7. Kom i gang med dyrking i sansehagen

Pallekarm, krukker og plantekasser

Dersom deres utgangspunkt for sansehagen er en asfaltert gårdsplass, eller en gressplen dere ikke kan eller vil grave i, kan sansehagen anlegges i pallekarmer, krukker og plantekasser med og uten bunn (høybed). Aller helst plasseres plantekassene i direkte kontakt med jord og økosystemet under bakken. Det gir god drenering og beskytter mot uttørking. Husk drenering under, eller på siden av kassene, og stadig påfyll av jord og organisk materiale.

Plantekasser og høybed

Plantekasser rommer mye jord og holder dermed godt på fuktigheten. Forskjellen på plantekasser og høybed, er at høybed har direkte jordkontakt med bakken under, og således ingen bunn. Dette gir god kontakt med jordlivet og er svært gunstig.

Anbefalinger for størrelse og volum

Store og dype kasser som rommer mest mulig jord.
Minimum 40 cm dype.
Minst en meter i bredde, men ikke over ca. 1,2 meter, slik at det er mulig å nå midten av kassa.
Gjerne lange kasser på 3-4 meter.

Materialvalg

Trevirke som malmfuru og kebony (unngå impregnert treverk som kan inneholde miljøgifter).
Cortenstål.
Stein (f.eks. Gabionbed).

Tips: Gjør et søk på: sneglekantsett til høybed, så får du opp aktuelle leverandører.

Krukker og potter

For å lykkes med dyrking og krukker og potter, gjelder det å velge rett størrelse og materiale. Da kan vi skape en bugnende følelse også på små arealer.

Anbefalinger for størrelse, materialevalg og bruk

Velg store nok krukker, så de ikke tørker ut så lett, og så planterøttene får plass til å utvikle seg.
Unngå plast, som lett gir overoppheting og triste planter.
Sørg for at det er dreneringshull i bunnen.
Fyll bunnen med drenerende materiale som potteskår, grus eller lignende, og gjerne et lag med fiberduk over dette, før du fyller på jord i pottene.
Ikke la krukkejorda tørke helt opp, sørg heller for jevn fuktighet.

Opparbeiding av bed og dyrkingsareal på gressplen

For den som er så heldig å ha tilgang på en åkerlapp, eller en gressplen, kan deler av sansehagen anlegges direkte på friland. Om dere for eksempel tenker å ha en egen kjøkkenhage som del av sansehagen, eller kanskje busker eller et blomsterfelt, er dette en løsning som egner seg svært godt. For å anlegge et bed, er en gressplen et kjempegodt utgangspunkt. Det er en del jobb involvert, men dere trenger kun å gjøre dette én gang. Ved å opparbeide et bed på denne måten trenger dere hverken å gå til innkjøp av pallekarmer, plantekasser eller jord, så dette er en svært økonomisk måte å anlegge en sansehage på.

Slik går du til verks:

Når du har bestemt deg for hvor du vil anlegge et bed, fjernes torven med en skarp spade. Fjern stein, torv og luk godt vekk alt ugras. Bruk et greip til å løsne jorden (den skal helst ikke vendes, da dette forstyrrer mikrolivet i jorden). Ta vare på jord og torv du spar vekk i ei trillebår. Planlegg ganger eller stier mellom bedene og fyll dem gjerne med grov flis. Om ønskelig kan bedene rammes inn med steiner, planker, eller cortenstål. Det finnes også sneglekanter, eller skinner, som kan hindre kålplantene i å bli spist opp den første natta etter utplanting (til en viss grad).

Når bedene er klare, kan dere anlegge et fargerikt blomsterfelt, eller lage rader til gulrøtter, reddiker, kål, urter, stauder, tulipaner eller hva dere måtte ønske. Dere kan også plante ut småplanter dere har alet opp inne. Om dere ikke er sikker på om dere har fått fjernet alt ugras, kan slike småplanter klare seg svært godt likevel.

