Egne grønnsaker året rundt

Alle mennesker skulle hatt et drivhus, sier Andrew McMillion.

Med blikket følger han en pollentynget humle i det den letter fra gult blomsterdekke. En løvetann har funnet sin plass mellom fjellmelde, hvitløk og jordbærspinat.

– Vi har glemt hvordan det er å være en del av naturen. Nå er det på tide at mennesket senker tempoet, sier han. Blikket viker ikke fra humla der den fortsetter sin ferd over grønt hav av nyttevekster.

Selvforsynt med grønnsaker

Inne i sin 300 kvadratmeterstore veksttunnel, og i hagen utenfor, er Andrew i ferd med å gjøre naturen til en essensiell del av sitt eget og familiens liv.

– I dag er vi selvforsynt med en rekke grønnsaker hele ni måneder i året. I 2020 er målet mitt at vi skal dekke alle 12 måneder med selvdyrkede matvekster, smiler han og drar opp en villfaren kvekekvast fra en kasse med salat.

I 2020 er målet mitt at vi skal dekke alle 12 måneder med selvdyrkede matvekster.

Og i den bruktkjøpte veksttunellen er det plass til både humler, nyttevekster og grønnsaker av alle slag. Her dyrker den tidligere IT-konsulenten, nå øko-agroteknikeren, 30 sorter løk, en rekke amarantsorter, ekte lakris, salat, squash og gresskar, Japansk fjelllpante, løpstikke, fattigmannsginseng og tomatillo. For å nevne noen. Ute i hagen dyrker han blant annet flere sorter potet, frukt og bær. I tillegg produserer McMillion frø av flerårige nyttevekster for organisasjonen Kvann. 

Ville nærmere naturen

Da Andrew i 2006 flyttet til Oslo og Norge fikk han seg snart jobb i IT-bransjen og klatret deretter raskt i gradene. Som Key Account manager for noen av de største selskapene i verden følte han likevel stadig på at noe ikke var riktig. Og da sønnen Deen ble født bestemte Andrew og kona, Sana, seg for å flytte ut av Oslo. Paret ville nærmere naturen.

- Vi levde med for mye jobb, i en usunn og ubalansert verden. Det eneste som teller der er symboler, sier Andrew.

Derfor kjøpte paret i 2009 sitt eget, økologiske småbruk på Årnes i Viken.

– Vi ville gi sønnen vår en oppvekst i nærhet til naturen, samtidig ville vi gjerne bli mer selvstendige og dyrke våre egne grønnsaker, forteller han.

Ville forstå økologi

Og et par mil vekk fra Osloasfalten har Andrew funnet en ny hverdagsrytme.

– Jeg har lært av naturen gjennom konstant interaksjon, fordi det er noe helt annet å ta vare på - og være en del av - et økologisk system, enn kun å observere det. Jeg er opptatt av å inkorporere naturen i eget liv ved spise den, være i den og skape orden i det økosystemet som jeg er en del av, sier han.

Dyrker kun spiselige vekster

Som hovedregel planter og sår Andrew kun vekster han kan spise i hagen sin. Bevaring av artsmangfold er viktig.

– Vi har en ekstrem temperaturforskjell i nord, noe som gjør at vi kan dyrke veldig få planter. Derfor bør vi bruke og bevare de vekstene som faktisk har tilpasset seg dette klimaet. Dessverre utryddet den grønne revolusjonen mellom 70 og 80 prosent av kultivarmangfoldet vårt, men jeg jobber nå for å bevare og dyrke eldre sorter. Både fordi biologisk mangfold er viktig, men også fordi det er sorter som enklere lar seg dyrke i nord, forteller han.

McMillion sparer også frø fra alt som dyrkes i veksttunnelen. En reproduksjon han mener flere bør prioritere framover.

I pakt med naturen 

I hagen bruker Andrew ingen kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel. Istedenfor produserer han sin egen kompost, benytter seg av vekstskifte og er inspirert av permakulturmetoder og regenerativt landbruk.

Finn deg en vekst du liker godt og begynn med den. Så kan du sakte utvide kunnskapen til nye familier eller sorter.

– Når jeg dyrker baserer meg på plantefamilier. Jeg prøver å bli selvforsynt på en og en familie av gangen. Det er også mitt tips til de som ønsker å dyrke selv. Finn deg en vekst du liker godt og begynn med den. Så kan du sakte utvide kunnskapen til nye familier eller sorter, forteller han.

Så langt har Andrew spesialisert seg på Amarantfamilien, løkfamilien og en rekke medisinske nyttevekster. Av disse lager han blant annet te på fattigmannsginseng, som skal virke beroligende. I en pallekarm spirer ekte lakris. Andrew tror hans plante er en av få som overlever i veksttunnel i Norge.

Neste prosjekt han ønsker å fordype seg i er frukt og bær.

– Jeg har allerede epler, kirsebær, plomme og druer i sesong. Om høsten lager vi litervis med druesaft, i tillegg til at vi tørker og fryser mye av avlingen, smiler han.

En insektvennlig hage

For Andrew er biomangfold viktig. Derfor dyrker han også en rekke insektvennlige planter.

– Jeg forsøker å bygge hagen min slik at det blomstrer fra tidlig vår til sen høst. Fra snø til snø. Jo større variasjon du har av planter, jo flere hull vil du fylle i sesongen. I tillegg er det viktig å legge til rette for riktige pollinatorer. For eksempel trenger noen planter sommerfugler for pollinering, forteller han. 

Spiser mat i sesong

Og familien McMillion blir stadig mer selvforsynt. Det de ikke dyrker selv, bytter de til seg fra andre lokale produsenter. Tidlig om våren består dietten av store mengder fjellmelde, spinat, flerårige løkplanter, grønnkål, flerårig ruccola og løpstikke, mens de utover sommeren kan nyte godt av cirka 200 ulike sorter av tomat, physalis, chili, aubergine, bladbete, gulrot, melon, agurk, gresskar, squash, valnøtt, bær, stauder som Udo og asparges og en rekke medisinske planter og krydderurter. Blant annet.

Andrew tenker seg om.

– Samfunnet vårt er så avhengig av faktorer utenfra. Vi lever i en verden der 70 prosent av befolkningen ikke kjenner til økologi, men likevel spiser. Vi spiser intravenøst, dekker oss med masker når vi dyrker mat og forholder oss til exelark. Menneskene må i større grad bli en del av økologien. Vi må bidra som de viktige brikkene vi er, uten å ødelegge naturen.

– Hva er det beste med å dyrke sin egen mat?

– Det er å være en del av sitt økosystem og kunne leve i pakt med naturen, smiler han.