Hopp til innhold
Den spiselige hagen

– Det ligger mye kunnskap og håndverk i dette

Siw Ørnhaug mener at den maten du dyrker selv alltid smaker bedre.
I hagen bygger hun sitt eget, spiselige prydparadis. 

Det er varm augustkveld i Oslo. På vei opp mot Kjelsås trekker en liten oase til seg mangt et forbipasserende blikk.

For her, i en liten hage, strekker grønne drueranker seg inn i en vegg av tomatplanter og Tomatillo. Videre løper jordbærplanter, hvitløk, isop og vinrute langs en hekk av nyperoser, et prydepletre og stauder i rosa og lilla. På motsatt side danner prydbønneplanter i rødt og grønt portal inn til pallekarmer fulle av kålvekster, minikiwi, potet, sukkererter og hjertesalat. 

Midt i det grønne står gartner og hageeier, Siw Ørnhaug og smiler mot sola.

Siw foretrekker den maten hun dyrker selv. – Jeg tror den er mer næringsrik enn det meste jeg kjøper i butikken. Ikke minst er det giftfritt og helt naturlig, sier hun. Her stående i skyggen fra sin egen prydbønneportal. Foto: Marit Lundby
Siw foretrekker den maten hun dyrker selv. – Jeg tror den er mer næringsrik enn det meste jeg kjøper i butikken. Ikke minst er det giftfritt og helt naturlig, sier hun. Her stående i skyggen fra sin egen prydbønneportal. Foto: Marit Lundby

Mat og pryd i kreativ samplanting

– Jeg synes det er utrolig kult med planter som ser ut til å høre hjemme i en klassisk hage og så viser det seg at de faktisk er spiselige. Det er også kult med rene matplanter som faktisk fungerer som prydplanter, forteller Siw, mens hun på bare føtter beveger seg mellom staudebedd og krydderurter.

Siden 2017 har hun jobbet for sin egen hagedrøm.

– Her ønsker jeg meg en spiselig prydhage, altså en blanding av mat- og prydvekster, der også matvekstene har en estetisk funksjon. Dette målet jobber jeg jevnt og trutt mot, mens jeg legger ned mye jobb i grunnarbeid med jordforbedring og oppal av små og store planter, sier hun.

Les mer om den regenerative kjøkkenhagen på renmat.no

Siw dyrker både rødløk, elefanthvitløk, pipleløk og luftløk (På bildet). – Luftløken er ekstremt enkel å formere med sine luftbårne babyløk, er lekrere enn pipeløken og har kraftigere grønt enn rødløken. Jeg holder den først og fremst for plantens rørformede blader, som kan klippes og spises, mens planten lager nye, forteller Siw. Foto: Marit Lundby
Siw dyrker både rødløk, elefanthvitløk, pipleløk og luftløk (På bildet). – Luftløken er ekstremt enkel å formere med sine luftbårne babyløk, er lekrere enn pipeløken og har kraftigere grønt enn rødløken. Jeg holder den først og fremst for plantens rørformede blader, som kan klippes og spises, mens planten lager nye, forteller Siw. Foto: Marit Lundby

Tomten Siw dyrker på dekker cirka 225 kvadratmeter, med til dels grunn og kompakt jord i en mild sone 4. Kreativ samplanting er et gjennomgangstema i hagen, og mye av dyrkingen handler om å tenke utenfor boksen når det gjelder hva slags planter som kan brukes hvordan.

Velger herdige planter

– Jeg velger stort sett forholdsvis herdige planter, både til mat og pryd. Men da denne tomta ble klar for dyrking hadde jeg ingen tanker om noe mer enn eple- og plommetrær, og kanskje noen bærbusker. Resten skulle være enklest mulig å vedlikeholde, smiler hun.

Men slik ble det altså ikke.