Tips: Om en har en gressplen en ønsker å benytte til matauk, men vil unngå graving, kan potetsettemetoden være et godt sted å starte. Alt du trenger er settepoteter og litt avispapir!

Potetsettemetoden hos Oslo Kommunale Skolehager

Hvilke planter skal vi velge og hvorfor?

Når vi planlegger hva som skal blomstre og gro i hagen, er det kun fantasien som setter grenser. Det kan likevel lønne seg å reflektere litt rundt om hva slags visjon vi har for hagen. Er det viktigste en fargesprakende, vakker hage? En mest mulig vedlikeholdsfri hage? Vil vi inkludere urter og spiselige vekster, og kanskje en bærbusk eller to?

Hva du bør tenke på:

Velg blant ulike stauder, blomster, busker og trær som trives i den klimasonen dere befinner dere i. Planter som er naturlig tilhørende, er tilpasset vekstvilkårene, ofte motstandsdyktige mot skadegjørere og får mindre problemer med ugras. Unngå rødlistede arter.
Det kan være lurt å velge lite vedlikeholdskrevende vekster, som stauder og bærbusker, dersom dere har begrenset med tid til å følge opp hagen. Velg gjerne blant stedegne sorter og tradisjonsrike kulturplanter. Ved å velge sorter som greier vinteren uten tildekking, minimerer vi arbeidsmengden.
Variasjon er fint, og tenk gjerne at noe skal blomstre eller gi en sanseopplevelse i enhver årstid. Vintergrønne varianter gir hygge også om vinteren.
Unngå alltid giftige planter og bær i hager der barn og personer med kognitive utfordringer oppholder seg, som barlind, buksbom, gullregn, lupin, kristtorn og prydbønne. Torner og stikkende, sviende eller ubehagsfremkallende vekster bør også unngås.
Velg planter som tiltrekker sommerfugler, bier og fugleliv. Klatreplanter og vegghengende blomster utnytter begrensede arealer.
En gressplen kan bli til en vakker blomstereng som inviterer det summende biomangfoldet inn i hagen. Det krever en innsats å etablere, men når den først er i gang, krever den svært lite vedlikehold. En runde med gressklipperen eller ljåen en gang på sensommeren skulle holde.

Forslag til ettårige planter og grønnsaker:

sukkererter
ringblomst
blomkarse
solsikke
gulrot
salat
potet
gresskar
alle slags bønner

Forslag til urter, stauder og flerårige vekster:

løkblomster som krokus, påskeliljer og allium (tidlig blomstrende)
mynte (i egen krukke, så den ikke tar «helt over»)
sitronmelisse
gressløk
lavendel
astilbe
hosta
gulknapp
bregner
daglilje
rabarbra
jordbær
høstormedrue (sentblomstrende)
trebladgillenia (sentblomstrende)
oktoberbergknapp/St.Hansurt (sentblomstrende)
hjortetrøst (sentblomstrende)

Planter og elementer som stimulerer sansene

Sansehagen har potensiale til å stimulere alle sansene våre, hvilket kan bidra med forbedring av livskvalitet, økt trygghet og fysisk helse. Farger og blomster stimulerer synet og vekker minner. Fuglesang, vind og rennende vann stimulerer hørselen og bidrar til mindre uro og angst. Urter, blomster og andre spiselige vekster stimulerer lukt- og smakssansen, øker matlysten. Forskjellige overflater stimulerer den taktile sansen, mens bevegelse på ujevnt underlag trener balansen. Dagslys og frisk luft gir mer stabil døgnrytme og bedrer søvn.

