Hopp til innhold
Ren Mat

Ren Mat podkast - graver dypere i matjorda

Gjennom ti episoder har Ren Mat rettet et undersøkende blikk mot råvarer, bønder, ildsjeler, produsenter og produkter som setter grønn hverdag og bærekraft i høysetet. 

I en tid der klimakampen krever nytenkning og omstilling, er det betimelig å stille seg spørsmålet om hvem som har definisjonsmakten i den offentlige samtalen om fremtiden for landbruk og matproduksjon. Redaksjonen bak medlemsmagasinet til Økologisk Norge, Ren Mat, ønsket å stikke fingeren i jorda og finne plass til nye stemmer.

Du finner podkasten «Ren Mat» der du hører på podkast, blant annet hos Apple Podcasts, Spotify, CastBox, Pocket Casts osv.

Denne siden vises ikke optimalt med nettleseren Safari. Du kan benytte linkene dersom direktekoblingen til Spotify ikke dukker opp. 

#1 - Gift i maten?

Kjemisk-syntetiske sprøytemidler er omdiskutert. Hva er det vi vet om helserisikoen ved å spise mat med rester av disse midlene? Hvordan blir de godkjent og hvorfor blir noen senere forbudt? Brukes det sprøytemidler i økologisk landbruk? Ernæringsfysiolog Inge Lindseth fra Økologisk Norge, som mener at kjemisk-syntetiske sprøytemidler kan være godkjent på feil grunnlag. Hør på Spotify her.

#2 - Landbruksrevolusjonisten

Hvordan kan det ha seg at vi aldri har produsert så mye mat som i dag, samtidig som vi har den laveste selvforsyningsgraden noensinne? Vi trenger store endringer i hva og hvordan vi produserer og omsetter mat i Norge, mener Svenn Arne Lie, som en av de største kritikerne av gjeldende landbrukspolitikk. Svenn Arne Lie er småbruker, statsviter og medforfatter av bøkene «En nasjon av kjøtthuer» og «Mellom bakkar og kjøttberg - oppskrift på en ny matpolitikk». Hør på Spotify her.

#3 - Hvorfor stinker norsk fisk?

For å bli fisker i dag må du punge ut med millioner for en fiskekvote. 50 prosent av fiskerettighetene er samlet på et fåtall hender, og fisken sendes rundt halve kloden for å bli bearbeidet før den shippes tilbake til Norge. Samtidig sitter kystbefolkningen på kaia og ser trålerne dure forbi. Are Einari Skau, som jobber med initiativet «Ta havet tilbake og jorda i bruk», hjelper oss å forstå litt mer av dramatikken langs kysten vår. Hør på Spotify her.

#4 – Klimavennlig mat med Mia Frogner

Mia Frogner er kjent for konseptet Green Bonanza og har gitt ut tre kokebøker med plantebaserte oppskrifter. Hun jobber til daglig som mat- og miljøsjef på Øyafestivalen, og er en ivrig formidler av matglede. Mia mener god, sunn og grønn mat ikke trenger å være så komplisert. Ren Mat snakker med henne om hvor det matengasjement kommer fra, hvordan det er å oppdra barn på vegansk kosthold, og hvilke tanker hun har om hvordan det norske landbruket og matsystemet kan møte klimautfordringen vi står overfor. Hør på Spotify her

#5 - Kræsjkurs i økologisk mat og landbruk

Hva har det å si for maten vi spiser at den er økologisk? Kan et økologisk kosthold redusere sykdomsrisiko? Kan et 100 % økologisk landbruk mette en verden med økende befolkning? Hva er forskjellene på det økologiske regelverket og økologisk ideologi?

Som ansatte i Økologisk Norge får Ren Mat masse spørsmål knyttet til hva økologisk mat og landbruk egentlig er! Derfor inviterte de inn Markus Brun Hustad og Inge Lindseth fra Økologisk Norge for å grille dem litt på mytene som florerer og gi oss et lite kræsjkurs i økomat og -landbruk. Hør på Spotify her.

