Hopp til innhold


Fisk

I mange tusen år har nordmenn spist fisk og annen sjømat.

  • Hvorfor var tørrfisk en viktig handelsvare før i tiden?
  • Hvilke typer fisk har vi tradisjonelt spist i Norge?
  • Hvordan har fisken i havet det i dag?

Det var vanlig å bosette seg langs kysten, for å være i nærheten av sjømaten. Mange gårder drev med både fiske og jordbruk. Det var gjerne kvinner og barn som drev slike gårder, mens mennene var ute på fiske. Torsk og sild har vi spist mye av, men også ulike typer skjell, strandsnegler og laks. Forskere har funnet ordet gravlaks i skrifter som stammer helt tilbake til 1300-tallet.

Visste du at havet dekker 70 % av jordas overflate? Det er fremdeles veldig mye vi ikke vet om havet, og mange av de dypeste og mest avsidesliggende delene av havet er fremdeles ukjente for oss. Havet er hjem til et enormt mangfold av liv. Selv om vi har oppdaget flere hundre tusen ulike arter, tror noen forskere at det fremdeles er millioner av arter i havet som er uoppdaget.

Steinalderfolket i Norge drev med fiske både til sjøs, i ferskvann og i elver. En viktig matvare fra havet var østers, en type musling det er funnet store mengder av helt tilbake til steinalderen. Fiskekrokene var ofte laget av bein. Det er funnet fiskekroker av bein i Norge som er hele 9000 år gamle. I tillegg til snøre og fiskekrok, jaktet steinalderfolket på fisk med spyd.

I middelalderen bestemte kirken at folk skulle faste på bestemte dager og tider i løpet av året. Da var det ikke lov til å spise mat fra husdyr, som kjøtt, egg og melk. Men fisk var lov! Derfor begynte flere å spise fisk i Norge etter at kristendommen kom til landet (i perioden 850-1050 evt.)

I Norge spiser vi ikke bare fisk fra havet, vi har også mange innsjøer og elver med ferskvannsfisk. For lenge siden var det noen fisk som fant veien fra havet til sjøer inne i landet ved å svømme opp elver og bekker. Naturkatastrofer, flom og issmelting, førte også fisken til innsjøer. Forskere tror også at menneskene tidlig begynte å flytte fisk til innsjøer nærmere der de bodde. På den måten ble fisk spredt til vann i skogen og på fjellet.

Tørrfisk og klippfisk

Tørrfisk ble laget ved at en type torsk som heter skrei, ble hengt opp på trestokker ute i vinden til den var helt tørr. Tørrfisk kunne lagres lenge og sendes til land langt borte uten å bli ødelagt. Under middelalderen kom det kjøpmenn, kalt hansaforbundet, fra Tyskland til Bergen. De ville handle med tørrfisk. På den tiden hadde vi ikke nok korn i Norge, så tørrfisken ble ofte byttet mot korn fra andre land. Siden det var lite korn ble tørrfisken noen steder brukt som brød, og spist med smør på. Tørrfisken fikk snart konkurranse fra klippfisken, som blant annet ble sendt til Portugal og Spania der den ble kjent som bacalao.

Tørrfisk og klippfisk er ikke helt det samme, selv om begge deler er laget av tørket fisk. For å lage tørrfisk henges fersk fisk til tørk ute på stokker. Klippfisk blir delt opp og saltet før den blir tørket. Opprinnelig ble klippfisk tørket på klipper, derfor heter den klippfisk. Tørrfisk har tradisjonelt vært mer utbredt i Nord-Norge, mens klippfisken har vært utbredt på Vestlandet.

Sårbart liv i havet

De siste århundrene har vi tatt i bruk store båter og moderne utstyr, og derfor har vi også fått mye mer fisk enn vi gjorde før. Trålfiske, en metode der et stort garn sveiper over havbunnen og tar med alt på sin vei, gjør det mulig å fiske enorme mengder fisk. Samtidig ødelegger det leveområdene til fisk og andre havdyr. Forskere er redde for at havet i dag skal bli tømt for fisk fordi vi fisker for mye og mange fiskearter er truet.

Mye av fisken vi spiser i dag kommer fra oppdrettsanlegg, et slags bur i havet der mange fisk bor og lever tett i tett. Norge selger mye av denne fisken til utlandet. Selv om vi får mye fisk å selge på denne måten, skaper det også noen problemer. Oppdrettslaksens mat består av villfisk som er mat til andre, større fisker, og soya, en type plante som har reist med båt helt fra Brasil. Dyrking av soya gjør at verdifull regnskog blir hogget ned. Fordi fisken i burene bor veldig tett, får de ofte sykdommer. Det fører til at noen fisk ikke har det særlig bra. Anleggene forurenser også havet. Det hender også at laksen rømmer. Da blander den seg med vill laks. Den ville laksen er en truet fiskeart som blir enda mer sårbar når den blandes med oppdrettslaks.

Det kan være vanskelig å velge trygg og bærekraftig fisk til middag. Det finnes merker som viser hva som er bærekraftig, som ASC-merket, MSC-merket og Debios bærekraftsmerke. Du kan også sjekke WWF (en av verdens største miljøorganisasjoner) sin sjømatguide: wwf.no/sjømatguiden.

Hva betyr det:
Ferskvann: Vann i skog og fjell som ikke smaker salt, som vann fra havet. Det vannet vi drikker er ferskvann.
Gravlaks: En nordisk rett som består av rå laks som dekkes med salt, sukker og dill, før den legges i kjøleskap over flere dager. Før i tiden gravde man laksen ned i bakken, derfor heter retten gravlaks.
Hansaforbundet; En gruppe kjøpmenn som på reiste rundt i Nord-Europa i middelalderen for å selge varene sine. I Norge holdt de til i Bergen, og hadde kontroll over det meste av det vi solgte av tørrfisk til andre land gjennom store deler av middelalderen
Klippfisk: Fisk som saltes og deretter tørkes.
Middelalderen: Tidsperiode på 1000 år, fra rundt år 500 til år 1500.
Oppdrettsanlegg: Et slags bur i havet der mange fisk bor og lever tett.
Skrei: Skrei er navnet på torsken som vandrer fra Barentshavet til Nord-Norge for å legge eggene sine langs kysten.
Steinalderen: Fra rundt år 10 000 – 1800 fvt.
Steinalderfolk: Folk som levde i steinalderen.
Truet art: Et dyr, en plante eller annen organisme som står i fare for å bli utryddet fra naturen.
Tørrfisk: Fisk som tørkes på stokker.

Tilbake til toppen