Marked for mer øko-omlegging

Norsk produksjon av økologisk mat og fôr holder ikke tritt med etterspørselen for flere varegrupper. I 2019 økte den markedsmessige underdekningen i norsk produksjon på viktige økologiske produkter som korn og grønnsaker. Dette framgår av rapporten som Landbruksdirektoratet nylig har lagt fram.
 
– Her er det gode muligheter for norske bønder som vil legge om til økologisk, sier daglig leder i Økologisk Norge, Børre Solberg. – Vi i Økologisk Norge har gitt klare innspill til avtalepartene i årets jordbruksforhandlinger. Vi krever reell styrket satsing på økologisk produksjon. Gjennom våre #Inspirasjonsbønder, viser vi at omlegging er fullt mulig, agronomisk sett.

Færre produsenter, mindre areal 

For faktisk politikk og markedsføring virker. Riksrevisoren påpekte i sin rapport i 2016 at Stortingets mål om økt satsing på økologisk landbruk ikke var blitt fulgt opp i praktisk politikk.
Siden toppåret 2009, da regjeringen og avtalepartene sa de ville satse på økologisk produksjon, har antallet økoprodusenter gått ned med over 30 prosent. For første gang på mer enn 10 år, er antallet økobønder under 2000. Dette framgår av tall fra Debio. Det samlede økoarealet er i samme tiårs-periode redusert med drøyt 112.000 dekar, eller om lag 20 %. 
Bare fra 2018 til 2019 gikk økoarealet ned med nesten 11.000 dekar. 

Også produksjonen av økologisk melk ble redusert. Antallet økologiske melkekyr gikk ned med 5 prosent. – Når prisen til økobonden går ned med 14 øre pr liter melk, i stedet for å øke med 14 øre for å holde tritt med konsumprisindeksen, er det helt naturlig at produksjonen går ned, påpeker Solberg.

Fortsatt økt etterspørsel 

Årsrapporten fra Landbruksdirektoratet oppgir denne gangen ikke omsetningstall for dagligvarebransjen, slik direktoratet tidligere har pleid å gjøre. Halvårsrapporten som kom i september i fjor, viste en salgsvekst på 1,9 prosent gjennom dagligvarebutikkene i første halvår og at økologiske grønnsaker står for en fjerdedel av den totale omsetningsøkningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarebutikker i første halvår. Direktoratet påpekte da også at forbruket som regel er høyere i andre enn i første halvår. 
Ifølge SIFO sitt kapittel i årsrapporten, svarer flere forbrukere enn før at økologisk mat er viktig for dem, særlig frukt og grønt, og klart færre sier at det er uviktig. Om lag 20 prosent av forbrukerne sier de kjøper økologisk ofte eller alltid.
Flere av dagligvarekjedene rapporterer også om fortsatt god salgsvekst i hele 2019, og etter det Økologisk Norge erfarer endte det totale økosalget i dagligvare på nær 3 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag sju prosent vekst fra året før.  

Sterk vekst utenom dagligvare 

Omsetningen i andre salgskanaler økte totalt med mer enn åtte prosent i 2019. Det er storhusholdning, bakerier og andelslandbruk som står for den største veksten, og i storhusholdning er det meierivarer, grønt og egg som øker mest i tillegg til te og kaffe. Andelslandbrukene i Norge leverte øko-grønnsaker til om lag 8000 mennesker gjennom hele sesongen.
I tillegg til dette ser vi en rask vekst i antall Rekoringer der økoandelen er høy. 

Større etterspørsel på økokorn 

Når det gjelder økologisk matkorn, er underdekningen omtrent på linje med situasjonen for konvensjonelt matkorn, mens produksjonen av økologisk fôrkorn, viser en betydelig større underdekning. 

Noe av fôrkornmangelen kan tilskrives at salget av økologiske egg, viser en sterk og stabil økning. Med en salgsvekst på femten prosent i fjor, er anvendelsesgraden nå oppe i 91 prosent. Her har det da også vært satset mye på markedsføring, og økologiske egg utgjør nå 7,5 prosent av totalomsetningen.

Importerer havregryn

Resultatet alt i alt blir at etterspørselsveksten gjør at vi må importere mer av den økomaten som norske forbrukere vil ha. Hele 60 % av den økologiske mathveten som brukes til mel, ble importert i fjor.  
Også importen av økologiske havregryn er stor. Mye av det kommer fra Sverige. Målrettet satsing på økologisk produksjon og forbruk i våre naboland, Sverige og Danmark, gir resultater også i 2019.  

– At det skal være nødvendig å importere store mengder økologiske havregryn til Norge, er helt uforståelig, mener Solberg.   

Avtalepartene må handle 

I forbindelse med den nye økostrategien, etablerte regjeringen et økologiprogram for å få en effektiv og målrettet økosatsing.
– Når produksjonen fortsatt ikke holder tritt med etterspørselen, må avtalepartene ta fatt i årsakene og stimulere til økt produksjon der det er markedsmuligheter, påpeker Solberg.  

I forbindelse med årets oppgjør har Landbruksdirektoratet fått innhentet flere fagrapporter. Telemarksforskning sin rapport gir avtalepartene et nytt verktøy for å vurdere bærekraften i tiltakene som settes inn. Denne rapporten peker på flere forbedringsmuligheter for å utvikle bærekrafta i norsk matproduksjon, i samsvar med FNs bærekraftsmål.  

Politisk ansvar 

– Rapporten fra Telemarksforskning sier klart at landbruket må ta signaler fra bevisste forbrukere på alvor og møte etterspørselen etter mer mangfold og bærekraftig mat. Dette er helt i samsvar med våre krav til avtalepartene, sier Børre Solberg. – Utviklingen av trygg og bærekraftig matproduksjon i hele landet er og blir et politisk ansvar som avtalepartene må ta, avslutter Børre Solberg i Økologisk Norge.