Pioner i regenerativ korndyrking

Kristoffer og Live Svalastog Skinnes driver familiegården Nedre Skinnes Gård ved Krøderen i Viken fylke. De overtok drifta i 2012. De første fem årene drev de med konvensjonell kornproduksjon, i tillegg til frilandsgris og etter hvert sau.

– Etter vi la om hele gården til økologisk produksjon ble ting mye artigere, sier Kristoffer, som er ny inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft fra 2020.

Eget slakteri og mølle

– Kan du fortelle litt om hva dere produserer og hvordan dette har endret seg over tid?

– Gården har tidligere vært drevet ekstensivt med konvensjonelt korn, tidligere også med potet. Vi fortsatte med kornproduksjon da vi tok over gården. Da var vi allerede i gang med frilandsgris. Vi satser på best mulig dyrevelferd og på å levere premium vare. Vi bygde i 2018 vårt eget gårdslakteri hvor vi slakter og butikk der vi omsetter alle varene fra gården selv. Vi tar også på oss litt leieslakting for å fylle opp mer av kapasiteten på slakteriet vårt, forteller Kristoffer.

Etter hvert ble sau introdusert for å kunne rotere grisens beite med flere dyr og slik redusere faren for snyltere. I år har de 170 slaktegris og 70 vinterfôra gammelnorsk spælsau og noe pelssau.

– Vi valgte gammelnorsk spæl fordi det er en sau som beiter godt og vi var interessert i å ha et skikkelig kulturlandskap. Kjøttet blir også veldig bra og det er en robust sau som tåler utegang godt. Det gjorde sitt til at vi ikke trengte å investere store penger i fjøs.

Kornet begynte de å legge om for fire år siden:

– Vi dyrker gamle kornsorter: spelt, emmer, svedjerug og bygg, sorter som er avla for å dyrkes økologisk. Ikke alle moderne sorter er lagd for å gjøre en god jobb i økologisk korndyrking. Med de gamle kornsortene reduserer vi risiko og får et bra produkt. Vi er en av eierne i Økologisk Spesialkorn og leverer kornet dit hvor det males og leveres rett til kunde.

Kornproduksjon uten plog

– Jorda driver vi regenerativt med aktive vekstskifter med en mangfoldig underkultur på alt hele tiden. Plogen er satt bort og nå jordarbeider vi bare i overflaten. Alle arealer blir overflatekompostert og vi bruker ferment for å prosess-styre komposteringa. Vi trodde at vi skulle selge åkersprøyta når vi ble økologer, men den brukes mer enn før, da vi nå plantevitaliserer alle arealer.

Det er viden kjent i det økologiske at man må pløye for å holde rotugraset unna.

– Vi skulle ikke pløye og ugraset skulle forsvinne litt etter litt. Den største jobben er gjort i hodet. Litt av en helomvending, forteller Kristoffer.

– Det første året uten pløying lå jeg mye våken på natta og tenkte på kveke. Da var jeg usikker på om jeg hadde gjort noe dumt. Men det viser seg at dette så langt ikke har blitt det store problemet jeg frykta. Det er imidlertid mye å tenke på når man prøver å implementere metoder som har vært utvikla for Tyskland og Sentral-Europa i norsk klima. 

Raske endringer

Kristoffer er en av de første i Norge som har prøvd seg på regenerativ korndyrking. Som pioner har han fått mulighet til å være en av tre forsøksbønder som stiftelsen Vital Analyse følger opp.

– Vi er nå i det tredje året hvor vi er referansegård for Vital Analyse sitt prosjekt [«Fem trinn til fruktbar jord – Tilpassing til norsk klima og dyrkingssystem (2018-2020)»]. Vi tester hvordan ting virker med plantesaftanalyser og Albrecht jordanalyser for å se om vi gjør de rette tingene. Det er veldig inspirerende å drive på denne måten når man ser at endringene i jordliv og grynstruktur kommer raskere enn man skulle tro.

