Statistikk, fakta og vrengebilder

Det «vanlige» landbrukets forbruk av plantevernmidler er ikke noe vi i Økologisk Norge pleier å vie mye oppmerksomhet. Men siden Nationens kommentator Hans Bårdsgård nå har pekt på det, vil vi bringe fram dokumenterbare fakta, fortsatt i håp om en redelig debatt.

Her har økobønder gått foran i årevis

Mindre giftbruk er et mål

Det har lenge vært et offentlig mål å redusere miljø- og helserisiko ved bruk av plantevernmidler. For ja, det finnes bedre metoder i plantedyrking enn å bruke gift. Her har økobønder gått foran i årevis og utviklet nye løsninger, med bl.a. fysiske tiltak, bruk av nytteorganismer og naturlige preparater. I 2015 fikk vi ny Forskrift om plantevernmidler som pålegger bøndene å vurdere integrerte metoder, før de tyr til giftsprøyta.
Økologisk Norge er glade for dette og håper forskriften over tid også vil bidra til nedgang med tanke på miljø- og helserisiko. Til nå ser vi lite til noen reell slik nedgang ifølge Mattilsynets årsrapport for 2019, side 67:

Ingen fullgod bruksstatistikk

Dessverre finnes det ingen fullgod statistikk på den faktiske bruken av plantevernmidler i norsk landbruk. Siden 2015 er bønder pålagt å gjøre grundige vurderinger av behovet for å sprøyte og å føre sprøytejournal, men dataene blir ikke samlet inn som grunnlag for innsikt i faktisk bruk på jordene.
Mattilsynet har lenge hatt som mål å innføre elektronisk sprøytejournal for å lette tilgangen til bruksdata for å kunne få en god statistikk. Dette framgår blant annet av Departementets Handlingsplan, men Mattilsynet svarer nå at dette ikke er gjennomført pga. mangel på ressurser. Likevel påstår kommentatoren Bårdsgård - og andre antatt etterrettelige aktører -  at bruken av plantevernmidler i Norge går nedover. Vi mener denne påstanden er misvisende og vil her forklare hvorfor.

SSB sine tall gir ikke grunnlag for å si at bruken av plantevernmidler går ned. 

Ingen reell nedgang i giftbruk siste 20 år

Statistikken Bårdsgård viser til, Mattilsynets omsetningsstatistikk for 2015-2019, viser importørenes innrapporterte salg av giftstoffer for beregning av miljøavgift. Det er rett at dette salget, i tonn,var lavere i 2019 enn i 2015. Men Mattilsynet peker i sin Årsrapport for 2017 (s 43), på at det kan være store årlige variasjoner i salget, noe som hovedsakelig skyldes periodevis hamstring og varierende priser på verdensmarkedet. Været i sesongen spiller også inn. Vi mener det derfor er mer riktig å se på endring over flere år.
Det årlige salget av plantevernmidler de siste fem årene vært 653,4 tonn virkestoff i gjennomsnitt, mens salget i 2015 var 649,8 tonn. Vi kaller ikke det en nedgang.
Ser vi lengre bakover, viser SSB sin rapport fra 2017 at salget i 2001 var 518,7 tonn virkestoff. Siden da har de rapporterte mengdene gått både opp og ned. Men heller ikke SSB sine tall gir grunnlag for å si at bruken av plantevernmidler går ned. 

Mindre jordbruksarealer

Men det samla jordbruksarealet i Norge har de siste 20 årene gått ned med drøyt fem prosent ifølge SSB og det fulldyrka arealet her i landet er i perioden 1999-2019 redusert med hele 9,5 prosent. Ser vi på arealet som brukes til åker- og hagebruksvekster, som er de vekstene der bruken av plantevernmidler er størst, er dette arealet redusert med hele 19,6  prosent. Alt ifølge SSB sin jordbruksstatistikk. Ut fra dette burde vi kunnet forvente en tydelig nedgang også i bruken av plantevernmidler.

Sterkere giftstoffer

Vi har samtidig fått en endring i gift-typer som brukes, til bruk av bruk av mer giftige og ofte mer persistente stoffer. Såkalte "lavdosemidler". Dette er stoffer som har effekt i doser ned mot 0,5 gram pr daa, altså betydelig mindre mengder enn de "gamle" midlene.  
Ser vi for eksempel på det mest brukte ugrasmiddelet, Glyfosat, har det en normert arealdose, NAD på 144 g/daa, mens for eksempel lavdosemiddelet Klopyralid, har NAD 6 g/daa. Omsetningen av ugrasmiddelet Klopyralid har økt siden årtusenskiftet og de siste ti årene ligget rundt 2 - 2,5 tonn virkestoff i året her i landet. Det er langt fra uproblematisk, men også denne endringen burde ha gitt en klar nedgang i antall tonn gift som brukes på norske åkre. 

Motstandsdyktige skadegjørere

All bruk av plantevernmidler fører til at skadeorganismene (ugras, sopper, skadedyr) blir utvikler resistens, altså motstandsdyktighet, mot giften. Dette kan noen ganger gå fort. Resistente skadegjørere er et økende problem. Mens en uten resistens vil få god respons ved å sprøyte med små mengder sprøytemiddel, vil en ved resistens måtte bruke stadig større mengder for å få samme effekten, skriver fagbladet Norsk Landbruk. Landbruksforskere advarer nå mot at resistensutviklingen vil kunne føre til økt bruk av sprøytemidler. 

Økologisk Norge setter ikke øko-merke på noe som helst

Er Bårdsgård dårlig orientert?

I sommer ga Mattilsynet noen økobønder en kortvarig tillatelse til å fôre med vanlig korn. Dette var en kriseløsning etter brannen hos Felleskjøpet som førte til at de ikke kunne levere økologisk fôr til gris og fjørfe. Bønder som søkte om det, kunne få tillatelse til å bruke konvensjonelt fôr i en kort periode, uten at de mistet sin Øko-sertifisering. Selvsagt under forutsetning av at de oppfyller alle andre øko-krav.
Vi skrev i vår kronikk bl.a. at «Økologisk Norge er kritiske til bruken av «vanlig» korn som krisefôr for økodyr» og at «kriseparagrafen i øko-regelverket må ikke være en sovepute». At dette blir tolket som at vi skulle mene at «Vanlig norsk, sprøytet korn er så bra at det uten videre kan gis til økologiske dyr, uten at de blir mindre økologiske», framstår for oss mildt sagt som underlig. Vi finner det også urimelig å laste produsentene for at de forholder seg til Mattilsynets vurderinger og tillatelser, gitt innenfor rammene det internasjonale økologiregelverket setter. 
Økologisk Norge er en medlemsorganisasjon som samarbeider med næringa om å fremme varig, bærekraftig matproduksjon basert på økologiprinsippene. Vi driver prosjektarbeid og informasjonsarbeid og forholder oss til dokumenterbare fakta.
Og bare så det er klart: Vi i Økologisk Norge driver verken med kontroll, godkjenning, merking eller salg av økologiske varer. Vi setter ikke økomerke på noe som helst. Da blir det vanskelig å følge Bårdsgårds oppfordring om å «slutte å merke konvensjonelt fôret kjøtt med "øko"». Det er altså ikke vår oppgave.