Dokumentasjon av fordeler med økologisk mat og landbruk
Det finnes etter hvert mye dokumentasjon om fordelene med økologisk mat og landbruk. Oikos – Økologisk Norge presenterer her viktige forskningsresultat på områdene som VKM vurderer.
Onsdag 30. april legger Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) fram en omfattende rapport gjort på oppdrag for Mattilsynet. Den hittil største norske gjennomgangen av forskning om økologisk mat og matproduksjon overleveres Mattilsynet og presenteres offentlig. I denne artikkelen presenterer Oikos – Økologisk Norge viktige forskningsresultat på områdene som VKM vurderer.
VKM-rapporten vil belyse plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd, og human helse inkludert næringsstoffer og fremmedstoffer, smittestoffer og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Det finnes etter hvert mye dokumentasjon om fordelene med økologisk mat og landbruk.
Hovedtrekk fra forskningen om økologisk mat
For miljø og bærekraft er fordelene tydelige og godt dokumentert, men dette har ikke blitt behandlet av VKM fordi det ikke lå i oppdraget (se egen sak om dette). For ernæring og helse har forskningsresultatene vært noe sprikende, men en rekke studier peker på fordeler med økologisk mat. Når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd er det god dokumentasjon på fordeler.
Sammenfattet kan vi slå fast følgende:
- Økologisk mat produseres uten bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og man unngår rundt 280 tilsetningsstoffer som er tillatt i annen mat. Om man spiser økologisk mat reduseres derfor eksponeringen for stoffer som kan innebære en helseskadelig belastning. Dette er en viktig grunn til at mange velger økologisk mat i dag.
- Forskningsgrunnlaget er fortsatt utilstrekkelig mht på kombinasjonseffekter av sprøytemidler og tilsetningsstoffer i menneskekroppen. Vi vet derfor ikke om disse er helseskadelige eller eventuelt på hvilken måte.
- Økologisk mat har ofte høyere innhold av antioksidanter, enkelte vitaminer og mineraler, samt gunstige fettsyrer, avhengig av hva slags mat det er snakk om. Dette gir økologisk mat ernæringsmessige fordeler.
- Nivåene av helseskadelig soppgifter er lavere i økologisk korn, og VKM har tidligere anbefalt økologiske metoder som et alternativ til å redusere forekomsten av mykotoksiner i korn.
- Det drives mye godt dyrehold i Norge uavhengig av om det er økologisk eller konvensjonelt. Det spesielle for økologisk dyrehold er at det stilles større krav til plass, utegang, tilrettelegging for dyras naturlige behov og til kvalitet på fôret.
Mer antioksidanter og bioaktive stoffer i økologiske planteprodukter
Antioksidanter og sekundære plantestoffer er så vidt vites hovedansvarlig for at det er sunt å spise frukt og grønnsaker generelt. Sekundære plantestoffer er bioaktive stoffer som ofte gir mennesket en beskyttende effekt.
Et EU-finansiert forskningsprosjekt med et budsjett på 140 millioner kroner konkluderer med at det er vesentlig flere antioksidanter i de fleste matvarer som er dyrket økologisk.
«Forskere skærer igennen: Økologi er sundere» (artikkel fra danske Ingeniøren)
http://ing.dk/artikel/forskere-skaerer-igennem-okologi-er-sundere-82758
Quality Low Input Food (2009). QLIF subproject 2: Effects of production methods.
http://www.qlif.org/Library/leaflets/folder_2_small.pdf
Blåbær som dyrkes økologisk, er rikere på naturlige innholdsstoffer enn blåbær fra konvensjonelle dyrkere. Det er konklusjonen fra en gruppe forskere i New Jersey, USA, som undersøkte prøver av dyrket blåbær. De økologiske bærene hadde et gjennomsnittlig høyere innhold av fruktsukker, eplesyre, fenoler, antocyaninstoffer og en høyere antioksidant-aktivitet.
«Fruit Quality, Antioxidant Capacity, and Flavonoid Content of Organically and Conventionally Grown Blueberries” (Journal of Agricultural and Food Chemistry, 2008, 56 (14), 5788-5794)
http://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/jf703775r
En meta-analyse av 65 artikler med måleresultat av sekundære plantestoffer i henholdsvis økologiske og konvensjonelle dyrket frukt og grønnsaker viste at de biologisk aktive stoffene (sekundære plantestoffer) i gjennomsnitt var 12 prosent høyere i de økologiske produktene.
