Hopp til innhold
Ren Mat

Vinterens Ren Mat dedikert til Sápmi

Samisk mat bugner av bærekraft og respekt for naturen. Ren Mat gjør et dypdykk i en matkultur som besitter en taus kunnskap som må synliggjøres og brukes for å ivaretas.

I vinterutgaven av medlemsbladet vårt Ren Mat møter vi utmarksbonden som har fjell og fjord som jorde, reindriftssamene med vidda og reinen som livsstil, og vi lærer om hvordan urter og ville vekster kan brukes både som en del av et daglig kosthold og for helsa.

– Om kunnskapen samiske folk sitter på skulle gå tapt, mister ikke Norge bare førstehåndsinformasjon om biologisk mangfold, bærekraft og selvforsyning: Vi mister en bit av oss selv, skriver redaktør Kjersti Skar Staarvik i innledningen til denne utgaven.

Samene har alltid levd i pakt med naturen; været, årstidene, dyrene og plantene er alle med i deres holistiske levesett. Kunnskapen sitter ikke bare i hodet, men i hendene, hjertet, tungen og øyemålet. Hele dyret brukes, det samme med planten. En høster varsomt, tar det som trengs, og ikke mer. For ressursene skal ivaretas og opprettholdes for senere generasjoner.

En høster varsomt, tar det som trengs, og ikke mer. For ressursene skal ivaretas og opprettholdes for senere generasjoner.

Fettråd for fall?

Det mettede fettet – fjøsfettet i melk, smør og ost, har vært en del av kostholdet vårt i årtusener. Men i dag har dette fettet fått et dårlig rykte. Kostholdsråd både i Norge og internasjonalt kobler det til hjerte- karsykdom.

Myndighetene fokuserer for mye på enkeltnæringsstoffer og for lite på matkvalitet.

– Helsedirektoratet ber oss begrense mengden mettet fett i kosten. Men dokumentasjonen holder ikke mål, ifølge Inge Lindseth, som er klinisk ernæringsfysiolog i Økologisk Norge og Hanne Storhaug Jensen, som har bakgrunn innen matfag, medisin og ernæring. Sammen står de bak artikkelen Fettråd for fall i denne utgaven.

– Slik vi ser det er resultatene altfor sprikende til å gi råd om mettet og flerumettet fett, skriver de, og eksemplifiserer ut fra det å bytte ut smør med plantemargarin. En hovedingrediens i margarin er ofte solsikkeolje, som inneholder mye linolsyre. Linolsyre er assosiert med økt risiko for hjerte- karsykdom fra Helsedirektoratets egne kilder, skriver forfatterne. De mener myndighetene fokuserer for mye på enkeltnæringsstoffer og for lite på matkvalitet.

– For oss som er vitne til den stadig økende dokumentasjonen for at lite bearbeidet mat kan være et viktig kjennetegn på sunn mat, er det en selsom opplevelse å bevitne at myndighetene mener det er lurt å bytte ut meierismør med ultraprosessert plantemargarin, skriver Lindseth og Jensen.

I vinternummeret kan vi også bli nærmere kjent med kvann, en viktig vekst i samisk kosthold, men også mye brukt som grønnsak ellers i Norge.

I portrettet møter vi Máret Ravdna Buljo, den første med samisk bakgrunn, og den hittil yngste, til å vinne Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris.

Også i denne utgaven:

  • Møte med tre sørsamiske familier i Nordland
  • Fotoreportasje fra Røros Rein
  • Utmarksbonden Toril Kåven i Nordlysmat
  • Tom Lien fra Lien økologiske urtegård
  • Etnobotanikk – fra folkemedisin til high cuisine
  • Ukemeny med røtter i samisk matkultur
  • Eirik Myrhaug om økologisk økonomi
  • Og mye mer!
Bli medlem i Økologisk Norge og motta Ren Mat fire ganger i året. Da støtter du også vårt arbeid for mer økologisk mat og landbruk i Norge.
Tilbake til toppen