Med ønske og vilje til forandring

Rundt naturreservatet ved Kurefjorden, langs den flate kysten mellom Fredrikstad og Moss, ligger gården Kure Vestre. En gård med lang historie, som den nye generasjonen viderefører i det økologiske sporet. Da bonden Per Boe Guren gikk bort i 2021 etter over tjue år med økologisk produksjon, overtok hans datter Ingri, sammen med sin ektefelle Baard Rosén Guren gården. I likhet med sin far, ble Ingri med som inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets Økoløft. 

Næringsstoffene
Nabogården Vold gård hos Jens Edvard Kase står for brorparten av norske økologiske gulrøtter. I tillegg dyrkes både tidigpotet, korn og gras. Gjennom et godt samarbeid med nabogårdene blir de naturlige næringsstoffene sirkulert, hvilket styrker både jorda og drifta.

«Vi samarbeider med Jens Edvard Kase og Stig Gammelsrød om økologisk produksjon av grønnsaker og potet. Melkekvota leies ut til økologisk melkeproduksjon hos Stig Gammelsrød. Melkeproduksjonen er på mange måter motoren i systemet vårt: vi dyrker gras som høstes til kuene i fjøset, og får møkk tilbake til jorda. På den måten sirkulerer næringsstoffene, samtidig som enga roteres rundt i vekstskiftet, sier Ingri.

Samtidig er det tydelig at nysgjerrigheten også er en viktig drivkraft: «Baard og jeg produserer svarthavre for Den Sorte Havre. Noe bygg til fôr, og åkerbønner i enkelte år. Nå i 2022 dyrker vi spelt for første gang, det er spennende!» fortsetter Ingri.

Økologiens tilleggsverdi
Ingris respekt for arbeidet hennes far har lagt ned på gården er stor. La oss gå tilbake til 1990-tallet da foreldrene la om økologisk drift etter noen år med dårlig utvikling på både avling og pris i det daværende driftsopplegget.

«Faren min var veldig opptatt av å forvalte jorda vi driver på en bærekraftig måte som del av den naturgitte helheten her hvor vi er. Fagnettverk og kurs viste at utfordringer med ugras og investeringer kan løses. At det var et marked for aktuelle produksjoner. At økologiske produkter har en tilleggsverdi som deler av markedet etterspør og er villige til å betale merpris for.»

Etter hvert ble det gode nabosamarbeidet etablert. Ifølge Ingri representerer økologisk produksjon et ønske og vilje til forandring. Det var derfor et valg for henne å fortsette drifta basert på de samme økologiske metodene. Samtidig var søken etter nye muligheter svært spennende.

«Vårt hovedmål nå i de første driftsårene er å mestre volumproduksjon og tre inn i økosamarbeidet på en god måte. Volumproduksjon er bærebjelken i drifta. Og så har vi et lite felt ved turveien bak låven der vi tester ut vekster som ikke vi kjenner så godt fra før!» sier Ingri.

Jordhelse i sentrum
Det er ingen tvil om at betydningen av god jordhelse har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Å fange og lagre karbon og å skape et rikt mikroliv i jorda er viktig for naturmangfoldet, for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringene og sikre gode avlinger. Her kan økologisk drift spille en sentral rolle.

«Økologisk drift representerer mye nyttig kunnskap og erfaringer. Mer kunnskap om jordliv og jordhelse kan bidra til å redusere gjødselbehovet, som er bra for både lommeboka og miljøet. Og det samme gjelder jo ugressbekjempelse uten bruk av sprøytemidler, fastslår Ingri.

På Kure Vestre er arbeidet med jordhelse sentralt, særlig gjennom å ha eng i omløp som bidrar til jordstruktur og økt mikroliv, samt dens rolle i å stagnere ugress. Etter høsting av poteter og gulrøtter sås fangvekster for å ha plantedekke gjennom vinteren der jorda ellers ville vært svart. Hyppig vekstskifte er viktig for å unngå plantespesifikke sjukdommer.

Miljøbevisste forbrukere
Etter stadig nye FN-rapporter, avisoverskrifter og ekstremvær, blir befolkningen mer opptatt av miljøet. Med dette følger mer bevisste forbrukere, også i matveien. Spørsmål som hvor og hvordan maten er produsert blir for mange viktige. Ingri tror stadig flere ser verdien i at vi produserer mat i hele landet basert på de naturgitte forholdene. Økologisk landbruk spiller her viktig rolle, samtidig som landbruket i sin helhet må gå i riktig retning, påpeker Ingri.

«Jeg håper framtidas forbruker øker fokuset rundt miljøavtrykket på maten vi spiser, og etterspør informasjon slik at denne med største selvfølge flyter gjennom alle leddene i verdikjeden. Og at framtidas forbruker i enda større grad enn i dag anerkjenner økologisk landbruk ikke bare som mål i seg selv, men også som en vei mot et mer miljøvennlig landbruk for øvrig».

God agronomi er god økonomi
Når vi spør om utfordringene med drifta på gården er bekjempelse av ugras av det klare svaret. Det gjelder å gjøre riktige tiltak til riktig tid. Ingri vil oppmuntre kollegaene sine til å ta enda bedre vare på jorda på sin gård. Det gjelder å finne de gode løsningene, stoppe opp og stille seg selv spørsmål.

«Vær åpen og nysgjerrig og diskuter muligheter i driftsopplegget med kollegaer. Hvilke muligheter har du/dere i drifta ut ifra de lokale forholdene? Er det muligheter for å samarbeide med naboer? Kan vekstskiftet mate jorda på en bedre måte? Er fangvekster aktuelt? Er det mulig å redusere sprøytemiddelbruken? Spør for eksempler landbrukskontoret eller rådgivningstjenesten om de har noen tips! Husk at god agronomi er god økonomi!» avslutter Ingri, som helt tydelig har har latt engasjere og inspirere av å undersøke hvilke muligheter som finnes på Kure Vestre.