Hopp til innhold
Økologisk Norge

Hva mener de ulike partiene om økologisk mat og landbruk?

Bruk stemmeseddelen for mat uten sprøytemidler og et landbruk med god dyrevelferd som tar vare på miljøet og livet i jorda. Hva mener de politiske partiene om økologisk landbruk?

Økologisk Norge har arbeidet for og utfordret de politiske partiene til å sette seg ambisiøse mål for økologisk produksjon og offentlig innkjøp i denne valgkampanjen. Blant stortingspartiene er det kun Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet de Grønne (MDG) som har et tallfesta mål for økning i andelen økologisk landbruksareal i sine partiprogrammer, fra dagens tall på i underkant av 5% til 20% innen 2030. i Begge disse partiene er også de eneste som skriver i sitt politiske program at de vil bruke offentlige innkjøp som et virkemiddel for å fremme økologisk matproduksjon. 

Utover SV og MDG har også partiene Senterpartiet (SP), Kristelig Folkeparti, Venstre, og Rødt løftet frem økologisk landbruk i sitt partiprogram, med litt ulike formuleringer knyttet til støtte til det økologiske landbruket. Alle disse partiene ønsker å fremme økologisk landbruk, mens SP hovedsakelig knytter målet sitt til å dekke etterspørselen etter økologisk mat gjennom norsk produksjon. 

Partiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sier ingenting om økologisk landbruk i sitt program for den neste stortingsperioden. 

Alle partiene i oversikten ønsker å bedre dyrevelferden i norsk landbruk, og de fleste nevner viktigheten av et klimasmart landbruk og levende kulturlandskap. Økologisk Norge mener at det er her økt satsing på økologisk landbruk, basert på prinsippene om helse, rettferdighet, varsomhet og økologi, kommer inn som et naturlig virkemiddel for å nå disse målene. 

Under kan du lese mer om hva partiene sier:

Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk venstreparti ønsker å øke tilskuddene til økologisk drift i alle produksjoner, samt ha en opptrappingsplan for at 20 % av norsk landbruk skal være økologisk innen 2030. De skriver også at de vil at offentlige innkjøp skal samsvare med dette målet. De skriver i sitt partiprogram at «Vi må produsere mat på en måte som tar vare på økosystemene og bidrar til å redusere klimagassutsleppene. Karbonlagring i jord og i kulturlandskap må spille en viktigere rolle i klimatiltak som må gjennomføres. (…) Vi må gi gardsbruk i alle størrelser mulighet til å ta i bruk ny teknologi, ny agronomi og kunnskap om jorda, og mer miljø- og klimavennlige driftsformer.» 

SV ønsker å vri tilskuddsordningene bort fra volum og over til god agronomi på areal i drift. I den sammenheng nevner de økt bruk av marginale areal, miljøvennlig og bærekraftig drift, ivaretakelse av kulturlandskapet og stimulering til et godt biomangfold. De vil også stimulere til jordbyggende og regenerative praksiser i jordbruket og redusere bruken av kunstgjødsel for å redusere utslipp av klimagasser. De skriver også at de vil legge til rette for mer lokal, småskala matproduksjon, eksempelvis gjennom andelsgårder, nabolagshager og urbant jordbruk. 

Om dyrevern nevner SV blant annet at flere griser og kyllinger skal ha tilgang på uteareal og at beitebruken skal økes, slik at husdyr i størst mulig grad får bevege seg fritt ute. De skriver også at det må legges til rette for at artstypiske behov for landbruksdyr blir ivaretatt. 

Miljøpartiet de Grønne

Av alle partiene er det MDG som har flest konkrete punkter knytta til økologisk mat og landbruk i sitt program. De har som mål at minst 20% av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2030, at økologisk landbruk skal styrkes som spydspiss for et mer bærekraftig kretsløpslandbruk, og at det skal sikres finansiering av videregående- og folkehøyskoler innen økologiske og andre bærekraftige fagområder. 

