Korn - fra gress til mat
For lenge siden, før mennesker begynte å dyrke mat, levde menneskene av å være jegere og sankere.
Før i tiden bodde ikke menneskene i hus slik vi gjør i dag, de reiste rundt på jakt etter noe å spise. Maten fikk de tak i ved å jakte på ville dyr og ved å samle ville planter. Men for rundt 12 000 år siden oppdaget mennesker i det gamle Mesopotamia (et område som i dag ligger i Midtøsten) at de kunne samle frø fra ville planter og plante dem i jorda. På den måten slapp de å reise så langt for å finne mat. De første frøene som ble sådd, kom fra ulike typer gress. Gjennom tusenvis av år utviklet disse gressplantene seg til å bli korn slik vi kjenner det i dag, som hvete, bygg, havre, ris og mais.
De første menneskene som begynte å dyrke korn, la merke til at noen av plantene skilte seg ut. Noen var store, andre små. Noen korntyper var klare til å høstes tidlig på sommeren, andre ikke før langt ut på høsten, og noen tålte regn eller tørke bedre enn andre. Derfor var det viktig for de første bøndene å dyrke mange forskjellige typer korn. Det gjorde at det var større sjanse for at noe av kornet modnet og ble til mat hvert år, selv om de skulle være uheldige med været.
Det første flate brødet
Da menneskene begynte å dyrke korn, tok det nok ikke veldig lang tid før de begynte å knuse kornet til mel, blande melet med vann til en deig, og steke den over ilden. Det aller første brødet hadde oppstått. Menneskene hadde ikke oppdaget gjær på denne tiden, så dette var flate og kanskje litt harde brød. Over hele verden finnes det flate brød laget på mel og vann. Det har blitt laget i tusenvis av år og i de fleste kulturer. I Norge ble brødene kjevlet ut til tynne brød, stekt tørre på ilden og lagret i stabler på stabburet. Brødene kunne holde seg lenge, av og til opptil flere år!
Brød og lefser som ble spist i Norge ble først og fremst laget av bygg og havre. Etter hvert ble også rug vanlig. Lyst brød av hvetemel var et skikkelig luksusbrød og noe som ble servert om kongelige eller andre storfolk kom på besøk. Flate brød var det vanligste brødet i Norge helt frem til 1900-tallet.
Grautlandet Norge
Da kjelen ble oppfunnet, kunne menneskene koke gryn, mel og vann til grøt. Ved siden av brødet har grøt av bygg og havre vært noe av det vi har spist mest av i Norge. Vi har spist så mye grøt at det nesten kan ses på som en nasjonalrett. I grautlandet vårt var det før i tiden mange som hadde grøt på bordet hele tre ganger om dagen, både til frokost, lunsj og middag. Vassgraut, en tynn grøt laget av mel og vann, var hverdagsgrøt. Fet festgrøt laget på rømme eller fløte med et tykt lag smør på toppen ble brukt når noe skulle feires, som jul, ved fødsel, eller til bryllup og annen fest. Allerede på 1300-tallet kom risgryn til Norge, men det var kun de rikeste som hadde råd til å lage risengrynsgrøt.
Hungersnød og dårlige kornår
Helt siden vikingtiden har vi i Norge måttet kjøpe korn fra utlandet for å få nok mat til alle. Noen ganger var sommeren for kald eller for våt til at det ble nok korn, andre ganger var det lite mat på grunn av krig og konflikt i verden. Dette ble kalt uår, og da ble maten mye dyrere. Var det skikkelig ille kunne det bli hungersnød i landet. Da var det mange som døde fordi det ikke var nok mat.
Før i tiden var det vanlig å spise barkebrød om det ble sult i landet. Var det et år med lite korn tok folk barken av trærne og bakte brød av det. De kunne også blande andre ting inn i brødet, som bein, røtter og mose. Det var ikke mye næring i barken, men den mettet, og mange reddet livet ved å lage brød med mel blandet med bark.
Det er ikke bare bark som har blitt brukt i brødbaking. Under første og andre verdenskrig økte matprisene mye, og prisene på korn og mel ble veldig høye. I Norge ble det brukt et mel som ble kalt krisemel, et dårlig og grovt mel som ofte ble farget hvitt med kritt for å se ut som hvetemel. Brød som ble laget av krisemel ble kalt krisebrød, og mange fikk vondt i magen av å spise dem. Folk kalte krisebrødet for fisebrød!
Dagens kornsorter
De siste hundre årene har vi byttet ut de fleste gamle kornsortene med nye, mer effektive typer. Men de plantene som vokser godt i dag, trenger ikke å være de som vokser best hvis klimaet endrer seg. Derfor er det viktig å ta vare på urkornet. Kanskje er det en eldre kornplante som gjennom lang tid har utviklet seg til å tåle mye vær, vind og regn, som vil gi oss mat i fremtiden?
Frøene som forsvant – og kom tilbake!
Svedjerug, en gammel kornsort, kom til Norge på 1500-tallet. Svedjerug ble dyrket på gårder kalt svedjebruk, og for å dyrke svedjerug brant bøndene ned en del av skogen, før frøene ble plantet. Den brente skogen ga næring til jorda som hjalp frøene å vokse. Etter hvert ble mange svedjebruk lagt ned, og svedjerugen forsvant. Det fantes rett og slett ingen korn igjen. Men for rundt 50 år siden ble det oppdaget ti små rugkorn i en sprekk i veggen i et gammelt hus på Finnskogen. Frøene ble sådd, og av de ti frøene var det syv som spirte. Disse syv frøene gjør at du i dag kan kjøpe og bake brød med svedjerug
;){kind=link}