Solbruden "Moerheim Beauty" trekker til seg et yrende insektliv. Og i hagen til Siw er det tett mellom humler, bier og andre pollinatorer. Foto: Marit Lundby
Solbruden "Moerheim Beauty" trekker til seg et yrende insektliv. Og i hagen til Siw er det tett mellom humler, bier og andre pollinatorer. Foto: Marit Lundby

I dag dekker pallekarmer, staudebedd, bærbusker, krydderurter og klatreplanter det meste av plenen utenfor huset til Siw og samboeren. Siw ønsker å dyrke på naturens premisser, derfor er hagen hennes 100 prosent økologisk.

– For meg er det viktig å utnytte egenskaper og mekanismer i planter og jord, slik at plantene får det best mulig, uten at jeg tilfører kunstige ressurser. Det er kjedelig med snegler og rådyr og alle skadeinsektene, men det får stå sin prøve at vi konkurrerer om den samme maten. Det handler om å finne stadig bedre måter å gjøre det på. Inntil videre er det jordforbedring som er aller viktigst for meg, forteller hun.

Prioriterer jordlivet

Ettersom store deler av tomten består av grunn og kompakt jord, var det i begynnelsen vanskelig å få noe som helst til å vokse. Verken gresset eller hekkene dro noe særlig i vei. Derfor begynte Siw ganske tidlig å dyrke matvekster i pallekarmer.

– Men kjøpejord er sjelden særlig levende jord, og jeg ønsket best mulig naturlig jord, uten torv og uten kunstgjødsel. Kompost var løsningen, men i starten hadde jeg svært lite å kompostere. Jeg fikk litt hageavfall fra noen bekjente som jeg brukte både til jorddekke og kompoststarter. Så fikk jeg tak i kompostert kumøkk. Året etter prøvde jeg hestemøkk. Etterhvert oppdaget jeg flere kilder, som vekstmediet til østerssopproduksjonen til Gruten as, og jeg begynte å samle høstløv, forteller hun.

Foto: Marit Lundby
Foto: Marit Lundby
Tomat, drueranker og tomatillo danner en liten, grønn portal mellom hagen og huset til Siw. Foto: Marit Lundby
Tomat, drueranker og tomatillo danner en liten, grønn portal mellom hagen og huset til Siw. Foto: Marit Lundby

Men alt dette tok tid å kompostere, og mengdene var små. Derfor begynte Siw også med bokashi, slik at matavfallet til husholdningen også kunne gå i komposten.

– Nå er hagen endelig blitt så produktiv at min egen kompost monner. Likevel har jeg aller mest tro på prinsippet med "hügelbed", som denne sommeren har slått skikkelig til, etter at jeg begynte å anlegge det i fjor høst. Et veldig morsomt prosjekt basert på råtne tømmerstokker, kvist og kvast, gamle kålplanter, gressklipp, et tynt lag tredjerangs jord som jeg fikk gratis på finn og masse kumøkk - og et tykt lag halm på toppen. Og bedet beviser at de fleste planter kan gro i dødt plantemateriale, de er ikke veldig avhengige av mold som sådan, sier hun.  

Siw har også opparbeidet seg en liten plen, men den gjødsler hun ikke. 

– Jeg tillater hvitkløveren å ta over. Den tilfører den grunne og kompakte jorda ny næring og bryter den opp, og så er den en biemagnet. Men det blir nok ikke mye plen igjen på sikt, ler hun. 

– Jeg ønsker en spiselig prydhage, altså en blanding av mat- og prydvekster, der også matvekstene har en estetisk funksjon, forteller Siw. Foto: Marit Lundby
– Jeg ønsker en spiselig prydhage, altså en blanding av mat- og prydvekster, der også matvekstene har en estetisk funksjon, forteller Siw. Foto: Marit Lundby

Flere flerårige matvekster

Siw forteller at hun stadig jobber for å øke antallet av flerårige matvekster i hagen. De er mer herdige og krever mindre stell enn ettårige grønnsaker. Likevel, hvis hun skal trekke frem hva hun liker best å dyrke, så er tomat, squash og gresskar, hvitløk og sukkererter, stangbønner og masse krydderurter blant favorittene.

