Gjennom millioner av år har beitedyr vært med på å forme naturen rundt oss.
Hva er beitedyr?
Hvilke beitedyr hadde vi før i tiden?
Hvorfor har så mange av de eldre husdyrrasene blitt borte?
Å beite betyr å spise gress eller andre planter i naturen. Når dyrene beiter, spiser de planter og busker som ellers ville fått beiteområdene til å gro igjen. Møkka de etterlater gjør dessuten beitemarken til et godt sted å være for mange smådyr og planter, som igjen andre dyr kan dra nytte av.
Før i tiden var det ville dyr som beitet i naturen, som bison, hjortedyr og ville slektninger av sau, geit og ku. For rundt 10 000 år siden begynte menneskene å temme beitende husdyr. Da fikk de enklere tilgang på kjøtt, melk og skinn, som de ellers måtte ut på jakt for å få tak i.
Beitedyr fungerer nesten som levende gressklippere. Små planter og sopp trives godt på slike åpne sletter og enger. Slike områder er også veldig viktige for mange insekter som står i fare for å forsvinne.
Visste du at så mye som 700 ulike planter og insekter som holder til i beiteområder er truede? Det er blant annet fordi husdyr ikke beiter der lenger, og områdene gror igjen. Mindre planter forsvinner når større planter, kratt og trær får vokse fritt, insektene mister blomster de er avhengig av, og områdene får ikke næring fra beitedyrenes møkk.
Forskere tror at vi har hatt beitende husdyr som kuer, sauer og geiter i Norge i mer enn 6000 år. De har vært veldig viktige for bonden, fordi beitedyr som spiser gress gir både melk og kjøtt tilbake, i tillegg til ull, skinn og husdyrmøkk som bonden bruker som gjødsel.
Før kjøleskap og fryser ble oppfunnet måtte vi finne andre måter å lagre maten vår på. For å ta vare på kjøtt over lengre tid konserverte folk det. Konservering er et annet ord for bevaring eller å ta vare på noe. Vi konserverte kjøtt ved å salte, røke eller tørke det, slik at det kunne lagres lenge.
Før i tiden var det veldig mange flere ulike typer beitedyr rundt om i landet enn i dag. Gjennom hundrevis av år tilpasset beitedyra seg vårt kalde nordiske klima. De siste hundre årene har forskere jobbet med å utvikle beitedyr som vokser raskt og gir mye kjøtt og melk. Gamle raser har blitt byttet ut med nye, og mange av de gamle beitedyrene har forsvunnet. De eldre husdyrene ga oss kanskje mindre kjøtt og melk, men de var lettere og tøffere enn de nye husdyrene. De beveget seg enklere rundt i naturen og klarte seg på mindre mat.
De nye beitedyrene spiser kraftfôr for å kunne gi rikelig med kjøtt og melk tilbake til oss. Kraftfôr er energirik mat laget av korn og soyabønner, ofte dyrket i andre land. Mange mener at vi ikke bør bruke andre lands jord til å dyrke mat til våre egne husdyr. I tillegg er det mange som mener at husdyrene bør være mer ute på beite i skogen og fjellet, så ikke områdene gror igjen.
En nasjonal husdyrrase er husdyr som er spesielt viktige for et land, som har tilpasset seg landets klima og natur. Norge har sju nasjonale kuraser, tolv nasjonale saueraser og to nasjonale geiteraser. Til sammen 21 raser. Av disse er 16 raser truet, det vil si at det ikke er så mange igjen, og derfor er det viktig å passe godt på dem.
Sau
For 10 000 år siden begynte menneskene å temme ursauen i det som i dag er Midtøsten. Ursauen var en skikkelig tøffing. Den var ute hele året og kunne bli dobbelt så gammel som våre nye saueraser. De første sauene kom til Norge for rundt 5-6000 år siden. De var ganske små og hadde en helt spesiell ull. Den var todelt, og besto av vanntett kurase overull og en myk, varmende underull. Det gjorde at folk kunne lage ulike klær og gjenstander av ulla.