– Hva er bakgrunnen for at dere la om til økologisk drift?

– Som oppvokst på et melkeproduksjonsbruk i Telemark der det var gras i skiftene hele tiden og bruk av husdyrgjødsel, så jeg at jorda ikke var som den skulle der kornet ble dyrket. Vi hadde gode avlinger, det var ikke noe med det. Men man blir ikke feit av 300 daa konvensjonelt korn. Vi ville lage en situasjon der vi kunne leve av gården. Og vi likte å drive med direktesalg og småskala drift, og egentlig ikke den konvensjonelle kornproduksjonen.

– Vi så på ulike løsninger, hvordan vi skulle løse det agronomisk. Vi hadde et par skifter med problemjord som var vanskelig å få en ordentlig åker på. Vi diskuterte med mange og tok flere jordprøver, uten å finne noen løsning. Men i regenerativt landbruk fant jeg noe som fikk det til å henge sammen i forhold til næringstilførsel. Det er ikke mange som driver med regenerativt i Norge, men vi måtte gjøre noen grep og hadde ikke så mye å tape.

N-tilførselen kraftig redusert

– Det ser ut som om det vi har gjort så langt fungerer og det er veldig moro. Det er også gledelig å redusere tilførsel av innkjøpt nitrogen fra hønemøkk. For 3 år siden brukte vi 7 kg N/daa, i fjor var vi nede i 4 kg N/daa og jeg tenker å redusere dette til 1 kg N/daa i år. Dette innebærer store kostnadskutt.

– Hvordan har dere klart å redusere N-tilførselen såpass mye?

– Det handler om vekstskifte og at vi bruker underkultur på alt hele tiden. Den består av over 10 sorter med både gras-, korsblomster, kløver og andre belgvekster. Den vokser til etter at kornet er treska, overvintrer og blir til en førsteslått året etter. Slik er ¼ av arealene våre gras som vi gir til sauen og grisen. Vi overflatekomposterer hele andreslåtten og får en veldig bra kompost. I dette sår vi høstkorn.

Av annen næring komposteres talle fra dyrene og løvtreflis, og Kristoffer prøver nå ut en MC-kompost (mikrobiell karbonisering), en anaerob komposteringsmetode der karbon skal omdannes til varige, stabile humusforbindelser.

– MC-komposten bevarer en større grad av næringsstoffer og oppformerer gode sopper vi trenger i jorda, forklarer Kristoffer.

Høster effekten etter hvert

– Hvilke utfordringer opplever du med økologisk drift?

– Økonomien er ikke så aller verst nå, men i karenstida var det hardt økonomisk. Man må regne med å jobbe mye en stund før det begynner å kaste av seg. Men så kan man begynne å høste effekten av det. Når jorda begynner å levere og man kan redusere tilført nitrogen begynner man å tjene litt mer. Det tar litt tid. Men så er det veldig moro å jobbe med ei drift som blir bedre og bedre for hvert år istedenfor å stå på stedet hvil, slik vi følte det var før omlegginga til økologisk og regenerativt, legger Kristoffer til.

– Salget av gamle kornsorter er også litt annerledes, vi må selge alt selv. Det er ikke en like sikker inntekt som når man leverer til Felleskjøpet. Vi må akseptere at vi har varer på lager i lengre tid før markedet tar unna. Men Økologisk Spesialkorn er i utvikling for å skape nye markedsmuligheter.

Det er bare å begynne!

– Er det noe ved økologisk drift som du tenker at konvensjonelle bønder kan ha nytte av?

– Alle bønder kan prøve en tilnærming til regenerativt landbruk, det får så mange positive effekter på jorda og for økosystemtjenester, som er helt gratis. Det bidrar til et bedre dekningsbidrag fort. Er du interessert er det bare å begynne. Risikoen er ikke så stor som du tror, avslutter Kristoffer.