Hopp til innhold

Jordbruksforhandlingene

Riktig retning, men ikke nok til å nå målet

Økologisk Norge mener jordbrukets krav til årets forhandlinger inneholder flere positive grep for økologisk landbruk, men savner et tydelig løft i virkemidlene som får flere bønder til å legge om.

Økologisk Norge er særlig fornøyde med at jordbruket med kravet anerkjenner økologisk produksjon som en viktig spydspiss for et mer bærekraftig landbruk og ikke minst viktig for økt beredskap i tida framover. Dette er viktige stadfestelser som er viktig å løfte når det er et ønske om økt økologisk produksjon i tida framover.

Positivt med pristilskudd på økologisk grønt

Dersom vi skal nå 10% målet innen fristen 2032 trenger vi at både de som driver økologisk i dag fortsetter med økologisk produksjon, men vi trenger å få mange flere til å faktisk legge om til økologisk. Og den snuoperasjonen er vi redd ikke vil skje med årets krav.

– Det er positivt at det kommer økt pristilskudd til økologisk grønt. Det er en sårbar produksjon hvor økonomien har vært krevende over tid, så dette er et tiltak vi kan juble for, sier daglig leder i Økologisk Norge.

Hvor er de store insentivene til omlegging?

Samtidig peker Økologisk Norge på at flere av de viktigste virkemidlene for å nå målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032 uteblir.

– Vi er kanskje mest overrasket over at det ikke foreslås økninger i verken arealtilskudd eller husdyrtilskudd. Dette er tilskudd som er viktig for å anerkjenne at det er mer tidkrevende å produsere økologisk og som må kompenseres for.

Organisasjonen er særlig kritisk til at karenstilskuddet ikke styrkes.

Skuffet over manglende karenstilskudd

– Vi er spesielt skuffet over at karenstilskuddet ikke økes. Det er nettopp i den sårbare omleggingsfasen mange bønder kvier seg for å gå inn. Uten bedre støtte her, risikerer vi at færre tør å legge om til økologisk drift, sier hun.

Økologisk Norge er enig med jordbruket at det er viktig at økonomien må løftes for hele næringa. Og vi er enig i at en bedre økonomi i bunn også er viktig for en bonde som driver økologisk, men når forskjellene blir mindre vil insentivene for å legge om til økologisk drift redusert.

– Når inntekten i jordbruket løftes generelt, styrker det også økonomien til økobonden. Men det gir ikke økt insentiv til omlegging. Tvert imot kan forskjellen mellom økologisk og konvensjonell drift bli mindre, og dermed mindre motiverende å legge om, sier hun.

Flere gode enkeltgrep, men ikke nok

Økologisk Norge mener kravene inneholder flere gode enkeltgrep, blant annet tiltak for økologisk korn og kraftfôr, men etterlyser en tydeligere satsing på virkemidler som reduserer risikoen for produsentene.

– Det er flere tiltak som går i riktig retning, men samlet sett mangler det kraft. Skal vi nå målet om 10 prosent økologisk areal, må det sterkere økonomiske insentiver til enn det vi ser her, sier hun.

Hva er egentlig jordbruksforhandlingene?

 

Jordbruksforhandlingene i Norge er en årlig prosess der staten og jordbrukets faglag (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) forhandler med staten om rammene for jordbrukspolitikken, særlig knyttet til økonomiske overføringer og virkemidler i jordbruksavtalen. Alle partene er også i møter med andre aktører som gir sine innspill.

Økologisk Norge er den eneste organisasjonen som utelukkende gir innspill på økologisk mat og landbruk inn i jordbruksforhandlingene på vegne av alle sine medlemmer og økologiske produsenter i Norge.

Forhandlingsprosessen – jordbrukets krav

Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (også kalt faglaga) samkjører sine respektive krav, og prøver å bli enig om et felles krav, og leverer dette til staten i slutten av april. Det gir stor trygghet og tyngde for forhandlingsutvalget vårt å vite at kravet de har levert, og prioriteringene de kjemper om, er tuftet på innspill fra store deler av medlemsmassen. 

Statens tilbud

Når staten har mottatt kravet, vil de legge fram et tilbud innen cirka en uke.

Forhandlingene

Når staten har lagt fram sitt tilbud, vurderer faglaga om det er grunnlag for forhandlinger, og dersom det er det, kan selve jordbruksforhandlingene starte. Forhandlingene skal avsluttes senest 16. mai. Dersom jordbruket og staten kommer til enighet om en jordbruksavtale, legges den fram som en proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler proposisjonen rundt midten av juni.

Skulle partene ikke bli enige, blir det brudd i jordbruksforhandlingene. Da er det vanlig med aksjoner fra bønder rundt om i hele landet. I en slik situasjon er det  statens tilbud som blir sendt til Stortinget for behandling.

Ny jordbruksavtale

Behandlingen i Stortinget ender opp i et vedtak om en jordbruksavtale for 2026. Avtalen skal inneholde målpriser, økonomiske overføringer og andre tiltak som skal gi bøndene inntektsmuligheter og oppnå andre landbrukspolitiske mål i neste periode.

Tilbake til toppen