Synssansen

blomstrende busker
blomstrende trær (kirsebærtre)
sterke farger: blomster, busker og trær (blodlønn)
kunst, vannspeil
kontraster

Vi kan legge til rette for at det er noe å se på hele året ved å plante tidligblomstrende arter:

løkplanter (krokus og snøklokker, påske- og pinseliljer, tulipaner)
selje (også bra for insekter)
rosenkvede
frukttrær

Vintergrønt:

gran
furu
laurbærhegg
rhododendron

Planter som blir fine som tørre/avblomstrede:

Klatrehortensia
Høstanemone
Akeleie
Kardeborre
Ryllik
Bøk/agnbøk (også bra på lyd)
Purre, grønnkål og rosenkål som kan stå langt utover høsten
Evighetsblomst/stråblomst (høstes inn i løpet av sommer og høst)
Prydgress

Spiselige planter med ulike farger og former, mønstre og størrelser:

Bønner (også klatrebønner, prydbønner), sukkererter (slynger seg og vokser oppover)
Grønnkål (krusete og stabil)
Plukksalat og ruccola (lav og «teppedannende»)
Knutekål (festlig form)
Reddik (lav vekst, eller høy og tynn i blomst – skulpene er også spiselige og gode)
Gulrot (tynnflikete)
Squash og gresskar (lav og kraftig)
Spiselige blomster: ringblomst, blomkarse, agurkurt, kornblomst, appelsintagetes

Planter som tiltrekker insekter:

Sommerfuglbusk
Honningurt
gulknapp (rødknapp, blåknapp)
Lammeøre
Blåklokke
Fennikel (i blomst)
Solsikke
Kuletistel
Brennesle
Tiriltunge

Hørselssansen

raslende siv, gressplanter, bambus og trær
rennende vann
fuglekvitter
vindspill
trær (raslende løv, knirking)
Fuglekasser og fuglematere
Planter med nektar og frø som fugler liker (tistel, solhatt, solsikke)
Enkel fontene/vannelement
Bålpanne e.l.

Smakssansen

Grønnsaker, f.eks. sukkererter, purre og løk, grønnkål, knutekål, kålrot, gulrot, reddik, nepe, potet
Frukt og bær (solbær og rips, stikkelsbær, bringebær, epler, plommer, kirsebær...)
spiselige blomster som appelsintagetes, fennikel, blomkarse, anisisop, agurkurt
Andre flerårige spiselige, som rabarbra, luftløk og månedsjordbær
Urter
Nyper

Luktesansen

Busker og flerårige planter med god og kjent lukt, som roser, pioner, syrin og kaprifol, rogn, hegg og svarthyll
Ettårige duftende blomster, som greske levkøyer, lukterter
Solbær
Duftpelargonia
Urter (også smak), f.eks. gressløk og andre flerårige løk, mynte, rosmarin, lavendel, bergmynte (oregano), timian, karve, dill, persille, løpstikke, bjørnerot, sitronmelisse
Elementer i treverk, tjæret tre
Bål
Kompost

Den taktile sansen

planter med myke blader, som lammeøre, salvie og filtkongslys
planter med pigger og tagger, som roser, stikler, bringebær, bjørnebær, gran og furu
planter som er ru, som valurt (steril type), sommersolhatt (Rudbeckia), sitronmelisse og agurkurt
planter med glatte blader/plantedeler, som bøk og lønn, hodekål, løk og sukkererter
Trær med ulik tekstur på stamme, løv og bar, kongler, knudrete stammer og greiner
strå, kornaks og ulike prydgress
Andre elementer med ulik tekstur (benker, gjerder, håndløpere, underlag, avrundede steiner som ligger et varmt sted og blir solvarme og gode å ta på, vann)

Samplanting

Samplanting er når man setter sammen forskjellige planter, nyttevekster, trær og blomster, for å skape mangfold. Det kan også dreie seg om strategisk samplanting av ulike ettårige planter, som blir sterkere og mer robuste når de står sammen. Dette etterligner naturens økosystemer, der planter vokser i fellesskap. Dette er det motsatte av monokultur, og har mange fordeler. Det handler om å styrke økosystemet og plantehelsen både under og over bakken. Flerårige vekster med dype røtter bedrer vekstforholdene for ettårige vekster. Mange planter utfyller hverandre med tanke på behov for lys, næring og fuktighet når de samplantes og beskytter hverandre mot skadedyr. I økologisk hagebruk, der vi ikke bruker plantevernmidler, er samplanting et forebyggende tiltak vi kan gjøre for å bekjempe skadedyr. Dekker vi jorda med vekster, i form av enten grønnsaker, blomster eller grønngjødsling, beskytter vi dessuten jorda mot uttørking. Planter vi kun én art, er dette svært krevende for jorda, og vil på sikt føre til utarming av jorda og opphoping av skadegjørere og plantesykdommer.

