8. Jord, gjødsel og kompost

Økologisk dyrking betyr å samarbeide med det naturlige mikrolivet i jorda. Matjord er en knapp ressurs, og derfor handler økologisk jordbruk om å ta best mulig vare på den jorda vi har.

Kjennetegn på god jord:

humusrik
full av liv (meitemark og annet mikroliv)
dufter gjerne friskt av eng eller løvskog
har en porøs struktur som holder godt på vannet (slik at det ikke blir stor avrenning)
Torvjord bør unngås, da den både er livløs og et lite miljøvennlig valg.

Jordforbedring

Det er nesten umulig å kjøpe skikkelig god jord, den må vi lage selv, med jordforbedring. Vi kan tilføre løv, gressklipp, finhakket halm, kompost, hageavfall, tang og tare eller annet organisk materiale for å forbedre jord. Dekk jorda til med organisk materiale om høsten når den siste avlingen er tatt opp, men gjerne også etter såing eller utplanting av stiklinger og småplanter, og fortsett gjennom hele sesongen. Det gir næring til jorda, samtidig som det begrenser ugras og fordampingen.

Vekstskifte som jordforbedringstiltak

Ved å bytte om på hvilke plantevekster vi dyrker på de ulike arealene vi har tilgjengelig, kan vi begrense plantesykdom, og bygge jordstruktur. De samme grønnsakene bør ikke dyrkes på samme sted, år etter år, men roteres i et vekstskifte. Eksempelvis kan vi bruke planter fra erteblomstfamilien til å bygge opp næringen i jorda, før vi planter næringskrevende vekster. Dette gjelder også pallekarmer og plantekasser. Unntaket er urter og flerårige vekster, som kan få beholde sin plass opptil flere år.

Hva er et vekstskifte - NLR

Gjødsling

Plantene får de næringsstoffene de trenger fra jorda i samspill med mikrolivet som bor i den. Når vi tilfører organisk gjødsel til jorda, som husdyrgjødsel og kompostert hageavfall, frigjør vi næringsstoffer til jorda over tid, i samspill med meitemarken og annet mikroliv. Dette bidrar til å gjøre jorda «levende», med god struktur og riktig næringsinnhold, slik at plantene våre trives der.

Hva slags gjødsel du velger, avhenger av hvilke ressurser du har tilgjengelig og hvor næringskrevende vekster du har.

Kompost

Kompost er omdannet organisk materiale og deles grovt inn i hovedkategoriene kaldkompost og varmkompost.

Kompostert hageavfall (kaldkompost)

Samle hageavfall som løv, rusk, små kvister og annet dødt plantemateriale og legg det i ranker på bakken, eller i en egen innhegning. Velg gjerne ut et skyggefullt sted, der du lett kommer til med trillebår. Begynn med et lag opphakket kvist, eller noe annet luftig, og tilfør komposten lagvis. Vend inn litt jord, for å la det hele komme i gang. Vend (tilfører luft) godt, og dekk til med en stoffduk/fiberduk/ullteppe før vinteren. Pass på at 1 del av hageavfallet er «brunt» (karbonholdig) og 2 deler er «grønt» (nitrogenholdig).

NB: Vi benytter fjorårets kompost i hagen, så det er lurt å tenke langsiktig og begynne planleggingen tidlig. Etter ca. 2 år med omdanning i ranke, vil du ha jord med «70 % mørk sjokolade-farge». Det betyr at jorda er ferdig omdannet og klar til bruk! Store biter kan plukkes ut og legges i komposten på nytt.

Kompostert husholdnings- og hageavfall (varmkompost)

Bruk en tett kompostbeholder som får temperaturen til å stige. Pass på å vende jevnlig, og tilføre sagflis, for å unngå problemer med fuktighet. Er temperaturen høy nok, kan til og med ugraset komposteres, ettersom ugrasfrøene dør i varmen.

NB: Husholdningsavfall som aske (små mengder), kaffegrut og knust eggeskall kan legges direkte på jorda, og kan bidra til å holde sneglene unna.

Bokashi

Bokashi er en øst-asiatisk teknikk som fermenterer husholdningsavfallet ditt ved hjelp av anaerobe prosesser og tilføring av bokashistrø. Det er en god måte å utnytte skrell og annet matavfall på, som ellers ville gått i matavfallet.

Husdyrgjødsel

Husdyrgjødsel er gjødsel som består av ekskrementer og urin fra husdyr og inneholder mange viktige plantenæringstoffer.

Kompostert kugjødsel

(eller sauemøkk)
til mindre næringskrevende planter

Pelletert hønsemøkk

til mer næringskrevende planter

Andre gjødslingsressurser

Vi kan gjerne ta i bruk ressursene vi har tilgjengelig i vårt eget lokalmiljø, og supplere med grønngjødsling ved behov.

Tang og tare

Bor du ved kysten, kan du samle tang og tare, skylle den grundig med hageslangen for å redusere saltinnholdet, og la det tørke på bakken i noen uker før du anvender som jordforbedring

Brenneslevann

Bruk blader av brennesle som ikke har gått i stokk (men la noe stå igjen til neslesommerfuglen). Legg i en beholder med lokk, fyll med vann og legg en stein på toppen, så dyr, barn og andre nysgjerrige holder seg unna. Etter 1-2 uker har du en illeluktende væske rik på nitrogen, kalium og fosfor og andre mikronæringsstoffer som du kan vanne ut 1:10 og gjødsle med etter vanning. Andre typer ugras uten frø kan også brukes.

Grønngjødsling med belgvekster og belgvekstblandinger

Belgvekster og belgvekstblandinger (kløver, erter, åkerbønner, raigras og honningurt) kan sås i den bare jorda tidlig om våren som forkultur der du skal plante næringskrevende grønnsaker eller planter, samt etter høsting, med hensikt å gjødsle jorda og forbedre jordstrukturen.