Mer effektivt N-kretsløp i økolandbruk

Øko-bønder gjødsler mer miljøvennlig, skrev avisa Nationen i forrige uke. De hadde blant annet intervjuet forskerne Anne-Kristin Løes og Sissel Hansen. Begge jobber nå i NORSØK.
Sissel Hansen har jobbet med Miljømelk-prosjektet i flere år. Resultatene fra dette forskningsprosjektet er nå klare, men er foreløpig ikke ferdigpublisert.

Dobbelt så N-effektivt

I Miljømelkprosjektet ble 20 melkeproduksjonsbruk i Møre og Romsdal undersøkt over tid. Ett av resultatene forskerne fant, var en betydelig bedre ut­nytting av innkjøpt nitrogen på de økologiske gårdene.
Nitrogeneffektiviteten – altså hvor mye nitrogen (N) som går ut i form av salgbar vare, melk og kjøtt, sett i forhold til hvor mye nitrogen som er kjøpt inn i form av både fôr og gjødsel – var i gjennomsnitt dobbelt så høy på de økologiske gardene.

Både pr dekar og pr kilo

Forskerne har funnet til dels store variasjoner innen de to gruppene, men også klare forskjeller.
De konvensjonelle gårdene kjøpte inn om lag fire ganger så mye nitrogen (N) som de økologiske gårdene. N-innkjøp på økologiske gårder, er i hovedsak i form av innkjøpt fôr.
N-overskuddet, altså N-mengden som tapes, var godt under det halve på økologiske gårder, sammenliknet med N-overskuddet på de konvensjonelle arealene, når tapene ble beregnet pr daa.
N-overskuddet beregnet per kilo melk og kjøtt,  var i snitt på 6 kg N pr kilo vare i konvensjonell produksjon og tilsvarende 4 kg N i økologisk produksjon.

Mer miljøvennlig

Når nitrogenet som kjøpes inn på gården, ikke utnyttes i planteveksten, går det tapt. Det går da enten opp i lufta og bidrar til forsuring og klimaendringer, eller renner ut i vann og vassdrag og bidrar til algevekst og gjengroing.
– Uansett skaper nitrogenoverskudd potensiell forurensning og utgjør et miljøproblem, forklarer forsker Sissel Hansen. – Dette aspektet var ikke med i den svenske rapporten som mediene omtalte forrige uke, da enkelte konkluderte med at økologisk landbruk ikke skulle være noe mer miljøvennlig enn det konvensjonelle. 

Næringshusholdning

God utnytting av egen husdyrgjødsel, bruk av vekstskifte og et mangfold av planter, er helt sentralt i økologisk landbruk. Sissel Hansen har sett mange gårder i løpet av mer enn 30 år som landbruksforsker.
– Næringshusholdningen som er en dyd av nødvendighet på økologiske gårder, er noe alle bønder kan ha noe å lære av, mener hun.
God drenering og kjøring som unngår å skade jorda med jordpakking, hører også med for å drive godt og miljøvennlig økologisk landbruk.

God agronomi er miljøvennlig

– Det er til dels store variasjoner innen begge gruppene vi har undersøkt, og vi ser både økologiske og konvensjonelle bønder som kan bli bedre på dette området, mener Sissel Hansen.
– Det som slår meg igjen og igjen, er at de som driver mest miljøvennlig og lykkes med økologisk drift, er de bøndene som driver gården ut fra generelt god agronomi med balansert fôring og sørger for å minimalisere næringstapene helt fra jorda og til fôrbrettet og ut på jorda igjen, sier Sissel Hansen.

FAKTA
Miljømelkprosjektet: Undersøkelsene i Miljømelkprosjektet ble gjennomført på 20 melkeproduksjongarder i Møre og Romsdal i regi av Bioforsk.
Sissel Hansen (nå NORSØK) var prosjektleder og Matthias Koesling (nå NIBIO) var ansvarlig for innsamling av data og blant annet bearbeiding og publisering av nitrogenresultatene. Prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd og Møre og Romsdal Fylke. Forskerne arbeider fortsatt med publisering av resultatene.
Nitrogen: Nitrogen inngår som en viktig del av det naturlige næringskretsløpet, men når det kommer på avveie, kan det gi store forurensningsproblemer, ikke minst i vann.
Les mer HER
Innkjøpt nitrogen: Tilførselen av nitrogen er oppgitt som totalnitrogen kjøpt inn til garden. Det tilsvarer fra 15 til 40 kg nitrogen per daa på konvensjonelle bruk og 4 til 10 kg på økologiske. Det er for det meste nitrogen i kraftfôr og kunstgjødsel som kjøpes. Innkjøpt nitrogen beskriver ikke hva det faktisk gjødsles med på gården.
Nitrogengjødsling: På gårdene som driver konvensjonelt, varierte gjennomsnittlig mengde kunstgjødsel brukt på gårdens fulldyrka areal fra 8 til 31 kg nitrogen per daa.
Forskerne beregnet mengde nitrogen i storfegjødsel som kan brukes til å gjødsle fulldyrket areal. På de konvensjonelle gårdene varierte dette fra 7 til 28 kg nitrogen per daa, mens det på de økologiske varierte fra 5 til 12 kg nitrogen per daa. En av de økologiske gårdene kjøpte i tillegg inn litt hønsegjødsel (tilsvarende 3 kg N/daa).
Beregnet biologisk nitrogenfiksering varierte fra 0-7 kg nitrogen per daa på konvensjonelle, og 2 til 8 kg nitrogen per daa på økologiske garder.
Nitrogenoverskudd beregnet i forhold til areal og produkt: Gjennomsnittlig overskudd av nitrogen på gårdsnivå på de økologiske gårdene var 9 kg N per daa og 4 kg nitrogen per kg nitrogen levert i melk og kjøtt. På de konvensjonelle gårdene var overskuddet i gjennomsnitt 22 kg N per daa og 6 kg nitrogen per kg nitrogen levert i melk og kjøtt (1 kg nitrogen i melk tilsvarer ca. 200 liter helmelk). Det var store variasjoner fra gård til gård innafor begge driftsformer.
Nitrogen som forurensning: Les Forskning.no HER

LES MER:
Bioforsk: Om miljømelk-prosjektet
NORSØK: Om miljø- og klimavennlig mjølkeproduksjon - videre forskning.
Oikos: Selvsagt er økologisk mer miljøvennlig
Kronikk i Nationen: Sissel Hansen: De gode agronomene

Tekst: Marit G. Wright