
Politikerne må komme på banen!
Kim Dahlstrøm byttet ut den blå dressen og jobb i Bærum med kjeledress og økologisk landbruk sammen med samboer Marianne Alm.
Kim Dahlstrøm byttet ut den blå dressen og jobb i Bærum med kjeledress og økologisk landbruk sammen med samboer Marianne Alm.
Ensidig konvensjonell kornproduksjon har blitt erstattet med økologisk korn, potet, grønnsaker, bær og kjøtt på Melhusgården Øvre. – Det langsiktige målet er kretsløp på egen gård, sier inspirasjonsbonde Astrid Sæther.
Kristoffer Svalastog Skinnes mener alle bønder kan ha nytte av å prøve ut regenerativt landbruk: Det har så mange positive effekter på jorda og for økosystemtjenester, som er gratis.
– Økologisk drift byr ikke på andre utfordringer enn konvensjonell. Vi må bare være litt mer i forkant og nytte de virkemidla vi har, mener #inspirasjonsbonde Ola Kaurstad i Vågå.
– En markedshage kan være et startpunkt for husdyrbønder som vurderer omlegging. Prøv deg litt fram, bli kjent kundene og få grønnsaker inn i vekstskiftet, sier René Cortis i Vesterålen.
– Naturen ordner det meste selv, vi skal igrunnen bare legge til rette, sier Per Arne Hoppestad i dette intervjuet. Han driver både økologisk og konvensjonell grønnsaksproduksjon i stor skala.
– Tida er mer moden nå, sier Kolbjørn Anda i Randaberg i Rogaland. – Jeg møter større forståelse for økodrifta nå, enn da jeg la om for 20 år sida.
– Å drive økologisk setter krav til agronomen. Når man begynner å få til vekstskifte og bedre avlinger er det artig, sier økobonde og landbruksrådgiver Anders Eggen.
– Tenk praktisk heller enn raske løsninger, sier Anne Katrine Jensen, økologisk melke- og kjøttprodusent. Hun satte opp stærkasser og ble kvitt problemer med larver som spiste opp grasrøtter.
– Alle bønder kan ha nytte av å se mulighetene i det en har, mener bonde Bodil Raustein i Randaberg. – Vår steinrike jord blir for eksempel tidlig varm.
– Mellomleddene i markedet er den største utfordringen, sier økobonde Runar Sørli fra Sarpsborg i Østfold. Han etterlyser mer «draiv», kreativitet og vilje, hos de som skal selge økobøndenes varer.
– Det var litt tilfeldig at eg byrja med økofrukt, seier #Inspirasjonsbonde Marianne Bøthun, – men eg har alltid vore interessert i økologisk og vart inspirert av sambygdingar med økodrift.
– Eg har inntrykk av at stadig fleire konvensjonelle gardar nyttar metoder frå det økologiske landbruket. Eg trur fleire kan ha glede av det, seier #Inspirasjonsbonde Kai Valbjør i Vågå.
– Det finnes ganske gode alternativer til å sprøyte, sier #Inspirasjonsbonde Audun Flåtten. På Lefsrød gård i Re kommune i Vestfold, har han 390 dekar med økologisk korn og åkerbønner.
– Økologisk drift er det eneste alternativet for meg. Det krever ikke mye ekstra, og jeg kan ha litt bedre samvittighet, sier birøkter Heidi Midtflå, fra Skotselv i Buskerud.
Faglig nysgjerrighet, markedsmulighet og godt nabosamarbeid var bakgrunnen for å starte omlegging til økologisk dyrking, forteller Jens Edvard Kase i dette intervjuet.
Raet ved Oslofjorden ble avsatt av innlandsisen for mer enn tolv tusen år siden. Vestvendt morenejord ned mot fjorden, dyrket i uminnelige tider, er perfekt til økologisk epledyrking.
– Fagkompetanse og godt faglig fellesskap er viktige faktorer for å lykkes, mener Einar Kiserud i Spydeberg. Han er økologisk melkebonde i hjertet av Østfold og satser på egendyrka proteinfôr.
Med 750 mål økologisk jord på Stange i Hedmark, er familien Narum klare med konklusjonen: Vekstskifte er avgjørende, kornavlingene blir bra og lønnsomheten er bedre med økologisk korn.
– Produksjonen må stå i forhold til ressursene på gården, sier Mats Hegg Jacobsen. På få år har han bygd opp en allsidig produksjon av økologisk mat langt mot nord.
De ville produsere noe godt og begynte med bringebær. Ti år etter leverer Eiketoppen gård et bredt mangfold av smakfulle råvarer til trofaste kunder.
– Teknologien hjelper oss å bli bedre agronomer, sier Aud Mari Folden. GPS-styring på traktor og redskap har gitt bedre ugraskontroll, mer effektivitet i arbeidet og bedre avlinger i gulrotproduksjonen.
– Intensivt vekstskifte og jorddekkevekster er verktøykassa jeg for min del bare såvidt har åpnet. Her er det mye å hente, sier Hellek Berge, Gvarv i Telemark, i dette intervjuet.
– Jeg ser på økologisk drift som en mulighet for å oppfylle min målsetting om bærekraftig forvaltning av gården, sier Per Boe Guren fra Rygge i Østfold i dette intervjuet.
– Det å ha eit godt samvit i høve forbrukarane når ein sel produkta, er ein av grunnane til at eg begynte med økologisk produksjon, seier #Inspirasjonsbonde Rolf Tore Djønne.
– Miljøhensynet og å bidra til rettferdig matproduksjon er sentrale aspekter for oss, sier geitebonde Marielle de Roos på Vestvågøy i Lofoten. Hun har sett hvor ødeleggende industrilandbruk kan være.
– Det gjør vondt hver gang jeg setter i gang sprøyta, sier Kjell Birger Frøyland. – Hvis vi ønsker å produsere mat i framtida, må vi legge om til økologisk.
– De vanlige kornslaga passet dårlig til økologisk dyrking, forteller Halfdan Lie Svalheim fra Kongsberg i dette intervjuet. Derfor gikk han over til å dyrke spelt, svedjerug og emmer.
– Jeg er opptatt av å produsere mat under det naturlige økosamspillet slik det er, uten tilførsel av kunstgjødsel og plantevernmidler, sier økogulrotdyrker Valborg Alhaug fra tradisjonsrike Hegsvold gård.
Med beitende sau og en helhetlig planlegging som verktøy, vil #Inspirasjonsbonde Anders Lerberg Kopstad på gården Toreshaugen på Ringerike rehabilitere jorda og vise vei for andre bønder.
– Kløverens enestående evne til nitrogenfiksering, er noe flere bønder burde benytte seg av, sier sauebonde Torild M. Skårdal. – Godt beite er bra, både for dyrene, klimaet og økonomien.
Det vart ikkje anbefalt å leggje om til økologisk dyrking, men eg hadde bestemt meg, seier fruktbonde Annhild Oma. Ho la om av omsyn til barna som leika i frukthagen.
Birøkt i Noreg har gode mogelegheiter til enkelt å leggje om til økologisk. #Inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT, Berge Borge, har drevet med økologisk birøkt i over 10 år.