MDG ønsker også at stat, kommuner og fylker bruker innkjøpsmakten sin til å velge kortreist, plantebasert, sunn og økologisk mat, med et mål om minimum 20% økologisk mat. I barnehager vil de gi støtte til egenproduksjon av mat, samt innfører statlige finansierte måltider basert på mer økologisk, lokalprodusert og plantebasert mat. MDG ønsker også å redusere avgiftene på økologisk mat, som en del av å gjøre det enklere for forbrukerne å velge bærekraftige alternativer.

MDG ønsker at selvforsyningsgraden skal overstige 60 prosent innen 2030, og vil blant annet fase ut import av kraftfor og tilpasse kjøttproduksjonen til det lokale ressursgrunnlaget. De skriver også at produksjonen av matkorn, frukt, bær, grønnsaker og belgvekster bør øke.

MDG mener at jordbrukspolitikken må stimulere til å ta i bruk miljøvennlige dyrkingsmetoder og sikre god dyrevelferd. De skriver også at «For De Grønne er det et mål å redusere nordmenns kjøttforbruk, også av hensyn til dyrevelferden. I et landbruk hvor bonden ikke lenger er presset til å produsere mest mulig, fortest mulig og billigst mulig vil det være mer rom for dyrevelferd og mindre intensiv drift. Landbrukspolitikken er et viktig instrument for å heve mange dyrs status og livsvilkår i Norge. Matproduksjonen og produksjonstilskuddene må innrettes slik at det lønner seg å satse på bærekraft og dyrevelferd.»

Rødt

Rødt skriver i sitt partiprogram at de vil styrke tilskuddsordningene til økologisk produksjon, samt stimulere og legge til rette for agroøkologisk matproduksjon og innovasjon. De trekker frem at de vil styrke bruken av tradisjonelle norske husdyrraser som utnytter utmarka godt og sikre tilstrekkelige midler over jordbruksavtalen til ei storstilt satsing på norske proteinvekster. Rødt ønsker å sikre fremtidig rekruttering til landbruket, dyrenes velferd og matsikkerhet og -kvalitet ved en betraktelig bedring bøndenes inntekts- og produksjonsvilkår. Rødt ønsker også å opprette et eget dyrevelferdstilskudd og at alle dyr skal ha tilgang på utendørarealer hele året, i tillegg til arealkrav som sikrer naturlig adferd. 

Kristelig folkeparti  

Kristelig folkeparti nevner økologisk landbruk to ganger i sitt partiprogram. KrF skriver, ganske generelt, at de vil intensivere innsatsen for økologisk landbruk. I et annet punkt skriver de at de vil «støtte opp om forskningsinnsatsen på mat og landbruk for å fremme klima- og miljøvennlig matproduksjon, og stimulere til både intensivert innsats på økologisk landbruk og ved fremtidsretta teknologi som for eksempel presisjonslandbruk.» I sin øvrige landbrukspolitikk skriver KrF at de vil stimulere til økt karbonlagring i dyrkajord i tråd med 4 promille-initiativet Norge forpliktet seg til i fjor. De vil også fremme god jordhelse for å styrke klimatilpasningen i norsk jordbruk, samt forsterke ordningene for å bevare og gjenreise sårbart kulturlandskap. KrF skriver også at de ønsker en økning i bruken av norske fôrressurser, både gjennom økt bruk av grovfôr og norskandel i kraftfôret.

KrF skriver også i sitt partiprogram at de skal arbeide for god dyrevelferd i norsk matproduksjon, men kommer ikke med noen konkrete tiltak for å fremme dette. 

Venstre

Venstre nevner økologisk landbruk spesifikt én gang i sitt partiprogram, hvor det står at de vil øke andelen økologisk landbruk fordi det er viktig både for naturmangfold og forbrukerens valgfrihet.

De skriver også at de «vil vri en større del av landbrukssubsidiene over på grønn matproduksjon. For å nå nasjonale mål for matsikkerhet, helse og klima må vi produsere mer korn, poteter, frukt og grønnsaker, og mindre kjøtt basert på importert fôr. Vi vil støtte tiltak for å redusere kjøttforbruket, men samtidig sørge for at hele dyret blir utnyttet.»

