Forvirret av Folkeopplysningen?

Hva er økologisk? spør «Folkeopplyserne», og så går de rett i baret og påstår at blåbær i skogen ikke kan være økologiske.

Hvis det er brukt sprøytemidler i skogen, er selvsagt ikke blåbærene økologiske. Men ellers kan både skogsblåbær og andre ville vekster være økologisk godkjente, forutsatt at det kan dokumenteres at vekstene kommer fra områder som ikke er tilført sprøytemidler eller kunstgjødsel.

Og dette er ikke siste gang dette programmet serverer «faktaopplysninger» som ikke stemmer.

Svaret gitt på forhånd

– Jeg har brukt flere uker på å orientere dem om den omfattende forskningen på området, uten at dette har gjort nevneverdig inntrykk, sier daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, Regine Andersen. Produsentene velger de opplysningene som passer best med profilen de har valgt for programmet. Selv om jeg presenterte mye av forskningen under våre mer enn tre timer lange opptak, tok de ikke med sentrale klipp der jeg presenterte kjerneargumenter og referanser. Da kan man ikke vente annet, konkluderer Andersen.

Les mer om det som ikke kom fram i programmet i vår oppsummering her:

Brukes det sprøytemidler i økologisk matproduksjon?

I utgangspunktet brukes det ikke sprøytemidler i økologisk produksjon. I stedet arbeides det med forebyggende metoder for å unngå alvorlige angrep av sykdom og skadegjørere. Mange av disse metodene er etter hvert blitt tatt i bruk også i det konvensjonelle landbruket.

Bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler er forbudt i økologisk produksjon, men det er behov for et fåtall naturlige plantevernmidler for å bekjempe spesielle skadedyr eller plantesykdommer i særskilte tilfeller når forebyggende tiltak ikke er tilstrekkelig. Disse midlene må godkjennes i EU etter bestemte prosedyrer og kriterier som ivaretar helse, miljø og dokumentert nødvendighet, og kun godkjente midler kan tillates brukt i økologisk produksjon. Ett av midlene som står på lista er såpe, og ikke alle produkter på lista er tillatt å bruke på matplanter.

Norge følger stort sett EUs liste, men kan gjøre visse tilpasninger. Midlene som kan tillates brukt i Norge, finnes på en egen liste som er svært kort. Den inneholder 21 salgspreparater, som er basert på et fåtall naturlige virkestoffer/organismer.

Hva er pyretrin?

Folkeopplysningen viser fram etiketten til et insektmiddel med pyretrin som selges i hagesentre til vanlige folk for hobbybruk i private hager.

Dette middelet står også på listen over naturpreparater som kan tillates brukt i økologisk produksjon dersom forebyggende tiltak har sviktet. Pyretrin er en planteekstrakt som selges i Norge kun som hobbypreparat, og det omsettes i gjennomsnitt ca 3 kg. virkestoff per år, i all hovedsak til  private hagebrukere. 

Mattilsynet har orientert om at middelet har vært brukt i et par tilfeller av økologisk fruktdyrking, der man har hatt særlig store utfordringer med bladlus.

Hobbypreparatet pyretrin er ikke klassifisert som helseskadelig, men i noen konsentrasjoner er det klassifisert som skadelig for vannlevende organismer og bier. Det forutsettes at middelet ikke brukes i nærhet av vann eller på blomstrende planter, og at det derfor ikke skal være farlig for disse organismene brukt på rett måte. Middelet brytes ned i løpet av få timer.

Lista over naturpreparater som kan tillates i økologisk produksjon er en «siste skanse» bøndene har hvis ingen andre tiltak nytter.

– Vi økorådgivere fraråder all bruk av slike stoffer, sier øko-rådgiver Thomas Holz i Norsk Landbruksrådgiving og viser til at økobønder får like gode resultater med å bruke bare rapsolje eller såpe.

Generelt er midlene som kan tillates til økologisk bruk, kjent fra naturen. De er svært skånsomme for miljø og helse og de brytes raskt ned. Men de er altså knapt er i bruk.