«Brandt, Leifert, Sanderson and Seal (2011). Agroecosystem Management and Nutritional Quality of Plant Foods: The Case of Organic Fruits and Vegetables. Critical Reviews in Plant Sciences 30 (1) 177 -197.»
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/07352689.2011.554417#.U15RFPl_s7c
Sammendrag på dansk:
«Sundhedsgevinster ved at spise økologisk frugt og grønt» (Kirsten Brandt, senior lecturer, Newcastle University, Human Nutrition Centre)
http://www.okologi-kongres.dk/pdf/sammendrag/D1-Kirsten-Brandt-sundhedsgevinster.pdf
Økologisk mat har gjennomgående høy kvalitet. Det konkluderte det franske mattilsynet AFFSA med i en gjennomgang av forskning om økologisk mat. Økologiske planteprodukter har høyere nivå av mineraler og tørrstoff, og mer antioksidanter, økologiske animalske produkter inneholder mer flerumetta fettsyrer, 94-100% av økologiske matvarer inneholder ikke sprøytemiddelrester og mye mindre nitrat.
«Nutritional quality and safety of organic food. A review.» Agronomy for Sustainable Development: 30 (2010) 33–41.
http://aao.org.br/aao/pdfs/publicacoes/conteudo-nutricional-dos-organicos.pdf
Bedre fettsyresammensetning i økologisk melk
Økologisk melk inneholder mer gunstig omega-3 og mindre av de fettsyrer som vi spiser for mye av. Det viser en undersøkelse utført av forsker fra Washington State University, USA. I gjennomsnitt var innholdet av omega-3 62 prosent høyere i økologisk melk, sammenlignet med konvensjonell (ikke-økologisk) melk. Samtidig var innholdet av omega-6 25 prosent lavere i den økologiske melka.
Resultatene i den amerikanske undersøkelsen svarer til konklusjonene i en tilsvarende undersøkelse som forskere ved Newcastle University i Storbritannia har utført tidligere. Her ble det funnet 60 prosent mer omega-3 i den økologiske melka enn i den konvensjonelle. En tilsvarende norsk undersøkelse fant også høyere nivå av de gunstige omega-3-fettsyrene, og lavere nivå av omega-6, i økologisk melk enn konvensjonell melk. Forskjellen var imidlertid mindre enn de amerikanske og engelske undersøkelsene. Dermed har økologisk melk en bedre fordeling mellom de to typer fettsyrer enn den konvensjonelle. Kroppen har nemlig bruk for både omega-6 og omega-3-fettsyrer, men vestlig kosthold i dag inneholder for mye omega-6 og for lite omega-3. Forklaringen er at melk fra kyr på beite har de beste fettsyrene. 100 prosent av de økologiske melkekyrne går på beite hele beitesesongen, mens tallet er langt lavere for konvensjonelle melkekyr.
«Organic Production Enhances Milk Nutritional Quality by Shifting Fatty Acid Composition: A United States–Wide, 18-Month Study» (PLoS ONE 2013, 8(12): e82429)
http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0082429
«Fat composition of organic and conventional retail milk in northeast England» (Journal of Dairy Science 2011, 94(1), 24-36)
http://www.journalofdairyscience.org/article/S0022-0302(10)00670-3/fulltext
«Effect of short-term versus long-term grassland management and seasonal variation in organic and conventional dairy farming on the composition of bulk tank milk» (Journal of Dairy Science 2013, 96 (9), 5793-5810)
http://www.journalofdairyscience.org/article/S0022-0302(13)00471-2/abstract og http://orgprints.org/23130/
Flere næringsstoffer i økologiske egg
Det er generelt et høyere innhold av jod, vitamin E, sink og vitamin A i økologiske egg enn i konvensjonelle. Det viser en analyse fra Livsmedelsverket, som i Sverige svarer til det norske Mattilsynet.
"Foder gör skillnaden i näring mellan ekologiska ägg og konventionella". "Analyserna visade bland annat att de ekologiska äggen innehöll mer av DHA, jod, vitamin B12 och vissa fettlösliga vitaminer. Skillnaden i vissa karotenoider (vitamin A) i sommarekoägg beror sannolikt på att hönorna gick ute under sommaren" (det svenske mattilsynet, Livsmedelsverket 2010)
Lavere forekomst av soppgift i økologisk korn og kornprodukter
Fusarium og andre giftproduserende sopper skaper økende problemer for kornproduksjonen over hele verden. Soppgifter (mykotoksiner) kan føre til at kornet blir uspiselig både for folk og dyr, og selv relativt små konsentrasjoner kan gi helseskader over tid. En norsk undersøkelse vista at økologisk dyrket korn er vist å inneholde mindre mykotoksiner enn konvensjonelt dyrket korn. De konkluderte med at manglende vekstskifte og bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler kan forklare et høyere innhold av Fusarium og muggsoppgifter i konvensjonelt dyrket korn.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM, 2013) viser i sin vurdering til at “økologisk produksjon er en alternativ strategi for å begrense Fusarium-angrep og mykotoksinproblemene i norsk korn.”
