Sansehage på lavbudsjett

En sansehage trenger ikke koste mye, ei heller i den daglige driften. Vi trenger hverken kjøpe alle frø, jord eller gjødsel hvert år. Til og med plantekasser, plantebrett og potter kan vi lage selv av rimelige materialer som gamle plankebiter og avispapir. Planlegger vi godt, kan vi spare mye penger. Godt for lommeboka, og godt for miljøet!

Sansehage på lavbudsjett

Lag din egen jord og din egen gjødsel

Ved å forbedre vår egen jord, trenger vi ikke å kjøpe ny, dyr jord hvert år. Næringsrik gjødsling til jorda vi har, sørger vi for selv med kompostering. Plantenæring kan vi lage selv av ugrasvann, og bokashivæske.

Lag din egen såjord

Såjord skal være lett, fiberrik og næringsfattig. Vi kan lage vår egen, prima såjord helt selv av høstens blader og løv:

Samle høstløv i en beholder.
La det brytes ned og komposteres.
Når løvet har blitt brutt ned, står du igjen med fiberrik jord som kan kjøres gjennom en sil (vi solder jorda).
Nå har du den perfekte såjord!

Gjødselskjema

I gjødselskjemaet til Skolehager i Norge, kan dere finne ut hvor mye gjødsel ulike vekster trenger. I kolonnene lengst til høyre viser skjema hvor mye overgjødsling ulike grønnsaker vil ha. Her kan dere velge mellom tre ulike overgjødslingstyper. Grønnsakene som er markert med rosa prikk er ekstra næringskrevende og vanskelige å få til uten overgjødsling.

Skjemaet finner du nederst på siden.

Lag din egen rhododendronjord

Planter som rhododendron, hortensia og astilbe trives best i litt sur jord. Det betyr ikke at du er nødt til å kjøpe «rhododendronjord» fra plantesenteret. Du kan gjøre hagejorda du allerede har, mer sur og humusrik ved å tilføre organisk materiale som brytes ned over tid. Tilfør bark i småbiter/flis, barnåler fra furu, løvkompost og litt sand til vanlig hagejord. Effekten kommer gradvis gjennom nedbryting, men plantene klarer seg i litt mindre sur jord en sesong, mens vi venter på effekten.

Avle dine egne frø

I tusenvis av år har bønder tatt sine egne frø, fra sine egne avlinger. Her i Norden har vi tatt vare på frø av planter som er tilpasset våre unike klimatiske og geografiske forhold. Når vi dyrker selv, er økologiske frø et godt valg, ettersom økologiske frø er dyrket frem for å trives i levende jord, og egner seg til å ta egne frø av. Økologiske frø er dessuten dyrket uten gift og uten bruk av kunstgjødsel, og bidrar til å opprettholde et frømangfold som fellesskapet kan dele fritt mellom seg. Alternativet er F1-hybrider, som er fremavlet på en måte som gjør at plantene ikke egner seg til å ta egne frø av. Selskapene som utvikler og selger disse frøene, har patentert dem, og kontrollerer mye av maten i verden. Noen typer frø som vi kaller sortsekte frø (åpenpollinerte) kan vi greie oss med å kjøpe det første året, dersom vi lærer oss å ta frø av egen avling. Kjøper du økologiske, sortsekte frø (ikke F1-hybrider) kan du gjenbruke frø fra dine beste avlinger år etter år, helt gratis. Selvpollinerende arter som tomat, bønner og erter er gode matplanter å starte med. Krysspollinerende planter som squash, kål og gulrot, krysser seg lett med andre arter og egner seg derfor dårligere.

Kanskje kan dere få låne deres første frø fra et frøbibliotek, eller en lokal frøsamlerforening i nærheten?

Testing av frøenes spireevne

Vi kan teste spireevnen til frøene vi tok i fjor, for å se om de er spiredyktige. Legg 10 frø i en liten krukke med fuktig tørkepapir eller bomull. Dersom de fleste frøene spirer, kan de trygt brukes i år også. Dersom 8 av 10 frø spirer, kan vi si at vi har 80 % spireevne.