Gode samplantingsvalg:

Aller helst bør vi plante ting fra forskjellige plantefamilier, med ulike næringsbehov, og som tiltrekker seg ulike typer skadedyr.

Løk, gulrot, salat og purre er en fin kvartett som trives sammen. Den skarpe løklukta holder gulrotflue litt på avstand. Skulle gulroten bli ødelagt av gulrotflua og sneglene ta salaten, vil likevel løken og purre stå igjen. Slik minimerer vi risikoen for å få ødelagt avlingen, da noe som regel vil klare seg, der andre må bukke under.
Ringblomst og åpne tagetes er fine samplantingsblomster, de er vakre og tiltrekker seg pollinatorer og andre nyttedyr. De skiller også ut stoffer via røttene som nematoder ikke liker. Derfor er det lurt å plante dem i nærheten av potetene, som er utsatt for skade fra nematoder. Ringblomsten er dessuten fin å bruke til salve eller spiselig pynt, og enkel å samle egne frø av.
Basilikum og tomat trives godt i hverandres selskap, og passer dessuten svært godt sammen på kjøkkenet. Persille og tomat, og potet og bondebønner er andre eksempler.
Blomkarse trekker til seg lus (og marihøner) og fører til at lusen heller etablerer seg på denne, i stedet for å gjøre skade på grønnsakene våre.
Squash, mais og bønner – «de tre søstrene» – mais plantes i bedet, klatrebønner klatrer på maisen og squash imellom som et bevarende jorddekke med sine store, skyggefulle blader. Sørg for at maisen er i god vekst før bønnene skal begynne å klatre, for de vokser ofte raskere enn mais. Suppler eventuelt med klatrestativer til bønnene.
Plant flerårige urter i enden av bedene for å utnytte plass og tiltrekke seg pollinatorer.
Unngå å samplante belgfrukter og løkplanter, da disse familiene ikke trives sammen. Det gjelder også prydløk som narcisser og allium.
Løk og rødbeter bør helst unngås samplantet.
Fennikel er en grønnsak som trives best alene (kanskje med unntak av salat).

For oss med snegler - Maria Berg Hestad

Hva med ugraset?

Der det er bar jord, vil ugras raskt etableres. Ugraset er ikke i seg selv nødvendigvis negativt, det dekker jorda og beskytter den mot uttørking, blant annet, og kan alltids lukes vekk. Når vi luker, river vi plantene opp med røttene, for å hindre ugrasplantene i å lage frø, som sprer ugraset.

Vi kan gjøre noen lure grep for å unngå for mye ugras. Her er noen tips for å redusere mengden:

Dekk til jorda med gressklipp, finhakket halm eller lignende, etter luking, når plantene du ønsker å ha der, har begynt å titte opp av jorda.
Luk før ugraset setter frø, mens ugressplantene fortsatt er små. Jo færre ugrasfrø i jorda, jo mindre ugras.
Lag en tydelig kant på bedet. Da ser dere lettere om noe er i ferd med å krype inn fra sidene.

Ugraset som dukker opp i bedet, forteller mye om tilstanden på jorda. Den gir oss verdifull informasjon om hva jorda har og trenger. Brennesle, for eksempel, vitner om god jord.

Hva gjør vi med ugras, når vi så har luket det bort?

Små planter som ikke har satt frø kan ligge igjen på jorda og tørke inn.
Større planter kan legges i komposten (uten røtter og frø).
Husk at ugraset kan være en ressurs på kjøkkenet. Den første brenneslen om våren blir svært god suppe eller stuing.
Brennesle som legges i vann noen uker, blir god gjødsel. Ligger den kun noen dager, kan du bruke den som lusemiddel.