VKM (2013). Risk assessment of mycotoxins in cereal grain in Norway.
http://www.vkm.no/dav/eee04d10c4.pdf
Bernhoft A, Clasen PE, Kristoffersen AB, Torp M (2010). Less Fusarium infestation and mycotoxin contamination in organic than in conventional cereals. Food Addit Contam Part A, 27: 842-852.
Se Aksel Bernhofts uttalelse om mykotoksiner i artikkelen "Hva påvirker mugg og muggsoppgifter i korn?"
http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325362
Betydelig mindre opptak av tungmetaller og miljøgifter i økologiske matplanter
Feltforsøk i det EU-finansierte QLIF-prosjektet har vist signifikant høyere nivåer av enkelte tungmetaller, spesielt kadmium og nikkel, i konvensjonelt dyrkede grønnsaker, potet og hvete sammenlignet med tilsvarende økologiske produkter. I konvensjonelt dyrket potet var nivåene av glykoalkaloid også høyere enn i økologisk dyrket potet.
Quality Low Input Food (2009). QLIF subproject 2: Effects of production methods. http://www.qlif.org/Library/leaflets/folder_2_small.pdf
Rossi et al. (2008). Health-promoting substances and heavy metal content in tomatoes grown with different farming techniques. Eur J Nutr, 47(5), 266-72.
Skrabule I, et al. (2009). The detection of glycoalkaloid content in tubers of potato varieties, grown in organic and conventional farming systems. Nr. 2009/0218/1DP/1.1.1.2.0/09/AP IA/ VIAA/09 9.
http://www.priekuliselekcija.lv/esf/konf/ILZE_posterOulu.pdf
Dyrehelse og dyrevelferd
Mindre Salmonella hos økologisk gris
En dansk studie sammenlignet nivåene av fecal Salmonella blant griser innen ulike produksjonssystemer. Resultatene viste at andelen griser med påviste nivåer av Salmonella i feces var 2-3 ganger høyere hos griser fra intensive innendørsproduksjonssystemer sammenlignet med både økologiske og konvensjonelle utegående systemer.
Wingstrand, A., et al., Lav salmonellaforekomst og antibiotikaresistens i alternativ og økologisk svineproduktion. ICROFS-nyt nr 3, s. 4-6.
http://orbit.dtu.dk/fedora/objects/orbit:41876/datastreams/file_6438178/content
Mindre Salmonella hos fjærkre
Alali et al (2010) fant at forekomsten av Salmonella i feces var lavere blant sertifiserte økologiske fjærkre enn blant konvensjonelle fjærkre i USA. Forekomsten av antibiotikaresistent Salmonella var også høyere blant konvensjonelle fjærkre enn blant de økologiske.
Alali, W.Q., et al., Prevalence and distribution of Salmonella in organic and conventional broiler poultry farms. Foodborne Pathog Dis, 2010. 7(11): p. 1363-71.
Hoogenboom, L.A., et al., Contaminants and microorganisms in Dutch organic food products: a comparison with conventional products. Food Addit Contam Part A Chem Anal Control Expo Risk Assess, 2008. 25(10): p. 1195-207.
Systematisk gjennomgang av ernæringsmessige helseeffekter av økologiske produkter
Det er få kontrollerte humanforsøk som kan belyse eventuelle helsemessige fordeler ved å spise økologisk vs. konvensjonell mat. Det er også store metodiske utfordringer med å gjennomføre slike undersøkelser. Samlet sett er det med bakgrunn i at økologiske produkter ofte inneholder mer av gunstige stoffer som vitaminer, mineraler, antioksidanter og sunne fettsyrer, grunn til å anta at et variert kosthold basert på økologisk mat vil kunne ha positive helseeffekter.
Den norske mor og barn-studien (MoBa) viste at gravide norske kvinner med et jevnlig inntak av økologisk mat, hadde et kosthold mest i tråd med offentlige anbefalinger for et sunt og bærekraftig kosthold. Det ga kvinnene som spiste mest økologisk et kosthold med høyere innhold av fiber og næringsstoffer som folat, betakaroten og vitamin C, samt lavere innhold av natrium i kosten sin.
