Vil utvikle mer kunnskap om jorda

Da Kolbjørn Anda og kona Inger i 1980 tok over familiegarden Leikvoll, i Randaberg kommune rett utenfor Stavanger, dreiv de konvensjonelt i flere år, slik de aller fleste bøndene i dette området gjorde – og fortsatt gjør.

– Vi må finne ut hva vi kan vi gjøre for å sette jorda vår bedre i stand til å takle klimaendringene, sier Kolbjørn. Spørsmålet er blitt særlig påtrengende de siste sesongene: Jorda har både vært altfor våt og altfor tørr.
Nå er Kolbjørn Anda blitt med som #Inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets Økoløft.

Veivalget

–  Hva var bakgrunnen for at dere la om til økologisk drift?
– Det var mange gode grunner til det, sier Kolbjørn. – Å drive økologisk er å drive miljø- og ressursvennlig. Det er viktig for oss. Og etter en del års drift sto vi overfor et veivalg: Skulle vi øke produksjonen, investere i større fjøs og leie mer jord, eller skulle vi legge om til økologisk og satse på å få en grei økonomi ut av det vi hadde. Dette er 20 år siden nå.

Liten overgang

– Så vi valgte altså det siste, fortsetter Kolbjørn, – og vi tok hele omlegginga i løpet av 3 år. Som konvensjonell bonde hadde jeg brukt lite av eksterne innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler, så overgangen var egentlig ikke så stor, selv om det økologiske fagmiljøet her var lite. Det var én annen bonde i kommunen som hadde lagt om. Fortsatt er vi ikke så mange økobønder her omkring.

Ku og gris

– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer? Har produksjonen endret seg over tid?

Garden er på drøyt 200 dekar. I tillegg leier vi en nabogard på om lag 70 dekar. Vi kutta ut korndyrking for noen år siden, det ble for ustabilt med her. Så vi har gras til slått og beiter for 28 mjølkekyr med påsett. Så hovedproduksjonen her er melk og storfekjøtt. Vi har lagt opp et helhetlig system med skiftebeiting, med dyra kort tid på hvert skifte, gjennom vekstsesongen.

– Samarbeidet er med på å gjøre hverdagene som bonde bedre.

Om vinteren kommer dyra ut på lufting så ofte det er mulig.
I tillegg har vi en liten slaktegrisproduksjon med om lag 125 dyr per innsett. Den er konvensjonell, for ingen lokale slakteri tar imot økologisk gris. Det vil også være en utfordring å få tak i økologisk smågris. Skulle vi lagt om grisen, måtte vi også gjort investeringer i nybygg.

Kjekt med ystemelk

For et par år siden, begynte Kolbjørn å levere melk til Lise Brunborg sitt nystarta Stavanger Ysteri. Ysting av fersk, rå melk, altså uten pasteurisering, setter høye krav til kvaliteten på melka.

Kolbjørn har ordna seg med en egen biltilhenger med en tank på 750 liter. Tre ganger i uka fyller han tanken med ett mål kveldsmelk og ett mål morgenmelk og kjører rett til byen, der Lise tar imot og setter i gang med ystinga. Nesten 90 tonn melk i året går den veien nå.
– Et fantastisk kjekt samarbeid, sier Kolbjørn. – Sånt som dette er med på å gjøre hverdagene som bonde bedre.

Best mulig grovfõr

Den som har fulgt litt med i det siste, har også sett at Kolbjørn Anda og Lise Brunborg sammen er blitt belønnet med BU-prisen i Rogaland for gård-ysteri-samarbeidet.

– Er det noen spesielle utfordringer som din økologiske drift byr på?

– Hos oss er det et mål å produsere melka med minst mulig kraftfôr. Da er det viktig at grovfôret er av god kvalitet. Flerårige rotugras som høymole kan fort bli problematisk om man ikke passer på, medgir Kolbjørn, – og jeg stiller litt strenge krav her. Jeg vil ikke ha høymolefrø inn i vinterfôret, så jeg bruker en del tid på å luke for å holde enga mest mulig rein for høymole.  

Klimaendringene

I normale år har avlingsnivået vært greit, men i de siste to åra har også Anda blitt nødt til å kjøpe inn en del fôr. – I fjor fikk vi tak i økologisk rundball fra Østlandet, men i år var det jo ikke noe å få kjøpt der heller. Så i år har vi har samarbeida med en annen økogård i nærheten og kjøpt et lass økologisk lucernepellets fra Nederland.

Kunnskapen om jordlivet er i utvikling

– Ser du noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– De to siste årene har vært tøffe for mange bønder her. 2017-sesongen var kjempeblaut så vi hadde problemer med å komme utpå. I år var det først altfor tørt og så altfor bløtt. Sånt skaper problemer for alle bønder, og det blir fort pakking av jorda, selv for jord som har bra drenering.
– I økomiljøet jobber vi mye med å finne nye måter for å sette jorda bedre i stand til å takle de utfordringene vi må forvente med klimaendringene, framholder Kolbjørn Anda. Det vil komme alle bønder til nytte.

Ny kunnskap om jorda

– Jeg har alltid hatt stor interesse for jorda, for alt det fantastiske jordlivet. At dette er så sentralt i økologisk landbruk, passer meg godt, og det skjer veldig mye spennende på denne fronten. Vi tester ut nye metoder for kompostering og mikrobiell fermentering av husdyrgjødsla, og vi prøver ut nye teknikker for mer overflatisk jordarbeiding i stedet for pløying. Kunnskapen om jordlivet er i utvikling, og vi begynner å forstå mer av hvor viktig dette er for gode og sunne avlinger.

Møter respekt og velvilje

– Det er faglig utfordrende og spennende å drive økologisk landbruk i dag, og vi har fortsatt mye å lære. Særlig det å øke kunnskapene våre om mikrolivet i jorda, i fôret og i gjødsla, ser jeg på som viktig og spennende framover.
– Vi driver jo i det mest intensive produksjonsmiljøet i landet, fortsetter Kolbjørn, og jeg opplever å møte større respekt for økodrifta fra konvensjonelle yrkesbrødre nå enn da vi la om for tjue år sida.

Må levere varene

– Lokalt opplever vi også at politikere i økende grad er innstilt på å legge til rette for økologisk drift og vi får stadig klapp på skuldra fra forbrukerne. Det er viktig for meg at vi klarer å produsere den økologiske maten forbrukerne vil ha her i landet. Vi vet jo at økobønder i nabolandene våre står klare og gjerne øker sin eksport, hvis vi ikke greier å levere økovarene sjøl, avslutter #Inspirasjonsbonde Kolbjørn Anda.