#6 - Meieriet som gikk motstrøms

Da Tine la ned sitt meieri på Røros gikk tidligere ansatte sammen om å kjøpe det opp for å beholde både arbeidsplasser og lokal produksjon. Rørosmeieriet driver kompromissløst og regionbasert. De går i front med miljøvennlig innpakning og innovativ bruk av gamle oppskrifter. Hva er nøkkelen til suksesshistorien?

Meieribestyrer Trond Lund snakker om hvordan meieriet kan drive på en måte som er stikk motsatt av sentraliseringstrenden, om hva som skjedde ta tjukkmjølkskulturen deres plutselig døde, og hvorfor du aldri vil se en yoghurt med pasjonsfrukt fra Rørosmeieriet. Hør på Spotify her.

#7 - Ultrabearbeidet og ultrausunt?

Kjeks, snackbarer, frokostblandinger, ferdigmiddag – tilsynelatende vanlig mat kategoriseres som ultraprosessert eller ultrabearbeidet. Hele 60 prosent av oss handler slik mat hver dag, hva gjør dette med helsen vår? Mat handler ikke bare om næringsinnhold, men også hvordan den er laget, mener ernæringsbiolog Marit Zinöcker. Hun forteller om hvorfor det ikke er snilt å gi barn så mye is de vil, hva som skjedde da en gruppe mennesker ble satt til å spise råvarebasert i to uker og ultrabearbeidet de to neste – og hva med kjæledyra våre, er det greit å gi dem ferdigmat hver dag? Hør på Spotify her.

#8 - Andelslandbruk – dyrking på dugnad

Lav pris og høyt volum er gjensidig avhengige i dagens matproduksjon. Dagligvarebransje og matpolitikk stimulerer til standardisering. Men er det dette forbrukerne ønsker? Kanskje ikke. Alternative salgskanaler, som andelslandbruk, blir stadig mer populære. I dag er det 93 andelslandbruk fordelt på alle landets fylker, og stadig flere etableres.

Alexandra Devik i Økologisk Norge har jobbet med å etablere modellen i Norge gjennom andelslandbruksprosjekt. Hun forteller om hva andelslandbruk egentlig er, hvorfor modellen har tatt av, og hvorfor delt risiko er viktig i fremtidens jordbruk. Hør på Spotify her.

#9 - Dyrk framtida - skolehagenes comeback

De siste årene har barn over hele kloden streiket for en bedre fremtid. De sier tydelig ifra om at store ting må endres for at ikke verden skal gå under. Og kanskje har nettopp skolen selv et stort potensiale til å ruste barn og unge for fremtiden. Hva er egentlig bærekraftsundervisning i praksis? Og hva kan skolehagene bidra med i denne sammenhengen?

Annikken Jøssund jobber i Økologisk Norge med prosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge. Hun forteller om hvordan skolehagene, i tillegg til å skape matglede, kan lære barn å se de økologiske sammenhengene i naturen i praksis, slik at de skjønner hvor maten kommer fra. – I dag står skolehagene i en uforløst spagat mellom fortid og fremtid, og burde tas inn i vår samtid med stor kraft. Den sjansen kan vi ikke gå glipp av, mener Anniken. Hør på Spotify her.

#10 - Kvinner i landbruket – hvorfor så få?

Kvinner har historisk sett hatt usynlige, men viktige roller i landbruket; budeier, gardskoner og seterjenter. Arbeidsoppgavene var sentrale for gardsdriften, men bonderollen falt ofte på mannen. I dag har kvinner nådd topposisjoner i landbruket. Mange av de store organisasjonene har kvinner i ledelsen. Men på gølvet står det fortsatt ikke bra til – kvinnelige bønder utgjør bare 16 prosent. Hvorfor er det slik? Hvordan står det til med velferdsordningene til kvinnelige bønder? Og hvorfor blir den kvinnelige bonden omtalt som «den usynlige bonden?»

Panelsamtale med Karin Hovde, seniorrådgiver og nestleder ved Likestillingssenteret KUN, Stina Mehus, økologisk bonde på Eiketoppen gård og inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, Jorun Henriksen, styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og ordstyrer Hanne Linn Skogvang, redaktør i magasinet Fett. Hør på Spotify her.

Tilbake til toppen