Bøndene trenger trygghet til å velge økologisk

For første gang etter at Stortinget vedtok målet om 10 prosent økologisk areal, går vi inn i et oppgjør der tilsynelatende både politisk vilje og faglaga sine prioriteringer peker i samme retning. Både myndigheter og organisasjonene i landbruket har løftet økologisk produksjon tydeligere enn på lenge. Det gir grunn til optimisme.

Men optimismen forplikter.

For 2025 ble ikke året vi snudde utviklingen. Tvert imot fortsatte nedgangen i økologisk areal, til tross for at målet ligger fast og økostrategien er revidert. Det betyr at 2026 må bli året der vi går fra ambisjon til handling.

Det viktigste årets jordbruksforhandlinger kan gjøre, er å sende et klart signal til bønder over hele landet: Det er trygt å satse på økologisk drift.

Vi må sikre at de som allerede driver økologisk, får bedre forutsigbarhet.

I dag er det mange som vurderer om de skal legge om, men opplever risikoen som for stor. Skal vi nå nye bønder må vi øke insentivene. Det første året er svært sårbart økonomisk, og det vil være viktig å øke karenstilskuddet slik at overgangen blir litt enklere. Samtidig er det produsenter som allerede driver økologisk, som mangler forutsigbarhet og økonomisk trygghet til å fortsette. Begge deler må adresseres.

Derfor må årets oppgjør gi kraftige og målrettede insentiver. Det handler ikke bare om vilje, men om rammevilkår.

Økologisk Norge har i sitt innspill til faglaga pekt på behovet for å styrke økonomien i hele verdikjeden. For planteproduksjon foreslås blant annet økte arealtilskudd og økt pristilskudd for frukt, grønt og korn, nettopp for å redusere risikoen i produksjoner som i dag er sårbare. Dette er konkrete grep som kan få flere til å ta steget.

Vi må sikre at de som allerede driver økologisk, får bedre forutsigbarhet. I dag ser vi eksempler på at økologisk melk ikke blir benyttet fullt ut i et marked som etterspør råvaren, og at produsenter sitter med risikoen alene. Slik kan vi ikke ha det dersom vi mener alvor med å øke produksjonen over hele landet.

Det er også nødvendig å løfte blikket. Økologisk landbruk handler ikke bare om marked. Det har en viktig spydspissfunksjon i utviklingen av alt norsk landbruk. Erfaringer fra økologisk drift bidrar til kunnskap om jordhelse, plantevern uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og mer bærekraftige produksjonssystemer.

Økologisk produksjon har en verdi i seg selv, uavhengig av markedsandel og geografi.

Målet om 10 prosent økologisk areal er ikke symbolpolitikk. Det er et produksjonsmål som skal gjelde i hele landet. Da holder det ikke med gode intensjoner eller vedtak uten oppfølging. Det må nå følges opp med tydelige prioriteringer i jordbruksoppgjøret.

Dette handler også om beredskap og matsikkerhet. I en tid med økende usikkerhet, trenger vi et landbruk som er robust og variert. Økologisk produksjon er en viktig del av dette.

Det finnes med andre ord et bredt flertall som både ønsker og har bestilt en økning i økologisk produksjon. Nå gjenstår det viktigste: å levere på det.

Årets jordbruksforhandlinger er en test på om ambisjonene følges av handling. Lykkes vi, kan 2026 bli året vi endelig snur utviklingen. Mislykkes vi, risikerer vi at flere gir opp før de har begynt.

Signalet til bøndene må være tydelig: Vi vil ha dere med. Og det er mulig å satse på økologisk.

Teksten sto første gang på trykk i Nationen 21.april 2026