– Vi selger alt som produseres

Jeg tror at det blir stadig viktigere å produsere vår egen mat i Norge. Og jeg tror vi har gode muligheter til å kunne gjøre mer av det, sier Brit Mjåland. 

På Mjåland gård i Marnardal, like ovenfor den idylliske Mandalselva, dyrker inspirasjonsbonden økologiske jordbær som en av få bønder i Norge. For skyhøy etterspørsel etter økologiske bær til tross, er det fortsatt slik at de fleste større jordbærprodusenter velger den konvensjonelle måten. 

Likevel, Brit er overbevist om at økologisk er den riktige veien å gå på Mjåland gård. 

Jeg tror at det blir stadig viktigere å produsere vår egen mat i Norge.

– Størrelsen på avlingen ligger på rundt 2,5 tonn med bær per dekar. Sammenlikner vi det med konvensjonell jordbærproduksjon på friland, der mange av produsentene jeg snakker med forventer en avling på 1,3 til 1,4 tonn per dekar, ligger vi bra an, smiler hun. 

Et økologisk grunnlag for drifta

Brit opplever stor etterspørsel etter de økologiske jordbærene.

– Vi selger alt vi produserer. I tillegg erfarer jeg at de som er interessert i økologiske varer ofte spør om vi selger andre ting, i tillegg til bærene, smiler hun. 

På gården driver Brit også et andelslandbruk med økologiske grønnsaker, noe Inn på Tunet-virksomhet og en liten campingplass i tilknytning til Mandalselva; et lakseeldorado som hvert år trekker til seg fiskere, småbarnsfamilier og turister fra både inn- og utland. Flere besøkende forteller at de velger Mjålands camping nettopp på grunn av gårdens økologiske fokus. 

Driften har vært økologisk helt siden jeg overtok gården, og dette har dannet grunnlaget for de valgene jeg har tatt både med tanke på utvikling og drift

– Driften har vært økologisk helt siden jeg overtok gården, og dette har dannet grunnlaget for de valgene jeg har tatt både med tanke på utvikling og drift av stedet, sier Brit. 

Les tidligere intervju med inspirasjonsbonden Brit Mjåland

Leverer til alle ledd i markedet

Hun forteller at gården tradisjonelt var basert på kjøtt- og melkeproduksjon, men da behovet for nye investeringer ble for store, bestemte hun seg for å ta driften i en ny retning. I 2012 plantet hun sine første økologiske jordbærplanter. 

– I denne produksjonen er vi helt avhengig av å gjøre de rette tingene til riktig tidspunkt. Vi bestemte oss for å starte opp fordi forsøk utført av NLR viste at det var mulig å få til på en profesjonell måte. I dag har vi opp mot 8 til 10 mål beregnet til økologisk jordbærproduksjon i tunnel, forteller hun. 

Ønsker mer samarbeid mellom produsenter

I store, luftige tunneler dyrker den tidligere pedagogen rad på rad med jordbærplanter. Tunnelene beskytter bærene mot mot regn og hardt vær. Istedenfor sprøytemidler benytter Brit seg av forebyggende tiltak og nyttedyr, for å forhindre skadedyr og spredning av sykdom og sopp. 

– Jeg verken vil eller kan sprøyte. Derfor gjelder det å forebygge istedenfor å reparere så langt det er mulig. Alt vi gjør er for å forebygge sykdom og andre utfordringer som dukker opp i en produksjon, sier hun. 

Les mer om plantevernmiddelrester i konvensjonelle jordbær.

Mitt inntrykk er at stadig flere forbrukere er opptatt av at maten de kjøper er økologisk og lokal.

Hun fremhever at de teknikkene hun bruker er enkle å overføre til andre produksjoner. 

– Jeg er veldig opptatt av at vi produsenter skal snakke sammen og dra nytte av hverandre - både konvensjonelle og økologiske. Det handler om å plukke frem de beste rådene til enhver tid, for jeg tror at enkle tiltak ofte kan forandre ganske mye, sier hun. 

Økt etterspørsel etter koronautbruddet 

– Mitt inntrykk er at stadig flere forbrukere er opptatt av at maten de kjøper er økologisk og lokal. Etterspørselen blir stadig større - både lokalt i bygda og generelt i markedet. I forbindelse med koronautbruddet skjedde det også noe som gjorde at interessen har tatt helt av på kun et par måneder. Jeg vet ikke hvorfor, ler Brit. 

I år har hun økt arealet de dyrker grønnsaker på. For også der er etterspørselen stor.  

– Folk vil ha flere økologiske varer, forteller hun.

Les mer om Landbrukets Økoløft

Jeg er overbevist om at vi ikke vet nok om det som skjer verken over eller under jorda til å kunne styre naturen.

Viktig å forstå naturens balanse

Hun fremhever samspillet av liv som eksisterer både over og under jorda som essensielt for plantenes trivsel. 

– Jeg er overbevist om at vi ikke vet nok om det som skjer verken over eller under jorda til å kunne styre naturen. I større grad tror jeg at vi må jobbe mer for å forstå naturens system, fremfor å hele tiden bekjempe det med noe ensidig, eller lete etter feil og deretter prøve å kvitte oss med dem. Generelt ser vi vel i stadig større grad hvor lite vi vet. 

Møter klimaendringer med endringsvilje

– Hva tror du blir viktig med tanke på fremtidas matproduksjon og din egen drift?  

 – Jeg tror det ligger i framtida å spille på lag med naturen og de vekstforholdene vi har i det mangfoldige landet vårt. Flere forsøk viser at det er mulig å produsere mye mer enn vi gjør, så lenge vi gjør de rette tingene. Derfor tenker jeg at vi har gode muligheter til å produsere mer av både grønnsaker, frukt og bær - over hele landet, sier hun.   

På samme tid opplever også Brit at klimaet forandrer seg. Det blir varmere og mer av alt, som hun sier. Men hun har innsett at det ikke nytter å kjempe mot forandringene. 

– Dette er noe vi må forholde oss til. Fremover bør vi bruke flere ressurser på å forstå hva som skjer med naturen vår. Det kan gi oss muligheten til å møte forberedt, og kunne planlegge produksjonen i forhold til utviklingen som ligger foran oss. Det er for meg det viktigste av alt, nikker hun.