Mer giftfri mat til folket

Mens vi mennesker for 60 år siden kanskje hadde seks-syv giftstoffer i kroppene våre, er mengden giftstoffer som sirkulerer i kroppene våre i dag mangedoblet. 

Mat er en viktig kilde til mange miljøgifter. En del får vi, paradoksalt nok, i oss fra ting som vi helt klart bør spise mer av: Frukt, bær og grønnsaker. De sprøytes ofte med gift for å drepe ugras, skadedyr og sopp. Rester av mange slike stoffer finnes inni matvarene, ikke bare utenpå. 

Heldigvis kan vi spise mer frukt og grønt i hverdagen, uten å få i oss slike giftstoffer! Forskning viser nemlig også at mengden av gift som sirkulerer i kroppen vår minsker ved inntak av økologisk mat.  

Skitten nitten

Vi i Økologisk Norge har derfor laget oversikten Skitten nitten, som rangerer matvarer som inneholder mest sprøytegift, på det beste grunnlaget vi har: Analyserapporten fra Mattilsynet. Metodikken er lånt fra organisasjonen Environmental Working Group, som har gjort det samme i en årrekke i USA, under navnet “Dirty Dozen”. Den ser ikke bare på hvor store mengder det er av hvert sprøytemiddel, men også hvor mange ulike sprøytemiddelrester som finnes i hvert produkt.  

Listen viser at om man ønsker å unngå flere miljøgifter i kroppen sin gjennom maten, er norsk bedre enn import, men økologisk er best. Ved å velge giftfri, økologisk frukt og grønt, kan man spise sunt, samtidig som mengden skadelige miljøgifter man får i seg blir redusert. 

Vil du gi oss større gjennomslag? Bli medlem

Dødelige sprøytegifter

Det som skal holde planter friske, kan gjøre oss mennesker syke. For de som dyrker maten, kan sprøytegifter faktisk være direkte dødelige. Vi kunne nylig lese i NRK om Huber Quiros Paniaguas som ble dødssyk av sprøytemidlene han brukte på ananas. 

Han er ikke alene. En stor metastudie basert på mer enn 170 undersøkelser fra 140 land viser at 11.000 dør årlig av eksponering for sprøytegift. Land i det globale sør er hardest rammet,  der både bruken av sprøytegifter ofte er høy og beskyttelsen ofte er mangelfull. Sprøytegiftene forgifter også miljø og drikkevann. 

Fostre og barn spesielt utsatt 

Giftstoffene trenger også dessverre ofte inn i frukt, bær og grønnsaker. Slik finner de veien fra jordene til middagsbordene.  

 Heldigvis, norsk mat inneholder mindre giftrester enn maten vi importerer. Men mye kan vi ikke produsere i Norge. 70 prosent av grønnsakene og hele 96 prosent av frukten vi spiser er importert. Og mengden av de verste sprøytegiftene i mat fra EU øker kraftig, særlig hormonforstyrrende stoffer og gifter som kan påvirke nervesystemet, noe som gjør fostre og barn spesielt utsatt.   

De verste sprøytegiftene øker 

Kiwi er ett eksempel på frukter vi importerer, der matmyndighetene i EU nå finner økende mengder av rester av sprøytegifter.

En ny kritisk rapport viser nå at sprøytegiftrestene i frukt solgt i EU øker mer enn antatt. Målt fra 2011 har det skjedd en firedobling i andel av prøvene som inneholder sprøytegiftene som EU selv kaller «candidates for substition”. Det er svært dårlig nytt. 

Mattilsynet, som tar årlige stikkprøver etter sprøytegifter i norske butikker, fant i sin siste rapport rester av en eller flere sprøytegifter i over halvparten av prøvene av frukt og grønt.  

I en prøve med rosiner fant Mattilsynet rester av hele 15 ulike sprøytegifter! Det fikk nylig den (normalt så konservative) Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til å advare barn mot å spise tyrkiske druer og rosiner., med bakgrunn i hvordan stoffene kombinert i kroppene på barn kan ha direkte skadelige effekter.   

“Cocktaileffekten” 

En rekke nyere forskningsrapporter (f.eks. dyrestudier som dette og dette) gir nemlig svært tydelige indikasjoner på at når man kombinerer slike giftstoffer i kroppene våre, kan stoffenes skadelige effekter bli større enn det de har vist seg å ha alene, og i noen tilfeller kan effektene bli større enn summen av virkningen av hvert enkelt stoff for seg. Slike kombinasjonseffekter kalles ofte «cocktaileffekten».    

Hva som er giftig kommer altså ikke bare an på mengde av et enkelt stoff, men også hvilke andre giftstoffer og belastninger en person blir utsatt for - i tillegg til stoffets skadeeffekter «alene».  

 
Men i dag testes giftigheten av stoffene kun enkeltvis på forsøksdyr, og EU – som gjør vurderingene som også norske myndigheter baserer seg på – har fått kritikk av sitt eget kontrollorgan for å basere seg for mye på studier fra industrien selv, altså de selskapene som produserer sprøytegiftene. 

 Slike kombinasjoneffekter er riktignok vanskelige å teste, og vi støtter EU og VKM i ønsket om mer forskning på cocktaileffekten. Men enda viktigere: Vi mener det beste er å unngå så mange av disse giftstoffene som mulig, siden uavhengig forskning gjentatte ganger har vist skadelige effekter av kombinasjoner av stoffer, selv langt under fastsatte grenseverdier.   

