Bruker økometoder i parallellproduksjon

I Rygge i Østfold har mennesker dyrket jorda i tusenvis av år. Jorda her er god, tidlig og lettdrevet. Bøndene som samarbeider i Øko-Rygge er opptatt av å produsere de aller beste grønnsakene til oss her og nå. Samtidig vil de ta vare på den livsviktige matjorda for framtida.
Jens Edvard Kase har 90 dekar økologisk areal og er nå blitt med som #Inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets Økoløft.

– Hva var bakgrunnen for at du la om en del av jorda di til økologisk drift?

– Jeg var i utgangspunktet nysgjerrig på økologisk, og den interessen fikk for alvor fart da vi så at det var marked for økologisk gulrot tidlig på 2000-tallet. Da gikk vi inn i nabo-samarbeidet «Øko-Rygge» og etter hvert har vi også lagt om våre egne arealer.

Nabosamarbeid

– Kan du fortelle litt om drifta, hva dere produserer og om dette har endret seg over tid?

– Vår familie har drevet gården her siden 1905, og vi drev tidligere konvensjonell produksjon. Vi gikk inn i nabosamarbeidet Øko-Rygge i 2001 og startet å legge om vår egen jord i 2012. Per i dag har vi 95 dekar ferdig omlagt, og i tillegg har vi i år 35 daa i 2. karensår, som altså vil være økologisk godkjent fra og med neste år

Hovedproduksjonen hos oss er gulrot og potet. Vi har et nært og godt samarbeid med naboene Stig Gammelsrød som driver økologisk melkeproduksjon og Per Boe Guren som også driver med økologiske grønnsaker. Gjennom Øko-Rygge har vi organisert oss med kunnskapsdeling, felles vekstskifte, samarbeid om pakkeriet og salg via Bama / Gartnerhallen. 

Avventer markedsutviklingen

– Parallellproduksjon, slik vi har her på gården, er utfordrende mest på grunn av byråkratiet omkring det, fortsetter Kase. – Vi har gode leveranseavtaler for våre konvensjonelle produksjoner, og vi er pr i dag på et bra nivå med tanke på arealer og vekstskifte. Så nå må vi avvente og se an markedsmulighetene. Samtidig har vi en klar fordel i at vi kan nyttiggjøre oss både erfaringer og redskap fra økoproduksjonen over i de konvensjonelle arealene. Kommer det en ny vekst i markedet for økologisk, vil vi nok vurdere å legge om mer av jorda.

– Det er veldig tilfredsstillende å se at vi lykkes, når vi bare får gjort tingene riktig

I forkant mot ugraset

– Er det noen særlige utfordringer som økologisk drift byr på?

– Det aller mest utfordrende er å passe på at man ikke kommer på hæla! sier Kase. – Man bør derfor helst ligge litt i forkant, særlig når det gjelder ugraset, så man unngår å komme på defensiven. Hvis sesongen blir slik at alt er i utvikling samtidig, kan det være fort gjort. 
I potet kan tørråte være en utfordring. Vi løser det slik at vi ved første tegn på tørråte, knuser potetriset så potetene får modne på bare stilken.
– Generelt er det mer agronomisk utfordrende å drive økologisk, så du må kunne det du driver med, medgir Kase. – Men det er veldig tilfredsstillende å se at vi lykkes, når vi bare får gjort tingene riktig.

Metodeoverføring

– Noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– Ja, det er mye. Hos oss har vi satsa en del på radkjøringsutstyr. Dermed kan vi drive med ugrasharving og radrensing i stedet for sprøyting mot ugras også i de konvensjonelle produksjonene. Og for eksempel i gulrot må vi nå - både i økologisk og konvensjonell dyrking - dekke med duk for insektkontroll.
Med den nye plantevernforskriften, som stiller krav om bruk av integrert plantevern, er mange av de økologiske metodene gode å ha også i konvensjonell dyrking. Stadig flere som driver konvensjonelt, tar i bruk metoder som er utviklet først i økologisk drift. Det er bra for tilliten til norsk landbruk, mener Kase, – og det vil kunne bidra til at omlegging blir lettere å gjennomføre. Vinn-vinn altså.

– Mange av de økologiske metodene er gode å ha også i konvensjonell dyrking