Kraftig økning i sprøytegifter i EU-mat
En ny rapport viser at mengden rester av de farligste tillatte sprøytegiftene i mat produsert i EU, øker kraftig. Fostre og barn er spesielt utsatt. Importert frukt er blant verstingene.
Mattilsynet fant i 2020 en eller flere sprøytegifter i over halvparten av alle prøvene av frukt og grønt. Mye av maten med mest giftrester er importert. Norge importerer hele 96 prosent av frukten vi spiser. Mye fra EU-land.
Firedobling
En ny kritisk rapport viser nå at restmengdene av de farligste sprøytegifter i mat fra EU øker kraftig, særlig av nervegift og hormonforstyrrende stoffer, noe som gjør fostre og barn spesielt utsatt. Det er svært dårlig nytt.
Det er EU selv som har kategorisert disse sprøytemidlene som de farligste av de som fortsatt er tillatt brukt. Målt fra 2011 har det skjedd en firedobling i andel av prøvene som inneholder rester av de farligste sprøytegiftene som fortsatt er tillatt, såkalte «candidates for substition".
I strid med EU-mål
– Denne studien viser at agrokjemiselskapene fortsatt har mye makt, selv om EU har mål om å gjøre en fjerdedel av arealet sitt økologisk, og halvere bruken av sprøytegifter, sier Markus Hustad, daglig leder i Økologisk Norge.
– Vi og en rekke fremtredende eksperter er bekymret fordi industri-uavhengig forskning viser at slike giftstoffer og andre miljøgifter kan de være skadelige også under grenseverdiene, og særlig når de kombineres med hverandre.
Miljøgifter
Kreft, diabetes type 1 og 2 og svangerskapsforgiftning er blant sykdommene som en større og større andel mennesker har fått de senere årene og som i økende grad settes i sammenheng med miljøgifter.
– Vi ser også at sprøytegifter som tidligere var godkjent, stadig blir forbudt, slik som nervegiftene for eksempel klorpyrifos og klorpyrifos-metyl. De ble vedtatt forbudt i EU så seint som i 2020. Forbudet ble gyldig i Norge først fra i juni 2021.
– Dette viser at den testingen som industrien selv gjør, ikke holder som grunnlag for å godkjenne sprøytegifter, mener Hustad. – Heldigvis, norsk mat inneholder mindre giftrester enn maten vi importerer, sier Hustad.
Norsk bedre enn import
Men mye frukt kan vi ikke produsere i Norge. Det aller meste av frukt som selges her, er importert.
– Ved å velge giftfri, økologisk frukt og grønt, kan man spise sunt, samtidig som mengden skadelig miljøgifter man får i seg blir redusert, avslutter han. – Her er det altså mulig å være føre var.
Bli medlem her
Ditt medlemskap gir oss større gjennomslagskraft.
Vi jobber praktisk og politisk for:
- Ren mat, uten sprøytemidler. Bra for helsa, miljøet og innsekter som bier.
- Bedre vilkår for den norske bonden og alle som vil dyrke mer miljøvennlig.
- At alle barn skal ha tilgang til en skolehage og gratis, sunn skolemat!
- Å redde matjorda og naturen fra nedbygging og forurensing.
- Bedre dyrevelferd, særlig for husdyr som ku, kylling og gris.
Sammen dyrker vi mulighetene!
Fakta
- Forbidden Fruit (PAN) – rapporten Økologisk Norge baserer seg på i denne saken. Her finnes tallene på kiwi nevnt over for eksempel.
- EUs mål mht reduksjon av sprøytegifter: “Under the 2020 EU Farm to Fork Strategy, the use of this category of most hazardous pesticides should be halved by 2030 in the EU” - Forbidden Fruit side 3.
- EU har selv definert en rekke sprøytegifter som såkalte Candidates for Substitution – som betyr at det er såpass mye data som tyder på at de kan være skadelige for helsen, men foreløpig ikke nok til at de er regnet som forbudt. «Candidates for Substitution can be approved for no more than 7 years, as opposed to up to 15 years for the other active substances” - Forbidden Fruit side 7. Til tross for dette ble ingen slik utbytting foretatt i verken 2015, 2016, 2017 eller 2018
- Konvensjonelle bønder kan redusere sin bruk av sprøytemidler med så mye som 95 % ved "high-level integrated pest management" (IPM) for enkelte produksjoner uten endring i produksjonsmengde eller inntjening for bonden. Økologisk landbruk har fungert som en spydspiss for slik praksis for konvensjonelt landbruk. I Norge er slik praksis, her i landet kalt Integrert plantevern (IPV), påbudt fra juni 2015. Dessverre har det til nå ikke ført til noen vesentlig nedgang i bruken av kjemisk-syntetiske sprøytemidler her i landet.
;){kind=link}