Hopp til innhold
Den spiselige hagen

– Ingenting gjør meg mer glad enn å se mennesker dyrke noe spiselig

Dennis Asbjørnsen vil spre dyrkeglede til hele Norge. 

I hagen til Dennis Asbjørnsen (22) spankulerer en liten gjeng hobbyhøns mellom brokkoli, potetplanter, skiferstein og pallekarmer.

- Det beste med å ha sin egen spiselige hage er at jeg kan gå ut terrassedøren og høste det jeg trenger til middag. Det er en luksus jeg unner alle, for det gjør noe med oss mennesker når vi dyrker vår egen mat, smiler han. 

Et spiselig mangfold

Og i hagen til Dennis kan nesten alt spises. Blomkål, tomater, grønnkål, løk, hvitløk, rødbeter, mynte, jordskokk, urter, frukttrær og bærbusker. I alt cirka 60 ulike sorter av spiselige vekster dekker det 350 kvadratmeterstore området, som Dennis de siste to årene har brukt all fritid på å fylle med grønne godsaker. 

– Å bevare humler og bier er også viktig for meg, derfor er hver centimeter i hagen brukt til noe jeg mener er nyttig - både for mennesker, insekter og andre dyr, sier han.

Hver centimeter i hagen er brukt til noe nyttig - både for mennesker, insekter og andre dyr.

I hagen til Dennis kan alt spises. Innimellom nyttevekstene vokser staudene, til glede for insekter og dyr. Foto: Dennis Asbjørnsen / spiselighage.no
I hagen til Dennis kan alt spises. Innimellom nyttevekstene vokser staudene, til glede for insekter og dyr. Foto: Dennis Asbjørnsen / spiselighage.no

Stauder, som pollinatorene elsker, har Dennis også mange av.

– De vokser alle veier. Under frukttrær og på baksiden av hagestua. Og alle staudene har jeg fått som avleggere, ingenting er kjøpt, forteller han. 

Kjøpte en gammel landbrukseiendom

Mathageeventyret startet i 2018, da Dennis bestemte seg for å investere i egen bolig. Han fant snart ut at et mer landlig strøk i Stavanger var tingen for ham.

– Jeg fant den perfekte hage på en gammel landbrukseiendom. Den hadde stor plen, ingen opparbeidede bed og heller ikke særlig beplanting av vintergrønt. Det gjorde det enkelt for meg å opparbeide en kjøkkenhage. Det er den beste investeringen jeg noen gang har tatt, for større hverdagsglede finnes ikke. Etter en lang dag på kontoret er det helt skjønt å komme hjem for å tilbringe tid i hagen og nyte frisk luft, smiler han. 

Det er den beste investeringen jeg noen gang har tatt, for større hverdagsglede finnes ikke.

På to år har Dennis dyrket frem sitt eget spiselige hageparadis. Foto: Dennis Asbjørnsen / spiselighage.no
På to år har Dennis dyrket frem sitt eget spiselige hageparadis. Foto: Dennis Asbjørnsen / spiselighage.no

På den gamle gården Dennis kjøpte var jorda næringsrik og godt drenert. Nå dyrker han etter økologiske prinsipper og baserer seg kun på manuelt arbeid, naturlige tiltak og naturgjødsel når han steller vekstene sine. Utøy og skadedyr behandles med saks og fingertupper.

– Klype, plukke og avlive. Våre forfedre fikk ikke tak i spraybokser med gift, de brukte kreativiteten, sier han. 

Under den pågående pandemien har jeg vært ekstra takknemlig for å kunne dyrke min egen mat

Opptatt av selvforsyning

For Dennis er selvforsyning et viktig prinsipp.

Under den pågående pandemien har jeg vært ekstra takknemlig for å kunne dyrke min egen mat, sier Dennis Asbjørnsen. Foto: Dennis Asbjørnsen / spiselighage.no
Under den pågående pandemien har jeg vært ekstra takknemlig for å kunne dyrke min egen mat, sier Dennis Asbjørnsen. Foto: Dennis Asbjørnsen / spiselighage.no

– Norge bør bli mer selvforsynt og ikke være så avhengig av import fra andre land. Under den pågående pandemien har jeg vært ekstra takknemlig for å kunne dyrke min egen mat, sier han og fortsetter med at alle bør prøve å dyrke mat i egen hage.

– Å dyrke selv er så enkelt! Alle har mulighet til å gjøre det, uansett alder og uansett plass. Du trenger ikke en stor hage for å dyrke deg noe spiselig. En balkong er faktisk mer enn stor nok. Og om du ikke har balkong så har en ihvertfall en vinduskarm Det er alltid muligheter. 

