Sosial organisering
Andelslandbruk handler ikke «bare» om grønnsaksdyrking eller andre landbruksvarer.
For at et andelslandbruk skal kunne fungere godt på sikt, er det nødvendig med gode strukturer, forventningsavklaringer, tilrettelegging for fellesskapet og tydelig kommunikasjon fra starten av. Dersom dette er på plass, er mye gjort.
Et sosialt og samarbeidende fellesskap
Andelslandbruk er en omsetningsmodell som avhenger av at alle bidrar til fellesskapet. Hvor mange timer med utplanting og luking som trengs per andelshaver varierer fra andelslandbruk til andelslandbruk. I oppstartsåret er det mange som starter med relativt få andelshavere (som regel 10-30 stykker) for å ha god nok oversikt og sikre kapasitet til å få på plass gode strukturer og rutiner for driften.
Færre andelshavere betyr mindre budsjett, og dermed færre lønnede timer til gartner eller bonde som har hovedansvar for agronomien. Da er man avhengige av god hjelp fra de ferske andelshaverne for at det skal kunne bli en god avling. Dette er det viktig å være tydelig på helt fra starten av. Det kan også være lurt å satse på noe færre sorter, samt velge sorter som gartner eller bonde kjenner godt til fra før av.
Etter hvert som man eventuelt utvider til flere andelshavere, kan det være rom for mer eksperimentering og større mangfold.
Forventningsavklaring
Et stikkord for å lykkes med andelslandbruk, er forventningsavklaring. Hva slags forventninger har bonden eller gartneren til driften, og hva ser andelshaverne for seg? Og hvordan kan disse ønskene og behovene tilpasses ressursene og forutsetningene som andelshaverne, klimaet og jordsmonnet representerer? Hvor hyppig har andelshaverne anledning og lyst til å være involvert, og hvilke strukturer er det viktig å ha på plass for å sikre en god drift?
Tilrettelegge for det sosiale
Et annet sentralt element i andelslandbruksmodellen, er det sosiale fellesskapet. Det er viktig å skape en arena hvor andelshavere, bonde og gartner trives og kan bli kjent med hverandre. Det er definitivt litt mer lystbetont å dra til andelslandbruket for å luke på en grå regnværsdag når man vet at man treffer på folk man kjenner og har felles erfaringer med.
Felles høstedugnader, middager, høsttakkefester og andre feiringer er viktige komponenter ved de fleste norske andelslandbruk i dag. I tillegg til planlagte møtepunkter, er det lurt å tenke på den fysiske utformingen av andelslandbruket. Kanskje kan det være plass til en benk eller en bålplass ved siden av eller til og med midt i åkeren? Kanskje er det noen med litt ekstra materialer til overs som kunne bli et skur hvor man kan trekke inn for å varme seg, søke ly for regn eller når man trenger litt skygge fra sterk sol? Samtaler over en kaffekopp kan være viktige for å skape bånd og tillit mellom andelshavere, bonde og gartner.
Vennlig og raus innstilling
Man kommer langt med en vennlig og raus innstilling til ting. Dette gjelder også for andelslandbruk. Modellen er basert på at en gruppe mennesker med felles interesse for et rettferdig og bærekraftig landbruk kommer sammen og bidrar inn i et felles prosjekt. I tillegg til forventningsavklaringer, tydelig kommunikasjon og tilrettelegging for sosiale møteplasser er det viktig å innta en vennlig og raus innstilling til prosjektet.
Andelslandbruk er verken et kommersielt selskap eller en ordinær tjeneste man kan kjøpe seg – en vellykket avling avhenger faktisk av at alle bidrar. I perioder kan noen ha mer tid enn andre til å bidra, mens andre igjen kan komme sterkere tilbake når kapasitet og tid tillater dette.
Det finnes mange måter å bidra på i et andelslandbruk; noen er gode på kommunikasjonsarbeid, andre foretrekker å bidra ute på åkeren mens andre igjen kanskje er glade i å bake godsaker som kan tas med til møter.