På Mattilsynets liste over lovlige midler som kan tillates i økologisk drift, er det ett pyretrinmiddel som er godkjent for yrkesbruk, altså for bønder. Dette middelet er ikke tillatt å bruke på matplanter, og det importeres ikke til Norge.

Er naturpreparater giftigere?

Folkeopplysningen gjør et stort poeng ut av forholdet mellom naturlige og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og forteller ganske riktig at det finnes mange stoffer i naturen som er svært giftige.

Det de unnlater å fortelle er at midlene som kan tillates brukt i økologisk drift skal gjennom et nåløye for å bli godkjent som vist over.

Generelt er midlene som kan tillates til økologisk bruk, kjent fra naturen. De er svært skånsomme for miljø og helse og de brytes langt raskere ned i naturen. Når det i tillegg er slik at disse midlene knapt er i bruk, blir Folkeopplysningens presentasjon ganske virkelighetsfjern.

Er det ingen forskjeller på rester av plantevernmidler mellom økologisk og konvensjonelle produkter?

I programmet gjøres det et stort poeng ut av 3 kilo virkestoff pyretrin per år til hagedyrkere. Det programmet ikke forteller, er at det til sammenligning selges nærmere 900 tonn sprøytemidler per år til konvensjonelt landbruk her i landet.

I programmet blir det påpekt at det finnes rester av plantevernmidler i både konvensjonell og økologisk mat. Det kan virke som om problemet er like stort for økologisk som for konvensjonell mat. Dette blir svært misvisende.

I norske konvensjonelle bær ble det i 2015 påvist rester av plantevernmidler i 87,9% av prøvene. Totalt ble det i fjor påvist rester i 35% av norske produkter, og i 58% av importvarer. Svært få av prøvene viste funn over gjeldende grenseverdier. Disse tallene er nokså stabile fra år til år.

Til sammenligning ble det i 2015 totalt funnet rester i kun 3 prøver av økologiske import-produkter. Ingen rester av sprøytemidler ble påvist i prøvene av norsk økologisk mat.

Mattilsynets årlige rapporter om rester av plantevernmidler finner du HER

Er ikke økologisk bedre for helsa?

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderte i 2014 med at det «basert på forskningen som finnes i dag, ikke er grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat.»

Oikos gikk gjennom rapporten og laget en oversikt over VKMs egne funn den gang rapporten ble lansert og sammenlignet hvordan økologisk og konvensjonell produksjon og mat ‘scorer’ for hvert område, utelukkende basert på VKM’ egen konklusjoner.

Oversikten viser at økologisk ‘scorer’ best på de aller fleste områdene VKM har undersøkt.

Les vår gjennomgang av alle funnene i VKM-rapporten her: Økologisk mat er best i test

En britisk metastudie fra 2015 publisert i British Journal of Nutrition, omtalt som Newcastle-rapporten, viser at det å velge økologisk gir deg omlag like mange antioksidanter som 1- 2 porsjoner frukt eller grønnsaker hver dag. Den viser og at man får i seg langt færre tungmetaller og at økologisk kjøtt og melk har større andeler omega 3.

Les saken vår om metaanlysen her: Klare fordeler med økologisk melk og kjøtt

Forskningen viser at økologisk mat har generelt mer næringsstoffer og bioaktive forbindelser. Økologiske grønnsaker, frukt og bær har høyere innhold av C-vitaminer og antioksidanter.

Det er høyere innhold av omega-3 og CLA fettsyrer i økologiske melke og kjøttprodukter. Økologiske poteter har lavere innhold av nitrat og mer tørrstoff og stivelse. Det er mindre helsefarlig sopp i økologisk korn.

Det finnes knapt sprøytemiddelrester i økologisk mat, og ikke mer enn det som kan forklares ved avdrift fra konvensjonelle gårder.

Kunstige tilsetningsstoffer er forbudt i økologisk mat.