Før i tiden var saueull så dyrebart at den ble sett på som viktigere enn kjøtt og melk. Under vikingtiden ble ting laget av ull, som klær, stoffer, tepper og sekker, byttet mot andre verdifulle gjenstander. Til og med vikingskipenes seil var laget av ull. Seilene ble smurt inn med fett fra sauen for at de skulle bli mest mulig vanntette
På midten av 1800-tallet hentet noen nordmenn en ny type hvit sau fra England. Den nye sauen var ikke like tøff som de eldre sauene, og den krevde mer stell og mat. Men den var større og vokste fortere enn det de tidligere sauene hadde gjort. Det førte til at de eldre sauerasene nesten ble utryddet. Dagens sauer er tunge og ikke like flinke til å bevege seg i naturen. Derfor kan de være et lettere bytte for rovdyr. De får kraftfór, og trenger derfor ikke å beite så mye ute i naturen. Men vi har fremdeles eldre saueraser, blant annet en som heter gammelnorsk sau. Det er den best bevarte ursauen i Nord-Europa og den sauen som ligner mest på de som levde i Norge for rundt 5000 år siden.
6 norske saueraser regnes i dag som nasjonale og truede, de heter blæset sau, dalasau, fuglestadbrogete sau, grå trøndersau, rygjasau og steigarsau. Gammalnorsk spælsau og gammalnorsk sau er nasjonale raser som ikke er truet.
Ku
Alle kuer stammer fra en gammel rase kalt urokse eller urfe. Den levde vilt i flere millioner år før menneskene begynte å temme den for rundt 10 000 år siden. Forskere tror at uroksen ble temmet flere steder i verden på nesten samme tid, både i Midtøsten, Kina og India. Sakte men sikkert spredte kua seg til store deler av verden. I Norge er det funnet spor av kuer som levde for mer enn 3500 år siden. Kua ga menneskene kjøtt, melk og skinn, og den kunne trekke tunge ting, som den tunge plogen på jordene til bonden. Kua gjorde jordbruket enklere for oss mennesker.
På midten av 1900-tallet fikk vi en ny type ku i Norge som gav mer kjøtt og mer melk enn eldre raser. Det førte til at mange av de eldre kurasene ble borte. Men noen eldre raser har vi tatt vare på og de er ofte tøffere enn nyere typer, de tåler ulikt klima, og de trenger mindre mat gjennom vinteren.
I gamle dager brukte folk spesielle lyder, kalt lokk, for å kalle til seg husdyr. Det fantes egne lokkerop til kuer, geiter og sauer. Lokken er en slags melodi, og regnes som en av de eldste formene for musikk vi kjenner til.
6 norske kuraser regnes i dag som nasjonale og truede, de heter dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle.
Kystgeit
Geit
For rundt 10 000 år siden ble ville geiter temmet i det som i dag er Iran. Geita hører til våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i Norge allerede i bronsealderen (1700-500 fvt.). Siden geita er god til å klatre og spiser det meste, særlig kvist og løv, har den vært spesielt populær i områder med bratte bakker og fjell. Vi fikk både kjøtt og melk fra geita, og geitost laget av geitemelk var tidlig populært. I dag har Norge to nasjonale geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Kystgeita er en truet rase som nesten bare finnes på Vestlandet. Det er funnet beskrivelser av kystgeita helt tilbake til 1700-tallet.
I norrøn mytologi ble vognen til guden Tor trukket av to geiter? Disse het Tanngrisner og Tanngnjost, og hadde helt unike egenskaper, de kunne nemlig bli slaktet og spist, men bli levende igjen etterpå, så lenge man tok vare på beina og skinnet deres.
Hva betyr det?
Beite: Når dyr går ute og spiser gress og planter som vokser i naturen kalles det å beite. Disse dyrene kalles ofte beitedyr. Fe: Fe er annet ord for større husdyr, som ku, geit og sau. Fôr: Mat dyrene spiser. Husdyr: Dyr som menneskene har temmet for å få kjøtt, melk, skinn og egg. Kraftfôr: Energirik mat menneskene dyrker til husdyrene, ofte lage av korn og bønner. Norrøn mytologi: Før Norge ble kristnet var det norrøn mytologi som var utbredt som gudelære i Norge og resten av Norden. Flere av ukedagene våre er oppkalt etter guder fra norrøn mytologi, som onsdag, oppkalt etter guden Odin, og torsdag, oppkalt etter guden Tor. Plog: Et redskap som brukes til å vende og løsne jorda på et jorde før man sår frø. Rase: En gruppe dyr som ligner på hverandre, for eksempel er labrador, puddel og golden retriever ulike hunderaser. Truede dyrearter: Dyrearter som står i fare for å dø ut.
Denne siden bruker cookies for å lagre informasjon på din PC. Vi bruker cookies som anonymiserer dine brukerdata, så vi kan optimalisere brukeropplevelsen. Les mer om informasjonskapsler