– Alle disse kan høstes fortløpende og gir sommermaten utrolig bra kvalitet. Det er så nydelig å gå ut en morgen eller ettermiddag og finne noe som kan hentes inn til akkurat det måltidet jeg lager nå, forteller Siw.

Hun syntes det er en stor tilfredsstillelse å være mindre avhengig av butikkjøp. 

Det gir en fin opplevelse av å være i takt med naturen og sesongen.

Hagen til Siw er full av spiselige vekster som også har stor prydverdi. Foto: Marit Lundby
Hagen til Siw er full av spiselige vekster som også har stor prydverdi. Foto: Marit Lundby

– Måltidene om sommeren og høsten preges av hva som er tilgjengelig i hagen og det gir en fin opplevelse av å være i takt med naturen og sesongen. Og vi er i hvert fall selvforsynte med syltetøy og frosne bær, sier hun og peker mot bærbuskene innerst i hagen.

Rips, solbær, plommer, aronia, stikkelsbær og bjørnebær, ramser hageeieren opp. 

Valgte vekk kontorlivet

Siw, som nå er i slutten av femtiårene, har egentlig jobbet store deler av livet som dataprogrammerer. Men med alderen merket hun i stadig større grad at lange og stillesittende kontordager ikke var bra verken for kropp eller sjel.

– Jeg savnet å leve et mer kroppslig liv, gjøre mer konkrete og kreative ting. Bruke hendene. Være ute. Så jeg bestemte meg for å gi meg selv muligheten til dette, før yrkeslivet mitt tok slutt. Derfor valgte jeg å begynne på gartnerlinja på Vea, Norges grønne fagskole på Moelv. Der lærte jeg mye om konvensjonell dyrking av matvekster, ved siden av prydvekstene jeg egentlig interesserte meg for, sier hun.

Det ligger mye kunnskap og håndverk i dette, og en ren glede over å kunne ting.

– Solsikker er mat for både mennesker og fugler. De lyser opp, gir høyde og struktur til hagen. Jeg synes de passer sammen med grønnsaker, derfor har jeg de i hagen min, sier Siw. Foto: Marit Lundby
– Solsikker er mat for både mennesker og fugler. De lyser opp, gir høyde og struktur til hagen. Jeg synes de passer sammen med grønnsaker, derfor har jeg de i hagen min, sier Siw. Foto: Marit Lundby

Og plutselig ble det gøy å prøve seg. Snart oppdaget Siw både permakultur, gravefri dyrking og skogehageprinsippene - og alle disse inspirerte henne til å bruke hagen som en arena for en mer naturnær livsførsel. I 2018 startet hun også sin egen lille gartnerbedrift, Gartner i farta. 

– Det ligger mye kunnskap og håndverk i dette. Og en ren glede over å kunne ting, sier hun og beveger seg mot hügelbedet, der hokkaidogresskar og squashplanter slynger seg mellom jordskokk, svartrot, rabarbra, artisjokk og løkblomster.

– Den egenproduserte maten smaker alltid bedre og jeg tror den er mer næringsrik enn det meste jeg kjøper i butikken. Ikke minst er det giftfritt og helt naturlig, smiler Siw.

Asparges funnet på Padda og brakt til Botanisk hage i Oslo. Der fikk Siw med seg sin egen plante hjem, da hun i 2017 hjalp til å renovere systembedet. Enn så lenge er planten litt i spedeste laget, men Siw håper å begynne innhøstingen til neste år. Foto: Marit Lundby
Asparges funnet på Padda og brakt til Botanisk hage i Oslo. Der fikk Siw med seg sin egen plante hjem, da hun i 2017 hjalp til å renovere systembedet. Enn så lenge er planten litt i spedeste laget, men Siw håper å begynne innhøstingen til neste år. Foto: Marit Lundby

SIWS TIPS TIL NYE HAGEDYRKERE:

– Begynn med å tenke grundig gjennom hva du har mest lyst til å kunne høste. Hva liker du best? Sjekk ut om du får det til på din dyrkearena, enten det er en balkong, krukker på en terrasse eller hage på bakkeplan eller en parsell.

