- Når begynte vi å dyrke frukt og bær i Norge?
- Hva slags frukt og bær var tilgjengelig før i tiden?
- Hvor kommer frukten vi spiser fra?
Menneskene begynte å dyrke frukt en gang mellom år 6000 og år 3000 fvt. Den første frukten som ble dyrket i Europa var epler, deretter kom pærer, sure og søte kirsebær og plommer.
I Norge ble de første frukthagene innført med kristendommen. Rundt år 1100 kom det religiøse menn kalt munker til landet. De kunne mye om dyrking av frukt, grønnsaker og urter, og laget store frukt- og grønnsakshager rundt klostrene sine, der de bodde. Snart ble kunnskap om fruktdyrking spredt til resten av landet.
Kan du tenke deg hvordan det må ha vært å sette tennene i et søtt og sprøtt eple for første gang, på en tid hvor det ellers ikke var tilgang på søtsaker?
På 1500-tallet var det store endringer på gang i kirken, og som følge av dette forsvant munkene og frukthagene deres. I noen hundre år var det lite fruktdyrking i Norge. Da prestene omsider begynte å dyrke frukt på prestegårdene sine, ble plommer, kirsebær, epler, rips og stikkelsbær igjen vanlige, først og fremst hos de rikeste i landet. Men det tok fremdeles lang tid før frukt, bær og grønnsaker ble en del av hverdagsmaten vår.
Visste du at innføring av sukker økte bruken av frukt og bær i Norge? Sukkeret kom til Europa på 800-tallet, men fant ikke veien til Norge før på 1700-tallet, og da var det kun de rikeste som hadde råd til å bruke sukker i kaker og desserter. Da sukker sank i pris på slutten av 1800-tallet økte også bruken av frukt og bær, og det ble vanlig med sylting og safting.
I dag er så mye som 90 prosent av frukten og bærene vi spiser dyrket i andre land. I moderne tid har vi funnet ut av hvordan vi kan frakte mat i store containere fra andre land uten at den blir ødelagt. Derfor kan vi spise fersk frukt i Norge hver dag, selv om den er dyrket på andre siden av jorda. Eplene og pærene vi kjøper i butikken kan faktisk være plukket for over ett år siden.
Sitrusfrukt, som sitron og appelsin, var kjent i Norge fra 17- og 1800-tallet, men da var det skikkelig luksusvarer som kun de rikeste hadde råd til. Banan, som i dag er den mest spiste frukten i Norge, (med eple på andre plass) tok det enda lenger tid før vi fikk smake, det første lasset med bananer kom til Norge i 1905.
Smaker fra fortiden blir fortsatt bevart i gamle frukthager. Forskere utviklet nye typer frukttrær og bærbusker som tåler lang lagring. De gir mye avling og har ofte ekstra søte frukt og bær. Det har gjort at mange av de gamle frukt- og bærsortene våre har blitt byttet ut og forsvunnet, og vi har mistet et mangfold av sorter, smaker og farger. Heldigvis er det flere som gjerne vil ta vare på norske frukt- og bærsorter. Mange eldre sorter bevares på gartnerskoler, bygdetun og i frukthager rundt om i landet. Disse gamle frukthagene er ikke bare et sted der mangfoldet blir tatt vare på, men også et sted som tar vare på smaker fra fortiden.
Forskere mener at det finnes så mye som 7000 forskjellige typer epler, 3000 forskjellige typer pærer, 1000 forskjellige typer sitrusfrukter og 1000 forskjellige typer bananer i verden!
Visste du at det finnes bananer som er røde, rosa, lilla, blå og oransje? Selv om det finnes mer enn tusen forskjellige bananer i verden, spiser vi nesten bare en type, nemlig Cavendish-bananen. Cavendish-bananen er en av verdens mest dyrkede og solgte frukter, men det at vi nesten bare dyrker én type banan i verden har gjort den til en av verdens mest sårbare frukter. Flere steder i verden er Cavendish-bananen i ferd med å dø ut. Det er ikke bare Cavendish-bananen som er truet, også andre bananer er utsatt for sykdom. Forskere er enige om at vi fremover må dyrke flere typer bananer, og det jobbes med å utvikle Cavendish-bananen slik at den skal tåle sykdom bedre. Kanskje vil vi få flere bananer i forskjellige farger i butikken i årene som kommer?
Hva betyr det?
Kloster: Et sted der munker og nonner lever et religiøst liv.
Munk: En person som lever på en spesiell måte på grunn av sin tro. En munk lever ofte i et kloster.
Norrøn mytologi: Før Norge ble kristnet var det norrøn mytologi som var utbredt som gudelære i Norge og resten av Norden.
Osebergskipet: Et vikingskip som stammer fra 800-tallet og som ble funnet i Oseberghaugen ved Tønsberg i Vestfold i 1903.