Nye funn av PFAS i blodet til nordmenn

Samtidig viser studien at dagens overvåking bare fanger opp en del av den totale eksponeringen for fluorholdige miljøgifter.

PFAS er en stor gruppe menneskeskapte fluorstoffer som brukes i alt fra industriprodukter og kjølegasser til sprøytegift, tekstiler, emballasje og medisiner. Stoffene brytes svært langsomt ned i naturen og kan hope seg opp i både miljøet og kroppen vår. Derfor omtales de ofte som «evighetskjemikalier». Flere PFAS er knyttet til alvorlige helseeffekter som hormonforstyrrelser, redusert immunforsvar, leverskader, påvirkning av fertilitet og økt kreftrisiko.

Nå viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Örebro universitet at norske blodprøver inneholder langt mer fluorholdige forbindelser enn det dagens målinger klarer å forklare. Funnene gir grunn til bekymring, og understreker behovet for å redusere eksponeringen fra maten og miljøet rundt oss.

Fant høye nivåer av TFA i alle blodprøvene

I studien ble det analysert blodprøver fra 143 personer i Oslo-området samlet inn i 2016 og 2017. Totalt ble 215 blodprøver undersøkt fordi flere av deltakerne leverte nye prøver etter noen uker. Forskerne analyserte prøvene for 64 ulike PFAS-forbindelser. 20 av stoffene ble påvist. Sju av dem ble funnet i alle prøvene. Det mest oppsiktsvekkende var at TFA hadde høyest konsentrasjon av alle stoffene som ble målt.

TFA er et svært lite og vannløselig PFAS-stoff som kan dannes når andre fluorholdige kjemikalier brytes ned i miljøet. Stoffet er tidligere funnet i blant annet drikkevann, vin, øl, frukt, juice og kornprodukter i Europa. Forskerne peker på at dette sannsynligvis betyr at mennesker utsettes for TFA kontinuerlig gjennom hverdagslige eksponeringskilder som mat og vann. Samtidig er kunnskapen om helseeffektene fortsatt begrenset. Det tyske miljøbyrået har nylig foreslått å klassifisere TFA som reproduksjonsskadelig etter studier som viste alvorlige fosterskader hos dyr. Dette gjør funnene ekstra alvorlige.

Studien tyder på at vi undervurderer PFAS-belastningen

Forskerne undersøkte ikke bare konkrete PFAS-stoffer. De målte også den totale mengden organisk fluor i blodet, altså summen av fluorholdige forbindelser i prøvene. Målet var å finne ut hvor mye av eksponeringen som faktisk forklares av de PFAS-stoffene man i dag overvåker.

Resultatene viste store kunnskapshull

Selv når forskerne målte hele 64 PFAS-forbindelser, klarte de bare å forklare deler av den totale mengden organisk fluor i blodet. I mange prøver sto store mengder fluor igjen som forskerne ikke kunne identifisere. Forskerne anslår at dagens biomonitorering bare fanger opp omtrent halvparten av menneskers totale eksponering for fluorholdige stoffer. Det betyr at mennesker trolig utsettes for langt flere PFAS og fluorstoffer enn det myndighetene i dag overvåker rutinemessig. Forskerne skriver selv at funnene viser et betydelig gap mellom PFAS som overvåkes og den totale kjemikaliebelastningen mennesker faktisk bærer på.

Mat er en viktig kilde til eksponering

Det finnes mange veier inn i kroppen for PFAS og andre fluorstoffer. Vi kan få dem i oss gjennom vann, støv, klær, emballasje, kosmetikk og forbrukerprodukter. Men mat er en av de viktigste eksponeringskildene. I den nye studien peker forskerne særlig på at TFA finnes i en rekke matvarer og drikkevarer som konsumeres daglig. Tidligere europeiske undersøkelser har funnet stoffet i blant annet vin, øl, te, juice, frukt, kornprodukter og drikkevann. Samtidig vet vi at rester av sprøytegift er en viktig kilde til fluorstoffer i miljøet. Flere fluorholdige sprøytegifter brytes ned til TFA i naturen. Dermed kan stoffet hope seg opp i jord, vann og matkjeder over tid.

Dette gjør landbruket og matproduksjonen til en viktig del av diskusjonen om hvordan vi skal redusere eksponeringen.

Økologisk mat er et føre-var-tiltak

Når vi vet at PFAS og andre fluorstoffer finnes i miljøet rundt oss, blir spørsmålet hvordan vi kan redusere belastningen mest mulig. Her er økologisk produksjon et viktig føre-var-tiltak. Økologisk landbruk forbyr bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Det betyr ikke at økologisk mat er helt fri for miljøgifter, fordi forurensning allerede finnes i jord, vann og luft. Men det betyr at man unngår en viktig kilde til nye rester av sprøytegift i maten og naturen. Internasjonal forskning har tidligere vist at mennesker som spiser mer økologisk mat ofte har lavere nivåer av sprøytegiftrester i kroppen. Hos barn har flere studier vist at nivåene av enkelte pesticider kan falle betydelig i løpet av få dager når kosten legges om til økologisk. Når stadig mer forskning viser at vi utsettes for en kompleks cocktail av fluorstoffer og andre miljøgifter, blir det enda viktigere å redusere den samlede eksponeringen der vi faktisk kan.

Barn og gravide er særlig sårbare

PFAS er ekstra bekymringsfulle fordi stoffene kan påvirke kroppen selv ved lave nivåer over tid. Barn er spesielt utsatte fordi kroppen og immunforsvaret fortsatt er under utvikling. De spiser også mer mat i forhold til kroppsvekt enn voksne.

FHI har tidligere vist at norske barn allerede har en rekke miljøgifter i kroppen. Nesten en tredjedel hadde nivåer av PFAS i blodet som overskred det som anses som helsemessig forsvarlig. I tillegg hadde nesten alle barna nivåer av bisfenol A over EFSAs grenseverdier. Når nye studier samtidig viser at vi trolig undervurderer den totale eksponeringen for fluorstoffer, understreker det behovet for sterkere føre-var-politikk.

Norge må redusere avhengigheten av PFAS

PFAS er ikke et problem som kan løses av enkeltforbrukere alene. Stoffene finnes allerede i store deler av miljøet, og mange av dem brytes nesten ikke ned. Derfor trengs politiske grep. Norge har sammen med fire andre europeiske land foreslått et bredt forbud mot PFAS i EU. Det er et viktig og nødvendig tiltak. Samtidig må vi redusere bruken av fluorholdige sprøytegifter og andre kilder som bidrar til at slike stoffer havner i naturen og maten vår.

Økt satsing på økologisk landbruk er en del av løsningen. Ikke fordi økologisk alene kan fjerne PFAS fra miljøet, men fordi det bidrar til å redusere tilførselen av nye syntetiske kjemikalier i jordbruket og matsystemet. Når forskerne nå finner at dagens målinger bare viser en del av den reelle eksponeringen, bør det være et tydelig varsko. Vi trenger mer kunnskap, strengere regulering og et matsystem som i større grad bygger på føre-var-prinsippet.