Fant dyrkegleden som barn

Allerede som barn fant Dennis glede i det grønne. Sammen med faren dyrket han både agurk, gulrøtter, broccoli og isbergssalat. 

– Disse minnene sitter godt i meg, og helt siden barndommen har jeg hatt sansen for spiselige planter og vekster. Vi hadde plommetrær, druer, moreller, epletrær, blåbær og annet gøy i hagen vår. Jeg gledet meg alltid til høsten, når man kunne høste spiselige vekster fra hagen. Det var et av årets høydepunkter - akkurat som julaften!

Og i en alder av 20 år sprakk dyrkebobla på nytt. En kollega med kolonihage midt i Stavanger lånte Dennis en kvadratmeter til å dyrke på.

– På høsten hadde jeg dyrket og gjødslet i nesten hele hagen hennes. Avhengigheten tok helt av, forteller han.

Verdien er den samme uansett hvor stor eller liten plass det skjer på. Det viktige er at du dyrker noe,

Noe av det beste med å dyrke selv er å kunne høste middagen rett fra egen hage, sier Dennis. Han dyrker over 60 ulike sorter i hagen sin. Foto: Dennis Asbjørnsen / spiselighage.no
Noe av det beste med å dyrke selv er å kunne høste middagen rett fra egen hage, sier Dennis. Han dyrker over 60 ulike sorter i hagen sin. Foto: Dennis Asbjørnsen / spiselighage.no

Selvlært

Dennis er selvlært hagedyrker. Nå deler han kunnskapen videre med sine 7000 Instagramfølgere under navnet "Spiselig hage".

– Ingenting annet i verden gjør meg mer glad enn når jeg ser mennesker dyrke noe spiselig - enten det er i en svær kjøkkenhage, i drivhus, på balkongen eller noe på kjøkkenbenken. Verdien er den samme uansett hvor stor eller liten plass det skjer på. Det viktige er at du dyrker noe, sier han. 

I sesong får han daglig spørsmål fra følgere som lurer på noe om dyrking. Dennis svarer gladelig.

– Hele hensikten med å opprette de sosiale profilene mine var nettopp å spre kunnskap om dyrking av nyttevekster, smiler han. 

Syntes du flere skal gjøre som deg?

– Absolutt. Det å dyrke, og noen måneder senere kunne spise av vekstene, gir en fantastisk følelse av mestring, og jeg kjenner på en enorm glede for faget, sier han.

TIPS FRA DENNIS TIL NYE HAGEDYRKERE

1. Å dyrke noe spiselig er enklere enn du tror. Prøv deg frem, og husk at det er lov å feile. Det er på den måten du lærer. 

2. Å dyrke sin egen mat trenger ikke å koste skjorta, likevel trenger du noe utstyr for å sette i gang:

  • Trenger du såpotter? Fyll en tom melkekartong eller tomme eggekartonger med jord så har du alt du trenger.
  • Du trenger ikke det dyreste drivhuset på hagesenteret. Bruk heller en tom drueboks, det fungerer helt optimalt. 
  • Planlegger du å lage bedd i pallekarmer? Spør en lokal bedrift om å få de gratis, de deler gjerne ut.
  • Frø er essensielt. Men disse kan du kjøpe rimelig, eller spør andre som dyrker grønnsaker om de vil dele frø med deg.

3. Dersom du som nybegynner syntes det er vanskelig å så egne nytteplanter, kan du starte med å kjøpe småplanter på hagesentre. Du finner både tomat-, chili- og paprikaplanter i nesten alle butikker på våren. 

4. Følg gjerne noen planteguruer, for eksempel på sosiale medier, for tips og inspirasjon. Men frøposene du kjøper på butikken har også gode instruksjoner på baksiden.

5. Sett i gang, det er mitt beste tips. Du blir garantert bitt av basillen.

Dennis deler flere bilder, tips og triks på sin Instagramside https://www.instagram.com/spiselighage/

Den spiselige hagen:

  • Økologisk Norges artikkelserie Den spiselige hagen skal formidle kunnskap og inspirere flere til å prøve og dyrke sin egen mat. Gjennom slike erfaringer og handlingsbåren kunnskap utvikler vi også bedre matberedskap. 
  • Økologisk Norge har lang tradisjon med å knytte sammen forbruker og bonde. Vi er en ideell organisasjon som er åpen for medlemmer fra alle ledd i verdikjeden.
Tilbake til toppen