Tilbake til mangfoldet

I syv generasjoner har familien Omsted på Bjerke og Opaker Gård i Hedmark tenkt løsninger og vært fremoverlente. Blant annet ble de første norske ringerikspotetene dyrket på gården. Det samme gjelder de første, norske nepene. Historien forteller om en mangfoldig gård, med dyr, grønnsaker, skog, korn og jakt. Men på 1970 tallet ble melkebesetningen solgt og frem mot 2000-tallet var driften ensidig, kun bestående av konvensjonell sårkornproduksjonen, settepotet og noe gulrot.

I 2014 begynte #inspirasjonsbonde Kjersti Rinde Omsted i Landbrukets Økoløft og mannen Arne Wilhelm å få flere indikasjoner på at ikke alt stod så bra til med jorda deres.

– Jorda bar preg av at det hadde vært ensidig produksjon i godt og vel 40 år. Den dårlige jordhelsa påvirket både avlinger, ugressflora, insektliv og grynstrukturen i jorda. På grunn av klimaendringer, skadedyr og soppangrep ble vi stadig mer sårbare ved å ha få, men store produksjoner. På samme tid gjorde raske løsninger med kjemiske innsatsmidler produksjonen stadig dyrere, forteller Kjersti.

Den dårlige jordhelsa påvirket både avlinger, ugressflora, insektliv og grynstrukturen i jorda. 

Derfor begynte Omsted sin søken etter en mer fremtidsrettet løsning for driften på Opaker Gård. Både for å få tilbake mangfoldet i og over jorda, men også for å legge et godt grunnlag for neste generasjon.

Husdyr gir bedre jordhelse

– En økende innsikt i hvordan kunstgjødsel og plantevernmidler påvirker jorda og miljøet gjorde at vi begynte å utforske økologiske metoder. Et tydelig innspill fra Økologisk førsteråd var å få husdyrene tilbake på gården. Dette kunne få opp humusinnholdet og mangfoldet i jorda, sier hun.

Deretter ble målsetningen å spre risikoen for tap på flere hold, ved å ha flere, men mindre produksjoner. På den måten kunne Omsted også bringe et større mangfold inn i drifta. Ved juletider i 2009 fikk Opaker gård de første dyra på en ny besetning med storfe; åtte kuer av rasen Hereford. Derfra begynte de to bøndene å bygge, stein for stein.

Når du først åpner øynene for et alternativ, ser du snart en mye større helhet.

– Reisen har vært lang, og mange grep er tatt, men i dag er det igjen en mangfoldig produksjon på gården, smiler Kjersti og tenker seg om;

– Når du først åpner øynene for et alternativ, ser du snart en mye større helhet. Det er jo denne helheten vi lette etter og som vi har valgt å styre drifta vår etter.

I tillegg til å ha tatt tilbake husdyra til gården har Omsted innført mangfoldig vekstskifte i produksjonen for å bedre jordhelsa. Hun har også tilegnet seg mye kunnskap om temaet, blant annet gjennom «Jordfruktbarhetskurs» med Vital Analyse og «Holistic Management» med NLR og Anders Lerberg Kopstad/Evig Grønne Enger.

Mangfoldig øko-produksjon

I 2021 har gården opptil flere produksjoner og tjenester, blant annet urkorn av emmer, spelt og Dala landhvete, grasproduksjon, andelslandbruk med flere ulike grønnsaksorter, økologiske juletrær, grasfora storfe, shropshire-sau og gårdshotell. Både Arne Wilhelm og Kjersti jobber fulltid på gården og selger produktene sine gjennom omsetningskanaler som REKO-ringen, gårdsutsalg og sosiale medier.

Produksjonen vi har i dag gir oss en helt annen kontakt med markedet og sluttbrukeren, noe som er veldig givende

– Vi jobber på en helt annen måte enn tidligere og vi ser stor forskjell fra den tiden da vi kun var råvareprodusent for samvirkeaktørene. Produksjonen vi har i dag gir oss en helt annen kontakt med markedet og sluttbrukeren, noe som er veldig givende. Nå sitter vi jo til og med og veileder folk som skal bake med urkorn og surdeig, ler Kjersti.

Hun legger godt merke til at folk setter pris på produktene og forespørslene etter mel av urkorn kommer helt fra Lofoten. Det siste året har utfordringen vært å male nok mel for å kunne mette den økende etterspørselen.

– Det gir en ekstra motivasjon å se at varene blir verdsatt og det gir produksjonen en helt annen betydning. Nå gjelder det å holde hyppigheten oppe og male nok, smiler Kjersti.

Økende marked for økologisk

Selv om det er en stor investering ved omlegging, ser vi at det økonomiske potensialet til en økologisk og regenerativ drift er større sett i forhold til den konvensjonelle.

– Selv om det er en stor investering ved omlegging, ser vi at det økonomiske potensialet til en økologisk og regenerativ drift er større sett i forhold til den konvensjonelle. Økologisk drift gir deg også tilgang til nye markeder og kundegrupper som igjen vil løfte økonomien, sier Kjersti.

Hun tenker at konvensjonelle bønder kan nyte godt av å la seg inspirere av økologisk drift, blant annet ved hjelp av vekstskifte, et større fokus på jordhelse- og fruktbarhet, samplanting og mangfold eller rett og slett på grunn av markedsvekst og kundekontakt. For de som er nye og skal inn i øko-verdenen er det verdifullt å ha noen å innhente erfaringer fra og kunne samarbeide med, er Kjersti sitt tips.

– Fremtidens forbruker er opptatt av klimapåvirkning, sporbarhet, mangfold og drift på lag med naturen, sier hun.

Allerede nå ser hun et stadig økende marked av bevisste forbrukere som er mer opptatt av ren mat og kvalitet.

Viktig med øko-samarbeid

– Hvilke utfordringer opplever du med økologisk drift?

– Det er selvfølgelig store kostnader ved omlegging. Men vi måtte også lære oss en helt ny type produksjon, der kompetanseheving utgjør en stor del. I tillegg øker du risikoen når du skal teste ut produksjonen i praksis, sier Kjersti.

I tillegg forteller hun om prispress fra grossistledd og manglende forutsigbarhet, både politisk og i markedskanaler.

– Vi har måttet teste andre type løsninger fordi vi driver som vi gjør. Når vi begynte med juletrær fikk vi for eksempel klar beskjed om at økologiske trær, det fikk vi aldri til. Men da tenkte vi heller «Okey, dette skal vi få til!» Derfor har vi sauer av rasen Shropshire som står for ugressbeitingen. Vi har også testet med storfe som viste seg å fungere utmerket, med unntak av det treet oksen la seg på, smiler hun.