Foreløpige studier på helseeffekter indikerer at økologisk mat kan ha gunstig effekt på immunforsvaret, på risiko for atopiske sykdommer, hormonbalanse, risiko for svangerskapsforgiftning og på aktivitetsnivå.

Blir økologiske dyr underfôra? Er dyrevelferden dårligere?

I programmet vises det til et eksempel der kalver og kyr som fikk økologisk fôr ikke utviklet seg godt nok og fikk en lavere vekt enn konvensjonelle kyr.

Dette er et typisk eksempel på hvordan Folkeopplysningen leter etter negative eksempler.

Eksempelet er fra 2009 og heller ikke representativt for sin tid. Etter å ha presentert eksempelet i en lengre sekvens i filmen, konkluderer Andreas Wahl at det var da, og slik er det ikke lenger.

Økologiske kyr i Norge nyter proteinrikt, godt fôr og gir kjøtt og melk av høy kvalitet.

Problemet i dette eksempelet var at kraftfôrleverandøren ikke kunne levere økologisk kraftfôr som var av god nok kvalitet. Da måtte kalvene selvsagt heller få ikke-økologisk fôr. Konsekvensen av det er at produktene ikke kan godkjennes som økologiske. Slik er regelverket.

Bonden la tilbake til vanlig melkeproduksjon, men driver fortsatt jorda etter økologiske prinsipper og kjøper økologisk mat i butikken. Les mer om dette hos Norsk Landbruksrådgiving.

I rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderes det med at standardene for dyrevelferd er høyere for økologiske besetninger. Det problematiseres likevel at utegang gjør økologiske dyr mer disponert for parasitter, bakterier og rovdyrangrep, og at dyra kan smitte hverandre om de får gå sammen.

Konklusjonen i rapporten blir dermed at samlet sett er ikke forskjellene så store mellom økologiske og konvensjonelle besetninger.

Faktum er at det ikke er påvist høyere sykdomsforekomster eller dødelighet i økologiske besetninger.

Siden programmet også insinuerer at økologiregelverket hindrer adekvat behandling av syke dyr, gjengir vi her det som faktisk er gjeldende regler, Veileder B, punkt 4.7, side 29:

Når man bruker mulig disposisjon for parasitter og rovdyrangrep til å trekke ned de åpenbare fordelene økologiske dyr har av uteliv i frisk luft, tilrettelagt for artenes behov, da er det noe galt fatt. Særlig når de antatte problemene ikke en gang kan dokumenteres. Oikos har påpekt dette og andre forhold ved VKM-rapporten til Mattilsynet og Mattilsynet svarte at de forstår bekymringen og vil formidle aktivt fra VKM-rapporten.

Les mer: Mattilsynet forstår bekymringen.

På Matportalen.no skriver Mattilsynet:

«Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer i økologisk dyrehold er positivt for dyrenes velferd, men økologisk drift gir samtidig større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep. God kontroll på utearealet er derfor viktig for god dyrevelferd og dyrehelse.

Med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger, er det i hovedsak ikke funnet forskjell i forekomsten av sykdom hos dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger.»

Er ikke økologisk produksjon bedre for miljøet?

I Folkeopplysningen trekkes Apelsvollforsøkene fram som en sentral kilde for å dokumentere miljøeffekter av økologisk landbruk. Forsøkene er delfinansiert av kunstgjødselprodusenten Yara. Det vises til avrenning og utarming av jorda for å underbygge at økologisk produksjon ikke er mer miljøvennlig.

Eksempelet er utdatert av flere årsaker, framfor alt fordi forsøket er basert på metoder som knapt er i bruk i økologisk produksjon.

De såkalte Apelsvoll-forsøkene vakte stor debatt da resultater herfra ble publisert for ca sju år siden. Avdelingsleder i NIBIO og ansvarlig for forsøkene Audun Korsæth, som er med i Folkeopplysningen, sa selv følgende til forskning.no, etter mediastormen i 2009:

- Det var bare én økologisk driftsform som kom dårlig ut i dette forsøket, men det er også mange andre økologiske metoder som gjør det svært godt.