 Giftstoffer blir stadig forbudt 

Dette også fordi vi stadig ser   at mye brukte sprøytegifter blir forbudt, slik som nervegiften Klorpyrifos som ble forbudt så seint som i 2020. Selv i små mengder kan denne nervegiften forårsake hjerneskader hos fostre og barn. Urovekkende nok fant Mattilsynet i sine siste prøver denne nervegiften i doser opp mot fire ganger så høyt som dagens grenseverdi. 

Summen av denne nye forskningen er dypt bekymringsverdig.  Tidligere leder av Miljøgiftutvalget, professor i toksikologi Ketil Hylland har gått så langt som å indikere at vi generelt bør vurdere å forby slike sprøytegifter, basert på et føre-var-prinsipp. 

Velg giftfritt og økologisk

Økologisk mat skal nemlig ikke inneholde rester av sprøytegift. Det bekrefter også Mattilsynets tester.  

Og mindre giftrester er, kanskje ikke overraskende, bra for helsa vår. Den største befolkningsundersøkelsen som er gjennomført i Norge på over 35.000 mødre, viser at de som spiser mye økologisk mat har mindre risiko for svangerskapsforgiftning. Det er også færre babyer som blir født med misdannelser på penis, noe som også bekreftes av dyrestudier.  

I sum antyder forskningen, som det finnes mer av enn det vi har plass til å gjengi her, at dette er snakk om direkte årsakssammenhenger – altså at det er kombinasjonen av sprøytegifter og de miljøgiftene vi allerede har i kroppene våre, som bidrar til den økte risikoen for slike sykdommer.  

Naturlig giftighet? 

Alle planter lager naturlige giftstoffer for å beskytte seg mot å bli spist. Noen planter lager også giftstoffer som er akutt giftige for oss. Det betyr ikke at planter vi har brukt til mat i uminnelige tider blir usunne.  

Flere av disse stoffene, som kan bekjempe noe av det plantene trenger å beskytte seg mot, kan også virke beskyttende mot kreft og andre sykdommer hos mennesker.  

Vi i Økologisk Norge er derfor, i likhet med fagfolk som Hylland, opptatt av at vi bør redusere den totale mengden giftstoffer vi får i oss der vi kan, uansett om de er kjemisk-syntetiske eller naturlige. Ved å vite og velge hva vi spiser, kan vi velge vekk unødvendige, tilførte giftstoffer. Det kalles “føre var”. 

Løsningen er politisk 

Heldigviser bevisstheten rundt denne problemstillingen økende. I hele EU satses det nå stort på økologisk mat. I løpet av åtte år skal en fjerdedel av EUs landbruksareal, verdens største mateksportør, nå bli økologisk.  

EU påpeker at markedet for økologisk mat vil fortsette å vokse, og at fraværet av sprøytegifter i økologisk dyrkning er positivt for både miljø og helse. Et miljøvennlig landbruk ansees også som mer attraktivt og bidrar til å skape arbeidsplasser og tiltrekke seg unge bønder.  

Skal vi unngå at norske bønder nå taper markedsandeler til EU, må det offentlige gå foran og kjøpe inn mer økologisk mat, slik de har gjort i Sverige og Danmark. Det vil også kunne øke inntektene til norske bønder og sikre at det norske markedet for økologisk mat ikke dekkes av naboland og EU. 

Økologisk kan fø verden

Forskning viser også at økologisk mat kan fø en økende befolkning både i Norden, Europa og i verden. Vi må bare spise litt mer plantebasert og redusere matsvinn. To ting som uansett vil være bra, både for folkehelsa og for miljøet. 

Apropos miljø. Utallige studer viser at økologisk matproduksjon er bedre for naturmangfoldet, for livsviktige bier og andre insekter, bruker mindre energi og reduserer klimagassutslipp per areal. I en tid hvor krig, klimakrise og energikrise presser opp prisene på alt fra kunstgjødsel til sprøytemidler og kraftfôr, bør økologisk landbruk, og særlig økologisk frukt og grønt, bli en enda viktigere del av matproduksjonen. 

Bønder som dyrker økologisk, bruker ikke farlige sprøytemidler. Og etter at bonden Paniaguas la om til økologisk dyrking, ble han frisk av sine sykdommer.

Å velge mer økologisk i hverdagen er derfor vinn-vinn: For miljøet. For bøndene. Og for din egen helse. 

 Markus Hustad, daglig leder, Økologisk Norge 

Vil du gi oss større gjennomslag? Bli medlem og få vårt prisvinnende magasin Ren Mat i posten fire ganger i året.

Bli medlem

Ditt medlemskap gir oss større gjennomslagskraft. Vi jobber praktisk og politisk for:

• Ren mat, uten sprøytemidler. Bra for helsa, miljøet og innsekter som bier.
• Bedre vilkår for den norske bonden og alle som vil dyrke mer miljøvennlig.
• At alle barn skal ha tilgang til en skolehage og gratis, sunn skolemat!
• Å redde matjorda og naturen fra nedbygging og forurensing.
• Bedre dyrevelferd, særlig for husdyr som ku, kylling og gris.

Sammen dyrker vi mulighetene!