Kan ikke vaskes rene

Norske jordbær, unntatt de som dyrkes økologisk, kan sprøytes kun tre dager før bærene høstes. Det betyr at bærene du nettopp kjøpte, nyhøstet fra jordet, også kan være nysprøytet. Og sprøytemidlene lar seg ikke vaske bort.

Sprøytes mye

Mattilsynet har funnet rester etter plantevernmidler i 19 av 21 prøver de har tatt av norske, uøkologiske jordbær. I tillegg ble det funnet rester etter fire til fem ulike plantevernmidler i nesten alle prøvene. To prøver av jordbær viste rester etter hele syv ulike stoffer i samme prøve. Dette melder de i den årlige rapporten «Overvåkingsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2019».

– Restene fra plantevernmidlene lar seg ikke vaske bort, fordi den allerede er inne i bærene. Kjøp heller økologisk, så unngår du å få i deg plantevermiddelrester, sier Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge.

Han påpeker at det i vanlig norsk, uøkologisk, jordbærproduksjon er tillatt å bruke så mange som 33 ulike plantevernmidler mot blant annet ugress, insekter og sopp.  

Spørsmålet er hvor sunne de norske jordbærene egentlig er, fordi vi ikke vet nok om hvordan ulike kjemikalier og miljøgifter fungerer i kroppen når de kombineres.

Kan gi økt helserisiko

I følge rapporten er det vanlig å påvise rester etter flere ulike plantevernmidler i samme prøve. Det betyr at et produkt, som for eksempel et jordbær, kan inneholde flere plantevernmidler.

- Spørsmålet er hvor sunne de norske jordbærene egentlig er, fordi vi ikke vet nok om hvordan ulike kjemikalier og miljøgifter fungerer i kroppen når de kombineres. Totaleffekten av miljøgiftene kan være større enn summen av hvert enkelt stoff, og i dag har vi ikke nok kunnskap å vurdere helserisikoen av dette, sier Solberg.

Les hva Inge Lindseth og Børre Solberg i Økologisk Norge mener om godkjenningsprosedyrene for plantevernmidler.

Bekymret for kombinasjonseffekter

I rapporten skriver Mattilsynet at de er bekymret for at det kan være tilfeller hvor summen av disse plantevernmidlene kan utgjøre en fare for forbrukeren.

– Mattilsynet burde ikke bare være bekymret. De burde ta hensyn til den forskningen som er gjort på kombinasjonseffekter, samt anerkjenne at det er store kunnskapshull. Vi vet altfor lite om effektene, og det vi vet peker i en tydelig retning. Med andre ord bør føre var-prinsippet brukes i mye større grad, sier ernæringsrådgiver i Økologisk Norge, Inge Lindseth.

Mattilsynet burde ta hensyn til den forskningen som er gjort på kombinasjonseffekter, samt anerkjenne at det er store kunnskapshull.

Les hva lege og professor i samfunnsmedisin, Jon Øyvind Odland, tidligere har uttalt om kombinasjonseffekten.

I følge Eurostat brukes det mer enn 200 millioner tonn farlige kjemikalier i Europa i dag, og mer enn 22 000 forskjellige kjemikalier er registrert i REACH.

Anbefaler strengere lovverk

Vet for lite om effekter av blandinger

Ketil Hylland, Professor i toksikologi og marin økologi ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, forteller at med tanke på kombinasjonseffekter vil effekt være avhengig av eksponering. 

– Noen vil hevde at analysemetodene er så gode nå at man detekterer irrelevante konsentrasjoner. Jeg tenker vel både at vi vet for lite om effekter av enkeltstoffer og at vi vet for lite om blandinger, men det er sjeldent at stoffer er mye giftigere sammen enn hver for seg, sier han. 

Vi utsettes for flere hundre fremmedstoffer samtidig