«Food patterns and dietary quality associated with organic food consumption during pregnancy; data from a large cohort of pregnant women in Norway.” BMC Public Health, 2012, 12:612.
http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1471-2458-12-612.pdf
En systematisk gjennom av eksisterende studier viste at det er en tendens til at det i økologiske planteprodukter finnes lavere innhold av nitrat og sprøytemiddelrester og høyere innhold av C-vitamin og fenolforbindelser, og bedre fettsyresammensetning i økologisk melk og kjøtt. Men variasjonen i resultatene er svært stor og avhengig av blant annet innhøstingstidspunkt, modningsstadium, gjødsling og værforhold. Forholdet mellom matvarers ernæringsverdi og helse er dessuten ikke en enkelt forhold, og det er derfor vanskelig å dra konklusjoner basert på analytiske data om økologiske matvarers helseeffekt.
Noen in vitro-studier som har sammenlignet helseeffekter av økologisk og konvensjonell mat, har vist høyere antioksidativ og antimutagen aktivitet, og bedre hemming av kreftcellevekst med økologisk mat. Dyreforsøk gjort så langt har vist positive effekter av et økologisk kosthold på vekt, vekst, fruktbarhet og immunsystemet. Nylige epidemologiske undersøkelser har koblet forbruk av økologiske matvarer med lavere risiko for allergier, mens intervensjonsstudier hos mennesker er mer tvetydige. Forskere har en hypotese om at økologiske matvarer øker levende organismers resiliens (motstandsdyktighet).
«Organic food and impact on human health: Assessing the status quo and prospects of research» (Wagening Journal of Life Sciences 2011, 58, 103-109)
http://dx.doi.org/10.1016/j.njas.2011.01.004
«Clinical Report: Organic Foods: Health and Environmental Advantages and Disadvantages. (Pediatrics, 2012, 130(5))
http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2012/10/15/peds.2012-2579
Kjemisk-syntetiske sprøytemidler er forbudt i økologisk landbruk
Kjemisk-syntetiske sprøytemidler er forbudt i økologisk landbruk. En unngår dermed forurensning fra slike midler til jord og vann, og negativ påvirkning på flora og fauna i disse miljøene. I stedet gjør en bruk av vekstskifte, og mekaniske og biologiske metoder.
Norske undersøkelser av bekker og elver i årene 1995-2010 påviste 51 ulike pesticider eller deres viktigste metabolitter i prøvene. I 10 % av prøvene var det konsentrasjoner av disse stoffene over MF (indeks for miljøfarlighet).
Hauken, M., M. Beckmann, M. Stenrød, H.-O. Eggestad & J. Deelstra 2012. Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Bioforsk Rapport 7 (78)
Norske undersøkelser av drikkevannsbrønner i årene 1997-2007 påviste 20 ulike pesticider i 100 av totalt 160 prøver. 45 % av funnene overskred grensen for hva som er tillatt i drikkevann.
Ludvigsen, G., A. Pengerud, K. Haarstad, J. Kværner & G. Tveit 2008. Pesticider i grunnvann i jordbruksområder. Resultater fra pilotstudie av ni prøveområder (NO-GRUP). Bioforsk FOKUS 3 (1), s. 188-189.
Norske undersøkelser av grunnvannsbrønner i jordbruksområder i perioden 2007 til 2012 påviste konsentrasjoner av pesticider over grenseverdier i drikkevann for 12 prosent av prøvene. Brønnene ble valgt ut fra at det kunne være risiko for nedvasking av plantevernmidler. Plantevernmidler ble påvist i omkring halvparten av prøvene.
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=103893
FAO oppgir at mer enn 1 mill. mennesker forgiftes og mer enn 20 000 personer dør årlig på verdensbasis på grunn uforsvarlig bruk av kjemiske sprøytemidler.
Halweil, B. 2002. Jordbruk til folkets beste. I: Jordens tilstand 2002. Worldwatch Institute Norden.
Undersøkelser utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt viser klar sammenheng mellom bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og forekomsten av hjernesvulst hos barn på gardsbruk hvor slike midler ble brukt.
Kristensen, P. 1997. Helse hos barn av bønder - hvilken rolle spiller plantevernmidler? I: Informasjonsmøte om plantevern. Grønn Forskning nr 2/1997.
