Drift og vedlikehold
For å unngå "ildsjelfella" er det lurt å være tydelig på fordeling av ansvarsområder. En sansehagejournal og en driftsplan kan være gode verktøy som letter ansvarsfordelingen.
Mange har en eller flere ildsjeler som går i bresjen og som får til det utroligste. Dette er vel og bra, og disse ildsjelene må tas vare på. Samtidig er det essensielt at flere ansatte ansvarliggjøres i driften av hagene, og får den (dyrke)kompetansen de trenger for å kunne trives med ansvaret og kjenne mestring. Deleger derfor oppgaver og ansvar mellom de ansatte allerede i prosjektplanen, og involver gjerne også brukerne av hagen. Husk å gi nødvendig opplæring.
Etabler en sansehagejournal
Etabler en sansehagejournal
En fysisk sansehagejournal er en mellomting mellom en kalender, en notatbok og en dagbok, der en kan dokumentere arbeidet som gjøres i sansehagen. Den kan inneholde plantegninger og prosjektplan, men det viktigste er god plass til notering av arbeidet som utføres i de enkelte sesongene. På denne måten får vi oversikt over hva som er plantet og sådd, når og hvor, og hva som må følges opp. Det kan være uvurderlig med tanke på sykemeldinger og frafall i ressursgruppa som har særlig ansvar for å følge opp hagen, og kan være en stor hjelp med tanke på videre delegering av arbeid.
Heng opp en driftsplan
Heng opp en driftsplan
En driftsplan som henger på veggen med beskrivelse over oppgaver som skal gjøres i de ulike sesongene, kan være nyttig og kan være et supplement eller et alternativ til en sansehagejournal.
Dugnadskalender
Dugnadskalender
Sett opp en dugnadskalender og kall inn i god tid. Det kan kalles inn til dugnad én eller flere ganger per sesong. Inkluder beboere, ansatte, pårørende, frivilligheten, foreninger og lokale hagelag og lokalsamfunnet generelt. Kanskje kan dere få hjelp av lokal barnehage, eller skole?
Ulike samarbeidsmodeller for sansehagen
Mange sansehager inngår gode samarbeid med andre i nærområdet, for å lette på vedlikeholdsbøren, for å stimulere aktiv bruk av hagene og fordi det bidrar med gjensidig hygge og nytte. Noen samarbeider med lokale barnehager og/eller skoler med egen skolehage som kan bidra med dyrkekompetanse, andre med barnehager og/eller skoler uten egen skolehage som vil samarbeide om å drifte deres hage. Andre mulige samarbeidspartnere i nærmiljøet er lokale folkehelseforeninger, frivillige foreninger som Røde Kors, Lions og Bygdekvinnelaget, samt lokale hagelag og frøsamlerforeninger. Samarbeid med lokale lavterskel soningstilbud er også en mulighet.