- Vi sammenliknet disse økologiske med en konvensjonell driftsform som er miljøvennlig. Dessuten er nitrogenavrenning bare én faktor når det gjelder miljøvennlighet, men det var nå den faktoren vi undersøkte i forsøket vårt.

Ny forskning fra Norsøk viser i stedet høyere Nitrogen-effektivitet på økologiske melkebruk. Denne forskningen er foreløpig upublisert. Les mer her: Mer effektivt N-kretsløp i økolandbruk

Økologisk er miljø- og klimavennlig på mange måter

Økologisk landbruk er miljøvennlig på den måten at det bidrar til å utvikle mer miljøvennlig praksis, som også kan tas i bruk av konvensjonelt landbruk. Dette kalles gjerne spydspissfunksjonen.

Den økologiske bonden utnytter gårdens egne ressurser og bruker mindre innkjøpte produksjonsmidler. Dette gir en bedre utnytting av næringsstoffene, men det gjenstår fortsatt forsknings- og utviklingsarbeid for å få etablert gode kretsløp for viktige næringsstoffer.

I sommer ble det publisert en litteraturstudie av Livsmedelverket i Sverige som blant annet tok for seg 57 vitenskaplige studier. Konklusjonen til forskerne var at det er veldig vanskelig å konkludere fordi man ikke klarer å skape rettferdige sammenligninger. Produksjonene er for ulike også mellom gårdene innen de ulike produksjonsformene.

For å sikre en god matjord for framtiden må man ty til metoder som sikrer rikt mikroliv, god molddannelse og bedre karbonbinding. Økologiske metoder og fravær av kunstgjødsel og plantevernmidler bidrar til dette.

Les her om hvordan vi ved å ta vare på jorda kan løse utfordringene knyttet til klima.

Kan økologisk produksjon fø verdens befolkning?

I programmet svarer Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO, nei til dette spørsmålet, og hevder at økologisk produksjon vil føre til naturrasering.

Økologiske metoder gir høyere avlinger i fattige land. Dette har en rekke internasjonale studier slått fast. FNs spesialrapportør for retten til mat har derfor anbefalt økologisk jordbruk som en viktig strategi mot sult.

På den andre siden har FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) alarmert om at 1/3 av verdens matjord er moderat til alvorlig skadet. Dagens jordbruksmetoder er viktigste årsak. Flere internasjonale studier viser at produktivitetsveksten er i ferd med å stagnere og gå ned i sentrale korndyrkingsområder i verden. Grunnen er intensiv drift over lengre tid.

FNs klimapanel slår fast at det intensive jordbruket ikke er robust til å tåle framtidens klimaendringer.

I vår del av verden har økologisk jordbruk fortsatt noe lavere avlinger per arealenhet. Men på sikt gir økologisk landbruk mer mat til verdens befolkning. Dette slår en fersk internasjonal forskningsrapport fast. Grunnen er blant annet at økologiske metoder tar vare på matjorda, bygger jordfruktbarhet og er mer robust mot klimaendringer.

Les mer og finn lenkene til forskningene om dette temaet her.

Les mer her om Apelsvollforsøket utdypet av forsker Audun Korsæth her. (Lagt til 12.10.16 fordi vi ønsker å være så balansert som mulig.)

Oikos - Økologisk Norge er arbeider for et bærekraftig landbruk og baserer sitt arbeid på prinsippene for økologisk produksjon.

Lyst å bli medlem?

Vi ønsker alle velkommen som medlemmer så vi kan jobbe enda sterkere for å legge press på myndigheter til at vi får bedre forskning på økologiske metoder og bedre betingelser for økologiske bønder og forbrukere.  I dag domineres den landbruksfaglige forskningen på konvensjonelle metoder. Bli medlem her

Denne teksten ble først publisert på www.oikos.no 21. september 2016