Flere viktige gjennomslag for økologisk landbruk i årets jordbruksoppgjør

Flere av forslagene vi løftet inn i forhandlingene er fulgt opp i den endelige avtalen. 

– Resultatet er kjempeviktig for det økologiske landbruket. Det å tette inntektsgapet er viktig for alle driftsformer, og vi er fornøyde med at avtalen er inngått, sier daglig leder Kari Marte Sjøvik. 

Et av de viktige gjennomslagene er at pristilskudd til økologisk grønt er økt.  Økologisk Norge har lenge advart om en sårbar økonomi i den økologiske grøntsektoren. Og skal vi klare å øke produksjonen trenger vi en bedre økonomi hos de som driver økologisk.   

– Økt pristilskudd til økologisk grønt er veldig viktig for å opprettholde norsk grønnsaksproduksjon og sikre at produsentene vi har i dag kan fortsette. Økonomien i grøntproduksjonen er presset, og uten målrettede virkemidler risikerer vi å miste viktig norsk produksjon, sier Sjøvik. 

– Skal flere spise norsk og økologisk grønt, må det også være mulig for bøndene å produsere det med økonomisk trygghet. Derfor er dette et viktig signal i årets oppgjør, sier Sjøvik. 

Viktig løft for økologisk melk 

Økologisk Norge trekker også fram økt pristilskudd til økologisk melk som et viktig grep. De siste årene har salget av økologisk melk økt, samtidig som markedet flere steder opplever mangel på råvare. 

– Økt pristilskudd på økologisk melk er svært viktig i en tid hvor vi faktisk har for lite økologisk melk i markedet. Skal vi sikre tilgang på norsk økomelk framover, må produsentene få bedre økonomi og større trygghet for å satse, sier Sjøvik. 

Styrker norsk økologisk kraftfôr og korn 

Innen korn og kraftfôr peker Økologisk Norge på flere viktige grep i avtalen. Organisasjonen har over tid løftet behovet for å styrke norsk produksjon av økologisk korn for å redusere importavhengigheten i kraftfôret. 

– Det er positivt at avtalen styrker norskprodusert økologisk dyrefôr og gir bedre økonomi for økologiske kornbønder. Her må vi bygge opp en sterkere norsk selvforsyning på økologisk korn og kraftfôr framover, sier Sjøvik. 

Hun viser til at avtalen både styrker prisnedskrivingen og følger opp arbeidet med infrastruktur og logistikk i verdikjeden for økologisk korn. 

– Dette er viktig fordi økologisk kornproduksjon har høyere kostnader og en mer sårbar logistikk enn den konvensjonelle produksjonen. Skal flere tørre å satse, må hele verdikjeden fungere bedre, sier hun. 

Fortsatt behov for sterkere omleggingsvirkemidler 

Samtidig understreker Økologisk Norge at det fortsatt vil være behov for sterkere virkemidler for å få flere produsenter til å legge om til økologisk drift. 

Organisasjonen har blant annet løftet behovet for sterkere karenstilskudd og økte arealtilskudd for å redusere risikoen i omleggingsfasen. 

– Det er flere viktige gjennomslag i årets avtale, og vi er glade for at økologisk landbruk løftes på flere områder. Samtidig må vi fortsette å styrke virkemidlene som gjør det tryggere å legge om dersom vi skal nå de nasjonale målene for økologisk produksjon, sier Sjøvik. 

Gjennomslag for markedshager 

Økologisk Norge er også svært fornøyd med at markedshager får et eget løft i årets avtale. Markedshager er småskala grønnsaksproduksjon med direkte salg til forbruker, og organisasjonen mener dette er en viktig inngang til økologisk drift. 

– Vi er veldig glade for at markedshager har fått et eget løft gjennom markedshagetilskuddet. Dette kan bli en viktig inngang til økologisk produksjon for flere produsenter framover, sier Sjøvik. 

Hun peker på at markedshager både bygger lokal matproduksjon, øker kunnskapen om økologisk landbruk og gjør det enklere å starte opp i mindre skala. Markedshagene er en viktig arena for å øke kompetansen om norsk grønnsaksproduksjon til forbrukeren, 

Landbrukets Økoløft styrkes 

Et annet viktig gjennomslag er økt støtte til Landbrukets Økoløft, som samler aktører i hele verdikjeden for å styrke økologisk produksjon og marked i Norge. 

– Vi er fornøyde med at både staten og landbruket ser at samarbeidsprosjektet Landbrukets Økoløft er viktig for å mobilisere flere bønder til å legge om til økologisk drift, sier Sjøvik. 

Hun mener satsingen viser at det er bred forståelse for behovet for samarbeid dersom Norge skal nå målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032.