– Ikke velg for mange planter i starten. Kjøp gjerne småplanter i første omgang og begynn å så frø etter hvert, dersom du ser at du har mulighet og lyst.

– Søk informasjon på internett – det ligger masse der. Sjekk for eksempel ut denne linken: http://urbandyrking.no/dyrking-for-dummies/

– Unngå bar jord. Dekk alltid til jorda der du dyrker. Markdekke hindrer både ugress og uttørking av jorda. Gressklipp er aller best, det tilfører næring og fungerer som gjødsling. Har du kompost kan du bruke det. Eller du kan legge på halm eller flis, men husk å gjødsle i tillegg.

– Hvis du har sultne rådyr i hagen så er det i alle fall en ting som virker: uvasket ull fra sau. Jeg har fått tak i uvasket «rumpeull» av villsau og hang ut dotter i hagen en gang på forsommeren. Det virket fra dag en. Men det er aldri godt å si om rådyrene venner seg til det når de blir sultne nok ut på høsten.

Bedre med egenprodusert mat

I den lune sensommerlufta på toppen av Oslo surrer humlene mellom agurkurt, asters og sommersar. Vill ruccola stikker opp både her og der. En trillebår full av gressklipp venter på neste oppgave. Men akkurat i kveld er det hviletid på Kjelsås. På terrassen har Siw satt seg godt til rette i en lenestol.

– Jeg synes alle bør dyrke noe av det de spiser selv, det er tilfredsstillende på så mange nivåer. Og så får man et forhold til hvor maten kommer fra, hvordan den er produsert og hva slags tilstand den faktisk er i. Det gir perspektiv til alt annet man får i seg, sier hun.

Jeg synes alle bør dyrke noe av det de spiser selv. Det er tilfredsstillende på så mange nivåer.

Siw er utdannet gartner, men har sett til andre inspirasjonskilder for det hun gjør i dag. Mye kunnskap finner hun gjennom bøker, Youtube, blogger og sosiale medier. - Det er svært mange flinke dyrkere som deler av sin kunnskap og erfaring. Så utvikler jeg min egen stil og ambisjon ut fra det, forteller hun. Foto: Marit Lundby
Siw er utdannet gartner, men har sett til andre inspirasjonskilder for det hun gjør i dag. Mye kunnskap finner hun gjennom bøker, Youtube, blogger og sosiale medier. - Det er svært mange flinke dyrkere som deler av sin kunnskap og erfaring. Så utvikler jeg min egen stil og ambisjon ut fra det, forteller hun. Foto: Marit Lundby

På sikt kommer har gartneren planer om et drivhus til mer varmekrevende planter. Nå bruker hun hver sesong til å finne ut hva som trives i kjøkkenhagen, og hva som blir den riktige balansen mellom dagligliv og muligheten til å dyrke sin egen mat.

– Det er faktisk veldig kult å kunne gå ut i hagen og plukke maten til akkurat det måltidet jeg holder på med. Det er også fint å kunne høste og lagre for den kalde årstiden. Alt som er hjemmeprodusert gir en god følelse, smiler hun.

Se alle videoene fra vårt skolehagekurs våren 2020:  
Skolehagekurs #1 Så frø i potter - gresskar og bønner 
Skolehagekurs #2 Potetsetting og hestebønner 
Skolehagekurs #3 - Vi sår gulrøtter og reddiker 
Skolehagekurs #4 Utplanting av småplanter 
Skolehagekurs #5 Summende skolehager

  Den spiselige hagen:

  • Økologisk Norges artikkelserie Den spiselige hagen skal formidle kunnskap og inspirere flere til å prøve og dyrke sin egen mat. Gjennom slike erfaringer og handlingsbåren kunnskap utvikler vi også bedre matberedskap. 
  • Økologisk Norge har lang tradisjon med å knytte sammen forbruker og bonde. Vi er en ideell organisasjon som er åpen for medlemmer fra alle ledd i verdikjeden.
Tilbake til toppen