Tenker helhet for helse

Helse i vid forstand - og bruk av gardens ressurser - var avgjørende for valgene Cecilie Røli tok da hun ble bonde på Rølia.
– Vi ville ha kompetanse og kontroll fra farm til tarm, sier Cecilie Røli, når hun presenterer garden sin og det de driver med.
Hun er #Inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets Økoløft.

Urgammelt kulturlandskap

Rølia er en gammel trøndergard som ligger i bygda Henning, noen få kilometer sørøst for Steinkjer.
– Her er spor etter jordbruk i alle fall tilbake til år 500, så i om lag 1450 år ble det drevet allsidig økologisk drift her, før det moderne jordbruket med sine metoder gjorde sitt inntog på 1950-tallet.

– Hva var bakgrunnen for at dere la om til økologisk drift? 

– Omtrent ved årtusenskiftet kom en nabo som drev med økologisk melk, og spurte om samarbeid. Han trengte gras. Jorda vår hadde godt av å få etablert et vekstskifte og få inn gras, så foreldrene mine begynte omlegginga. Første areal var omlagt i 2002, og i 2007 var all innmarka Debio-godkjent. Det var også etablert et nabosamarbeid som vi har hatt mye glede av.

Vurderte gardens styrker

– Da vi tok over i 2013 var økodrifta etablert med moderne kornsorter, forteller Cecilie, – men i og med at vi ikke hadde husdyr, hadde vi liten tilgang på husdyrgjødsel. Vi begynte virkelig å tenke på hva slags produksjon som egnet seg, både agronomisk og hva som passet vårt perspektiv.
Rølia ligger på en morenerygg, så jorda er ikke spesielt lettdrevet. Garden på 300 dekar, som er delt opp i 12 skifter. En del ligger i bratt li, så her egner det seg dårlig med volumproduksjon.
– En del skifter begynte også å få en del ugras som vi så at vi måtte jobbe langsiktig med. Vi ville også redusere eksterne innsatsfaktorer.

Vi ville selv definere hva som var kvalitet ut ifra et helseperspektiv

Omsorg for forbrukeren

– Men det største ønske vi hadde var å produsere et helsefremmende produkt, helst matkorn; hvor vi selv kunne få definere hva som var kvalitet ut ifra et helseperspektiv, og ikke ut ifra bakeindustriens perspektiver. Med bakgrunn fra over 20 år i sykehus, hvorav 12 av dem på gastro-medisinsk avdeling på St. Olav, ble ikke valget så vanskelig da vi skjønte hvilke kvaliteter som fantes i de gamle sortene, fortsetter Cecilie.
– Naboen vår; Torunn Bjerkem på Kulturgården Bjerkem, insisterte i 2013 på at jeg skulle bli med på et bakekurs med urkorn på Aurion Bakeri i Danmark, og etter dette falt alle brikker på plass. Vi sådde vår første speltåker i 2014.

Agronomiske kvaliteter

De gamle sortene har ikke vært med på den moderne kornforedlingen som har foregått i rask fart spesielt de siste 50-60 år. De har dermed andre kvaliteter enn de moderne sortene. Agronomisk sett er de lite næringskrevende og dermed godt egnet for oss uten husdyr. Samtidig er de høye og gir god ugraskonkurranse, og de har noen eksepsjonelle smaks-, nærings- og helsekvaliteter.
De gamle sortene har også stor genetisk variasjon og tilpasser seg over tid det området og jordsmonnet de dyrkes på. Hvert enkelt parti blir påvirket av vær og vind, nedbør og vår agronomi. Vi tar også vare på vår egen såvare så langt som mulig. 

Matkorn med underkultur

– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer? 

– I Rølia dyrker vi matkorn, sier Cecilie med ettertrykk. – Og altså av gamle kornsorter. Vi varierer på sortene vi dyrker og bytter på mellom Emmer, Høstspelt, Vårspelt og Svedjerug.

Vi sår underkultur med kløver og raigras, og så har vi startet opp et raskere vekstskifte med gras og pionerblanding/grønngjødsling. Omtrent en tredjedel av arealet dermed er grønt.
Gjødsling er en hårfin balansegang på de gamle sortene, de kan fort få for mye og legger seg, men vi gjødsler noe med små mengder Grønn 8K (Marihønegjødsel). Vi ser stor effekt av pionerblandingen og tenker framover å fokusere mer på overflatekompostering.

Man må tenke langsiktig og være tålmodig

Vi har i tillegg om lag to dekar avsatt til Andelslandbruk og 40 daa inngjerdet kulturbeite, som en nabo leier og bruker til grå trøndersau. Økologiske de også.
Med om lag 1500 daa utmark har vi god tilgang på tømmer, rekreasjon, matsanking og elgjakt. I den snart 250 år gamle trønderlåna kan vi ta imot gjester til dagsmøter, noe overnatting og små arrangementer.

Må jobbe langsiktig

– Ser du noen utfordringer som økologisk drift byr på? 

– Den største utfordringen er å se langtidsperspektivet; man må tenke langsiktig og være tålmodig. Det tar tid å bygge jordstruktur, øke moldinnhold, forebygge ugressproblematikk, forbedre mikrolivet i jorda og se effekten av et aktivt vekstskifte. Ettersom vi ikke har husdyr, er tilgang på gjødsel en utfordring for oss.
Vi er avhengige av godt samarbeid med naboer, om vekstskifte og maskinparken. Heldigvis for oss er Kulturgården Bjerkem nærmeste nabogård, og vi har mye samme behov. I og med at vi er forholdsvis små; er det alltid en utfordring med investering i maskiner. I fjor høst takket den 35 år gamle Dronningborgen av, og det er ikke så mange andre alternativer enn å leie inn tresking – men da får man store, moderne maskiner med høyt marktrykk. Begrenset utvalg og tilgang på økologisk såvare; både når deg gjelder grasfrø og korn, er også en utfordring enn så lenge.

God agronomi er for alle

– Noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?
– Ja, det er mye. Vi ser for eksempel godt at et aktivt vekstskifte er gunstig for jorda, for jordstruktur, næringstilgang og mot ugress. Vi har også hatt god erfaring med bruk av pionerblanding som grønngjødsel og til å forbedre jordstrukturen. Det å gjøre mekanisk ugressarbeid til rett tid har også stor effekt.

Se deg selv i helheten

– Jeg tror også at vi økologiske bønder fokuserer mer på å sette seg selv i en sammenheng. Det er viktigere enn noen gang å se seg selv og sin produksjon som en del av en helhet, i stedet for å se seg selv som en bit i en produksjonslinje, understreker Cecilie.
– Som sykepleier er jeg vant til etisk refleksjon om det jeg holder på med, og kanskje burde alle vi bønder også bli flinkere til å reflektere rundt etiske spørsmål; hvor kommer disse innsatsmidlene fra? Hvordan er det produsert? Er det noe jeg ønsker å stå for? Hva skjer med råvaren min etter at den er levert? Hvordan er den videre foredling? Hvordan påvirker dette forbrukeren? Og hvordan påvirker min produksjon den jorda jeg forvalter?