Nordby KC, Andersen A, Irgens LM, Kristensen P. Indicators of mancozeb exposure in relation to thyroid cancer and neural tube defects in farmers' families. Scand J Work Environ Health 2005;31:89-96.
President Obamas kreftpanel (President’s Cancer Panel) foreslår blant annet at forbrukerne spiser økologisk mat for å unngå skadelige kjemikalier.
Rapporten "Reducing Environmental Cancer Risk" http://deainfo.nci.nih.gov/ADVISORY/pcp/annualReports/pcp08-09rpt/PCP_Report_08-09_508.pdf
omtale: http://www.nytimes.com/2010/05/06/opinion/06kristof.html?_r=2&scp=2&sq=kristof&st=cse&
WHO advarer mot hormonforstyrrende stoffer
Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer i en stor rapport mot at kjemikalier kan ha betydelig hormonforstyrrende effekt. Disse hormonforstyrrende stoffene finnes blant annet i tilsetningsstoff og kjemisk-syntetiske sprøytemidler (WHO/UN, 2012: State of the science of endocrine disrupting chemicals).
http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2013/hormone_disrupting_20130219/en/
Ser ikke på langtidseffekt av lave doser
Dagens testprosedyrer for kjemisk-syntetiske sprøytemidler ser ikke på langtidseffekt av lave doser sprøytemiddelrester (særlig nevrotoksisitet). F.eks.:
Marina Bjørling-Poulsen, Helle Raun Andersen and Philippe Grandjean. (2008). "Potential developmental neurotoxicity of pesticides used in Europe". Environmental Health. 7:50.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2577708/
Mattilsynets rapport for rester av sprøytemidler for 2011 sier at det ble påvist rester av sprøytemidler i 50 prosent av prøvene, og i 1,5 prosent av prøvene var det overskridelser (kun i importert mat) (Mattilsynet 2012). Rapporten sier videre at grenseverdiene (MRL – Maximum Residue Limit) ikke er fastsatt med utgangspunkt i helsefare. De myndighetsbestemte ”grenseverdiene (MRL)” er ikke en garanti for ”null helserisiko”. I EU er MRLene (uttrykt som mg/kg) basert på data fra Good Agriculture Practice (GAP). Hensikten er god, nemlig at mat fra produkter som følger de respektive MRLene er toksikologisk akseptabel. På denne måten er MRLene kun en indikator om Good Agriculture Practice følges eller ikke, og ikke en indikator på helserisiko. Helserisikoen har man lite kunnskap om.
http://infohub.ifoam.org/sites/default/files/page/files/misconceptions_compiled.pdf
Konsekvensen av denne manglende forbindelsen mellom MRL og reell helseeffekt ble avslørt i en rapport av Pesticide Action Network North America (PANNA). Rapporten viste også at mange amerikanere har giftige sprøytemiddelrester i kroppen, mer enn det myndighetene vurderer som ”akseptabelt” nivå (Schafer 2004).
Schafer, Reeves, Spitzer and Kegley (2004). Chemical Trespass: Pesticides in Our Bodies and Corporate Accountability. Pesticide Action Network North America.
I 2007 ble det arrangert en konferanse med forskere fra ulike disipliner som ba om at fokuset i toksikologi og kjemikaliereguleringa ble skiftet fra det gamle ”dosen utgjør giften” til ”tidspunktet for eksponering utgjør giften”. Særlig ble det bedt om umiddelbare tiltak for å minimere eksponeringa av foster, fordi risikoen er spesielt høy på dette trinnet i menneskets utvikling (Grandjean 2008).
Grandjean et al. (2008). The Faroes Statement: Human Health Effects of Developmental Exposure to Chemicals in Our Environment. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology 102, 73–75.
Utviklinga av økologisk landbruk
Utviklinga av økologisk landbruk ble startet av bønder selv som så at industrialiseringa av jordbruket førte galt av sted, fordi jordfruktbarheten ble skadet som dermed påvirket helsa til planter, dyr og mennesker. F.eks. Sir Albert Howard i «An Agricultural Testament», http://www.journeytoforever.org/farm_library/howardAT/ATtoc.html
Databasen kore.no
Se også databasen www.kore.no for mer informasjon. Databasen ble nylig lansert og presenterer forskningsresultater om matkvalitet og -produksjon.
Fordeler for miljø og ressursbruk
Nettstedet Agropub.no har en god oversikt over forskning som dokumenterer fordeler med økologisk landbruk for miljø, biologisk mangfold, ressursbruk, forurensing og global matsikkerhet.
;){kind=link}