Hopp til innhold


Biomangfold fra gård til gaffel

Vi vil inspirere barn og unge til å verne om det biologiske mangfoldet. 

Ved å ta i bruk gamle kornsorter, rare poteter, og hardføre husdyrraser, vil vi verne dem for fremtida. Hvordan? Ved å spise dem så klart! 

Utviklingen av det moderne jordbruket har drastisk redusert det biologiske mangfoldet. Også den delen som er spiselig.

Mange lokalt tilpassede sorter av matplanter er gått ut av vanlig bruk i moderne jordbruk, og de er dermed blitt utrydningstruet eller har allerede gått tapt.  

Med midler fra Sparebankstiftelsen skal vi lage en kokebok, vi skal lage flotte plakater og undervisningsmateriell, og vi skal ta med barn og unge på gårdsbesøk.

Spis det. Ikke mist det.

Til tross for at vi idag har et mer variert kosthold og har tilgang til flere typer matvarerer enn det generasjonene før oss hadde, spiser vi hovedsakelig de samme planteslagene på global basis, nemlig mais, hvete, ris og soya. Vi dyrker ikke lenger mat som er tilpasset lokale, klimatiske forhold og årevis med målretta planteavl har gitt oss et begrenset antall sorter, som kan gi store avlinger ved rette betingelser. 

Moderne plantesorter er mye mer homogene enn før. Dette har lenge vært lønnsomt, men gjør oss mer sårbare for klimaendringene fordi mangfoldet av ulike sorter innenfor hvert planteslag og den genetiske variasjonen innenfor de enkelte plantesortene er sterkt redusert. 

En del lokale sorter er blitt bevart, ofte av ildsjeler som har gått mot strømmen. De har sett verdien av de lokalt tilpassede sortene og har fortsatt å dyrke, spise, selge og avle frø av de eksemplarene som gir best resultater lokalt. Slik er de blitt bevart.

Men skal bønder leve av å dyrke lokale matsorter, må de også bli spist. Derfor kan våre valg av mat bety noe utover oss selv.  Visste du at? 

I vår tid har vi utryddet mange arter. På samme måte som det er rødlistede dyrearter, finnes det utrydningstruede plantearter. 

Det genetiske mangfoldet i matplantene er selve livsgrunnlaget vårt på jorda, grunnlaget for matsikkerheten.  

Gamle sorter rommer større variasjon og et større genetisk mangfold enn moderne plantesorter. Derfor er de bedre rustet til å tilpasse seg klimaendringer. 

Men skal bønder leve av å dyrke lokale matsorter, må de også bli spist

Mangfoldet av matplanter har utviklet seg i samspill med naturen i ca. 12 000 år. Helt siden mennesker begynte å dyrke planter, har plantene tilpasset seg vekstforholdene på stedet de vokser.

Det samme gjelder husdyra våre, som Dølafeet, Raudkolla og andre truede urferaser. Visste du for eksempel at den gammalnorske sauen også kalles Steinaldersau og stammer fra de eldste sauerasene i Europa? 

Hva kan hver og en av oss gjøre? 

  • Oppsøk og kjøp produktene til bønder og produsenter som selger, dyrker og avler fram produkter av gamle kornsorter, husdyrrraser og sorter av frukt og grønnsaker
  • Utforsk mat du vanligvis ikke spiser og prøv å spise så mange forskjellige slag frukt og grønnsaker du kan på jevnlig basis
  • Spis lokal mat i sesong.
  • Spis noe som er utrydningstruet der du bor.
  • Lær deg mer om frø og frølagring, for eksempel hos KVANN – Norwegian Seed Savers.
  • Les om utrydningstruede matsorter. 
  • Oppsøk de som selger sjeldne sorter av korn, mel og bakverk, frukt og grønnsaker. 
  • Kjøp mat fra markedshager, andelslandbruk, Bondens marked og spør om det du vil kjøpe, er av en gammel sort.  
  • Kjøp eplesaft av gamle sorter.

Vil du ta vare på en sjelden matplantesort, er det beste du kan gjøre å spise den. Kjøper flere mat av lokale sorter, kan bønder dyrke mer av dem.  

 

Vil du gi oss større gjennomslag? Bli medlem og få vårt prisvinnende magasin Ren Mat i posten fire ganger i året.

Bli medlem

Ditt medlemskap gir oss større gjennomslagskraft. Vi jobber praktisk og politisk for:
  • Ren mat, uten sprøytemidler. Bra for helsa, miljøet og innsekter som bier.
  • Bedre vilkår for den norske bonden og alle som vil dyrke mer miljøvennlig.
  • At alle barn skal ha tilgang til en skolehage og gratis, sunn skolemat!
  • Å redde matjorda og naturen fra nedbygging og forurensing.
  • Bedre dyrevelferd, særlig for husdyr som ku, kylling og gris.

Sammen dyrker vi mulighetene!

 

Tilbake til toppen