Ser fordeler i ulempene

Solbakken heter en del av den gamle gården Raustein, som ligger sørvendt, helt ut mot havet i Randaberg, vest for Stavanger. Her har jorda vært dyrket i uminnelige tider, fra gammelt av i kombinasjon med fiske og fangst.
Bodil Raustein tok over familiegården i 2003.
Nå er hun også blitt en av #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT.

– Matjorda her hos oss er både grunn og steinrik, forteller Bodil Raustein. – Det er krevende på mange måter, men fordelen er at beliggenheten og all steinen gjør jorda tidlig varm, så vi kan plante grønnsakene tidligere enn de fleste.

Helt logisk

– Hva var bakgrunnen for at du begynte med/ la om til økologisk drift?
– Jeg begynte omlegging av gården med en gang vi tok over i 2003. Det var lite drift på gården da, men jordene var i god stand. For meg var økologisk rett og slett den eneste måten jeg kunne tenke meg å drive. Tenkte ikke så mye på alternativer, det virket helt logisk å drive uten sprøytemidler og kunstgjødsel. Gården var ferdig omlagt i 2009.

Allsidig 

– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer, evt. litt historikk om dette har endret seg over tid?
– Jeg har hele tida drevet allsidig, med sau og litt slaktegris, gras og kornproduksjon. Vi har 50 vinterfora sau, 35 høner, 10 slaktegriser, 1 kalv, grasproduksjon og litt bygg. De første årene prøvde vi ut litt forskjellig avtaler. Vi leverte for eksempel grønnsaker til abonnementsordning, poteter til litt ulike butikker, dyrking av litt urter til tørking og salg til Økourt.

Det er viktig å nytte det denne gården passer til

Faste kunder 

– I fire år drev jeg også med abonnementssalg av gårdens grønnsaker til ca. 30 faste kunder hvor jeg leverte, eller de kom og hentet, kasser ukentlig i sesongen.
Som bynær bonde er andelslandbruk en fin mulighet, og siden 2014 har Bodil Raustein drevet andelslandbruk. Nå har vi med 150 andelshavere og har startet opp en liten bærandel.

Må forebygge 

– Er det noen utfordringer som økologisk drift byr på?
– På innmarka har jeg ganske store problem med lyssiv som sprer seg årlig til tross for stor innsats for å få bukt med det. Tistler og høymole har vi og, men de har vi under kontroll. Når det gjelder grønnsakene må vi være tidlige med poteter for ikke å bli for hardt angrepet av tørråte. Mot angrep av skadedyr, virker innsektnett ganske bra. Men noen år kan kålmøll og gulrotflua bli et problem. Sopp i løken får vi også problemer med noen år, siden den ikke er beiset. Jeg får nok ikke de største avlingene på gras heller, men det tilpasser jeg med å ikke ha flere dyr enn jeg har fôr og beite til.

Alt kan brukes 

– Ser du noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?
– Allsidigheten har vært viktig hos oss. Her på gården har dyrene og grønnsakene og de øvrige jordene gjensidig nytte av hverandre. Grisene for eksempel. De får storkose seg med kålblader og salater, ja, alt av grønt som vi ikke selv høster og av det vi ikke spiser. De får også store mengder kokte poteter. De som er for små og stygge og som andelshaverne ikke vil ha, blir god mat for grisene. Grasproduksjonen gir mulighet for et langt vekstskifte og opparbeiding av jorda.

Ulempe kan og være fordel 

En annen ting vi synes er viktig her på Solbakken er å nytte det denne gården passer til. Denne tankegangen gjennomsyrer drifta vår, helt ned til hvert enkelt jorde. Vi har veldig grunn matjord med uendelige mengder stein. Men den er sørvendt rett mot havet, så vi får en utrolig tidlig vår og har mulighet for å komme i gang før de fleste. Det prøver vi å utnytte til vår fordel. Steinen er både en fordel og ulempe. Det går mange timer til steinhenting, og en del redskaper er vanskelig å bruke hos oss pga av all steinen. Men den gir samtidig varme til jorda og i tillegg er den bra for jordstrukturen. Vi bruker bare de beste jordene til grønnsaker og de resterende er korn og gras.

Se mulighetene i gården 

En annen ting som alle bønder kan ha nytte av er kanskje å se mulighetene i det en har. Vi hadde ikke mulighet til å investere store summer, så vi valgte å utvikle gården i en retning som ikke krevde det. Vi bygde et nytt sauefjøs i tre hvor sauene går på talle, men utenom det har vi valgt å bruke bygninger som allerede var her. Vi høster tang og tare blant annet for å bygge opp jorda og tilføre mye nyttig næring og mineraler.
Vi legger kompost i stedet for annen gjødseloppbevaring, og vi har valgt å ha et dyreslag som ikke krevde mye utstyr og som kunne nytte innmarka best. I et andelslandbruk kreves heller ikke dyre investeringer i form av maskiner o.l.
– Jeg tenker at hver gård er unik, sier Bodil Raustein, – og det samme er menneskene som bor der. Da er det viktig at en finner en driftsform som passer akkurat den gården.