Kan vi snart få en redelig økodebatt?

I Nationen 26. august hevder Hans Bårdsgård at “øko-folket”, hadde vært bedre tjent med mer aggressiv markedsføring av økologisk som en “overlegen produksjon, målt mot konkurrenten” og at vi derfor «har oss selv å takke for at øko henger etter her i landet». Vi mener problemet handler mer om myter og usannheter om både økologisk og vanlig landbruk, slike som Bårdsgård sprer.

Politisk styrt

Økologisk Norge, som representant for “øko-folket”, har valgt en ikke-aggressiv, saklig linje i vår kommunikasjon om de store fordelene med økologisk mat og landbruk. Vi ønsker ikke å rakke ned på norske bønder. Næringa er politisk styrt.

Vi krever derfor målretta politiske endringer for at norske økoforbrukere kan finne de varene vi vil ha i butikk og for at bønder som ønsker å drive økologisk, kan få en akseptabel lønnsomhet. Norske bønder kan fint dekke behovet for økologisk korn og proteinvekster til fôr, i samsvar med økologiprinsippene. Alternativet, økt import, er verken bønder eller forbrukere tjent med. Vi jobber for mer norsk økologisk.

Krever bedre beredskap

Vi er kritiske til Felleskjøpets valg om å sentralisere all produksjon av økologisk kraftfôr til ett eneste anlegg, det som brant. Å legge alle egga i en kurv, er ikke god beredskap. Men vi forstår Felleskjøpets behov for lønnsom drift. Beredskap er mest et politisk ansvar. Vi mener også at myndighetenes somlete behandling av økobønders søknad om tollreduksjon for kriseimport av økologisk fôr, er kritikkverdig. Økologisk Norge etterlyser både klare beredskapsplaner og større vilje til smidighet når kriser inntreffer, samtidig som dyrevelferd og forbrukernes tillit til Ø-merket må ivaretas. Kriseparagrafen i øko-regelverket må ikke være en sovepute.

Noen blåser i fakta

Vi vil bidra til en faktabasert diskusjon både om realitetene i «vanlig» landbruk i Norge i dag og om hva som vil være en varig bærekraftig utvikling. Men Bårdsgård blåser i fakta og påstår at det “flommer dispensasjoner til å kjøpe inn konvensjonelt fôr til økologiske dyr” og at “økokylling i butikken har for tiden ikke spist et gram øko-fôr.”

Felleskjøpet melder derimot at de fleste produsentene hadde nok økofôr på lager, og selv etter brannen leverte FK økologisk fôr til aktuelle produsenter så langt det rakk. Om en uke leverer de igjen økofôr som vanlig til alle økologiske dyr. Mattilsynet opplyser også at ingen økologiske virksomheter har brukt ikke-økologisk fôr i hele produksjonsperioden for sine økologiske dyr.

Øko er mer enn fôr

Økokyllinger får være ute i sola, de har godt økologisk beite, bedre plass inne og de får grovfôr. De er av andre raser enn de "vanlige” kyllingene, som vokser i rekordfart innendørs og slaktes fire uker gamle. Dette er viktige skiller mellom økologiske og “vanlige” kyllinger. Økologiske kyllinger har det bedre mens de lever, ganske enkelt.

Kortvarig tillatelse til bruk av ikke-økologisk fôr ble i sommer gitt til noen få kyllingprodusenter, melder Mattilsynet. Dyrene har fått en begrenset andel u-økologisk fôr, tilpasset saktevoksende raser, i mellomperioden av oppfôringen.

Konvensjonelt sprøyt

“Konvensjonelt korn er så bra at det uten videre kan gis til et økologisk dyr - uten at det blir mindre øko”, påstår Bårdsgård. Som kornprodusent vet han at dette er sprøyt. Norsk "vanlig” korn er langt fra økologisk. Et enkelt stikkord her er to tonn klopyralid pr år. Kornbønder vet hva det er. Økobønder bruker ikke sånt. «Vanlig» korn er krisefôr for økodyr. De skal ikke sulte.

Bårdsgård vrenger på flere fakta, både om vanlig norsk landbruk, om konsekvenser av økologisk landbruk og om hvilke varer norsk økolandbruk konkurrerer med. Ett eksempel er påstanden: «Sprøytemiddelbruken her i landet synker», som gjentas i det uendelige, mens offentlige tall viser noe annet. Og hvem er det Bårdsgård viser til når han går imot 15%-målet og påstår at økologisk mat er det “knapt noen» som vil ha?
Varehandelens aktører er helt tydelige på at økologiske varer skal være en del av deres tilbud til kundene. Mange bønder er helt tydelige på at de ønsker å produsere uten bruk av plantevernmidler. Politikere og landbrukets organisasjoner er helt tydelige på at økologisk landbruk har en spydspissfunksjon for et miljøriktig landbruk. Kunder vil ha ren mat og handler der de får tak i det.

Vi tråkker løypa

Ja, økologisk landbruk er en spydspiss, eller løypetråkker om du vil. Vi har i mange år gått foran og utviklet mer miljøvennlige metoder, som store deler av det norske landbruket nå benytter seg av. Det er bra. Økobønder jobber kontinuerlig med å utvikle og dele ny fagkunnskap om bedre jordhelse, bedre beitebruk, bedre dyrevelferd, bedre frøavl og bedre dyrke-metoder.
Økologisk Norge ønsker debatt om det vi driver med, både faglig og politisk. Men vi ville sette pris på om antatt seriøse journalister kunne holde seg til dokumenterbare fakta, så vi kan ha en redelig debatt.