Ku og kalv sammen?

FOR AT EN KU skal produsere melk, må den selvsagt få en kalv. I et konvensjonelt melkefjøs separeres ku og kalv med en gang, for å minske stress. Dessuten mener flere at ku og kalv kan overføre smitte til hverandre. I økologisk landbruk skal de ha samvær i minimum tre dager, for at kalven skal få bedre helse ved at den får råmelka den trenger og kontakt med moren. I tillegg skal kalven oppstalles med andre kalver etter en uke, for å tilrettelegge for sosiale behov. I konvensjonelt landbruk tilsier reglene at kalver kan stå i enkeltbinger til de er åtte uker.

VETERINÆR Julie Føske Johnsen har forsket på samvær mellom ku og kalv, og fortalte på en workshop om temaet tidligere i år at det er en endring i innstilling og fokus fra forbruker, forskere og næring, med et økt fokus på å ha ku og kalv sammen. Livskvalitet og et liv verdt å leve, kommer i tillegg til «vanlig» måte å tenke på dyrevelferd, sa Johnsen. Både forskeren og Tine merker at det er stor interesse for praksisen, og stadig flere prøver det ut, noen i løsdriftfjøs, og noen i båsfjøs.

INGER-LISE INGDAL er økologisk melkebonde i Ingdalen i Trøndelag, og inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft. Hun har hatt ku og kalv sammen i 15 år; itjnå problem! Gården Ingdal Øvre har hun og mannen driftet siden 1985, økologisk fra 2001. For Inger-Lise Ingdal var det omsorg for kalven som gjorde henne interessert i økologisk landbruk. På Ingdal Øvre er kalvene sammen med mora i to og en halv til tre måneder, og fullammes i 10-12 uker, som er langt over kravene i det økologiske regelverket.
– De to første dagene er kalven sammen med mora dag og natt. Etter det går kua ut på beite på dagtid uten kalven, på beite er hun opptatt med å spise. Når kua kommer tilbake i fjøset, slippes kalven til mora igjen. Da står kalven og mora i lag, og sleiker og dier. Etterpå kan kalven vandre litt nysgjerrig rundt i fjøset, før den rusler i lag med mora igjen for kveldens siste sutt. Nybærkyr blir gjerne sluppet inn litt tidligere på dagen, slik at de får noen timer sammen på ettermiddagen. Om natten er kalvene i binge ved siden av kyrne, og jeg slipper de ut når jeg kommer i fjøset om morgenen, sier Inger-Lise.

MELKEBONDEN forteller at det ikke blir merarbeid, snarere merverdi i form av bedre dyrehelse. – Ved at kalven får gå i lag med mora, og drikke fra mora, får den en boost, og et grunnlag for ei god melkeku. Vi har minimalt med sykdommer, ingen infeksjoner og kalvene har ikke diaré, dessuten blir de trygge og rolige dyr, sier Inger-Lise. Kalven og kua separeres gradvis, ved at de er i hver sin binge eller bås. Da får de se hverandre, være nær hverandre og mora får sleike kalven. En gradvis avvenning er viktig for begge to. At kua og kalven separeres, og kan være i lag under oppsyn handler om god dyrevelferd for kalven. – Det har hendt at kalven har lagt seg på fôrbrettet, og en kalv fikk en skade i ryggen. Derfor tar jeg ikke sjansen på at de er løse i fjøset når ingen er der, sier hun.

SOM SEG HØR OG BØR blir det litt mindre melk på tanken i kalveperioden, men det er ikke noe stort problem, sammenliknet med fordelene, forteller Inger-Lise. – Kalven styrer selv hvor mye melk den vil ha fra juret, melka er alltid fersk og temperert, og kalven får tilfredsstilt sugebehovet sitt. Flaske får de bare rett etter fødselen ved behov,
det er nesten umulig å få en diekalv til å flaske! Kalver i økoproduksjon skal ha helmelk fra kua, og jeg melker jo kua selv om kalven dier. Når kalven er avvent blir det rikelig med melk på tanken igjen. Det er egentlig ingen utfordringer med denne type praksis.

Vil det bety at man må legge opp fjøset annerledes, eller kan en bonde begynne med dette straks?
– Ja det vil jeg si, med litt kreativitet er det mulig. Jeg har båsfjøs, som fungerer veldig fint, men jeg skulle gjerne hatt litt større plass. Det løser jeg ved at drektige kviger flyttes ut om vinteren og kalvene får bingeplass der kvigene vanligvis står. Rom for kreative løsninger, som lettgrinder og luker, og tenking utenom A4 kan gi mange smarte løsninger! Det viktigste er nærvær til mora, sier hun.

Publisert i Ren Mat, sommer 2019.