Venstre vil satse på regenerativt landbruk, støtte mer produksjon i urbant landbruk, koloni- og parsellhager, og trekker også frem at Norge har stort potensial for dyrking av planteprotein. 

Venstre vil øke midler til veiledning og tilsyn for at kravene til dyrevelferd overholdes, samt bruke insentiver for at best mulig dyrevelferd skal lønne seg. De ønsker også å øke tilsynet og sette strengere krav for inne- og uteareal. Venstre vil også støtte merkeordninger som gjør det lettere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkter. 

Senterpartiet

SP nevner økologisk landbruk én gang i sitt prinsipp- og handlingsprogram, kun i forbindelse med at de vil at etterspørselen etter økologiske landbruksvarer skal dekkes gjennom norsk produksjon.

SP vil satse mer på planteproduksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning. De vil at forbruksvekst av grønnsaker, frukt og bær bør dekkes av norske varer, på samme måte som etterspørsel av ferdigmat og vegetarmat bør dekkes av norske produkter. De vil også stimulere til økt beiting som et virkemiddel for bevaring av kulturlandskap, setring og biologisk mangfold og øke beite-, seter- og husdyrtilskudd for å fremme dette. 

SP vil gjøre det enklere for produsentene å selge varer direkte til forbruker, og vil også legge til rette for at andelslandbruk blir tilgjengelig for flere. De trekker frem urbant landbruk som et tiltak for bærekraftig byutvikling og sterkere forståelse for matproduksjon, og ønsker at alle skolebarn skal få muligheter til å lære om matproduksjon og dyrking i praksis, gjerne gjennom en skolehage. Senterpartiet har svært generell, og lite progressiv politikk på dyrevelferd og nevner dette i et par setninger i sitt program: «Den som eier dyr skal sikre gode forhold for dyrene. Senterpartiet vil opprettholde og utvikle et godt og strengt regelverk for dyrevelferd, basert på kunnskap om dyras behov». De legger også til at «Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å drive god rådgivning, hyppig kontroll og ha et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene».

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet nevner ikke økologisk landbruk i sitt partiprogram. Om bærekraftig landbruk skriver de at de vil «sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt tilskudd til bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpasning og investering i jord».  AP vil øke selvforsyningsgraden til 50 prosent korrigert for import av fôr og mener at «et bærekraftig og fremtidsrettet jordbruk med økt verdiskaping basert på norske ressurser er en viktig del av klimaløsningen».

Ap vil gjøre det lett for befolkningen å ta miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg, men sier lite om hvordan de har tenkt å nå disse målene. 

De har lite konkret politikk om dyrevelferd i landbruket, men skriver at de støtter landbruksnæringens nullvisjon for alvorlige dyrevernsaker og arbeidet med dyrevelferdsprogram for hele næringen.

Høyre

Høyre nevner ikke økologisk mat og landbruk i sitt partiprogram. De vil «styrke bærekraften i det norske jordbruket og matsystemet, og gjennom det bidra til utvikling av distriktsøkonomien og bøndenes levekår.» Høyre vil jobbe for økt norsk grøntproduksjon og styrke merking av norske landbruksprodukter.

Høyre ønsker å ha høye krav til dyrevelferd for alle husdyrslag, og vil øke straffene for brudd på dyrevernsloven. De nevner ingen tiltak som direkte hever dyrevelferden.  

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet har ingen politikk på økologisk mat og landbruk i sitt partiprogram. Frp nevner verken økologisk bærekraft eller klima under sin landbrukspolitikk, men nevner beitebruk indirekte ved å anerkjenne at «landbruket har også en rolle for å hindre at kulturlandskapet gror igjen i Norge».

Frp ønsker at det stilles strenge objektive krav til dyrevelferd i alt dyrehold, -transport og -slakt, samt gjøre Mattilsynet bedre rustet til å sikre dyrevelferd, og gi oppfølging og veiledning til produsenter som trenger det. 

Partiguider fra andre miljø- og dyrevernsorganisasjoner:

Tilbake til toppen