Hopp til innhold

Mat og klima

EU med krafttak for fremtidens matproduksjon

EU-kommisjonen anerkjenner økologisk landbruk som en viktig del av klimaløsningen og vil tredoble øko-arealet før 2030.

Det økologiske jordbruksarealet i EU skal økes fra dagens 8 prosent til 25 prosent innen 2030. Dette ambisiøse målet inngår i forslagene EU-kommisjonen fremmer i de to strategiene «A Farm to Fork Strategy» og «Biodiversity Strategy for 2030» som ble lagt frem 20.mai. 

Økologisk gir klimaløsning

De to strategiene tar til orde for en ambisiøs omstilling i retning av en mer bærekraftig europeisk matproduksjon og et styrket vern og bevaring av biologisk mangfold. 

– EU-kommisjonen anerkjenner her at de økologiske grunnprinsippene gir en viktig retning for en klimaløsning. Det er kjempespennende og til stor inspirasjon, sier Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge.  

En så omfattende omstilling som skisseres må også innebære en konkret opptrappingsplan og aktiv oppfølging for at målene skal være gjennomførbare.

Mat basert på lokale ressurser

Ledende krefter i det norske landbruket anerkjenner at økologiske bønder viser vei i retning av en matproduksjon som er basert på de ressursene som finnes lokalt. Desentralisert og lokalt basert, økologisk produksjon er grunnleggende viktig både for forsyningssikkerheten for matvarer og for en varig bærekraftig, miljøvennlig matproduksjon.   

EU-kommisjonen tar til orde for en tredobling av økologisk jordbruksareal innen 2030. Foto: Debio/Heia Folk
EU-kommisjonen tar til orde for en tredobling av økologisk jordbruksareal innen 2030. Foto: Debio/Heia Folk

Norske økobønder har lenge vært veivisere for et mer bærekraftig, norsk landbruk. Særlig hvis man ser på kommisjonens mål om redusert bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler, mindre medisinbruk og bedre dyrevelferd, påpeker Solberg. 

Forventer konkrete planer 

Økologisk Norge mener det er viktig at ambisiøse mål nå følges opp med konkrete planer og tiltak.  

– Det er flott at kommisjonen har satt seg konkrete og ambisiøse mål. En så omfattende omstilling som skisseres, må også innebære en konkret opptrappingsplan og aktiv oppfølging for at målene skal være gjennomførbare, sier Solberg.  

Jordhelse for bedre klima

Ifølge forslagene skal 40 prosent av jordbruksbudsjettet øremerkes klimatiltak. Bruk av kunstgjødsel skal reduseres med 20 prosent og bruken av kjemisksyntetiske plantevernmidler skal reduseres til det halve. 

Hvis EU-kommisjonen får gjennomslag for en økt omstilling til økologisk landbruk, vil det være en stor seier for utrydningstruede arter og naturmangfold.

 – At kommisjonen legger frem en så offensiv strategi for fremtidens matproduksjon, betyr at de ser på økologisk landbruk som et viktig verktøy i arbeidet for et mer bærekraftig landbruk, bedre jordhelse, et styrket biologisk mangfold og bedre dyrevelferd over hele Europa, sier Solberg.   

Hvis Kommisjonen får gjennomslag for sine to strategier vil det bety en stor seier for utrydningstruede arter over hele Europa. Foto: Tomas Johannesen
Hvis Kommisjonen får gjennomslag for sine to strategier vil det bety en stor seier for utrydningstruede arter over hele Europa. Foto: Tomas Johannesen

Må styrke biomangfoldet

EUs grønne vekststrategi «European Green Deal» innebærer at all fremtidig politikk skal bidra til å oppfylle Paris-avtalen om klima, FNs bærekraftmål og de globale biodiversitetsmålene. De nylig publiserte strategiene vil være viktige for å nå disse målene. 

 – Verden står overfor en masseutryddelse av både insekter, dyr og planter. Bevaring og styrking av dette mangfoldet er et viktig moment innenfor økologisk produksjon. Hvis EU-kommisjonen får gjennomslag for en økt omstilling til økologisk landbruk, vil det være en stor seier for utrydningstruede arter og naturmangfold, sier Solberg.  

Vil ha klare økomål

De to strategiene foreslår blant annet å etablere bindende mål for å gjenoppbygge økosystemer, få pollinatorene tilbake til jordbruksland, redusere forurensing og styrke økologisk landbruk. De to strategiene skal revideres i løpet av 2023, men først må forslagene bli godkjent i ministerrådet og i Europaparlamentet.   

 – Det er radikale og ambisiøse mål som vil kreve dugnadsånd og vilje fra alle medlemslandene, som skal ha et ord med i laget. Hvordan kommisjonen konkret tenker seg omstillingen, vil være avgjørende for å få gjennomslag. Vi håper de lykkes med sin offensive satsing på økologisk produksjon og at norske myndigheter følger EU også på dette punktet, sier Solberg.

Økologisk landbruk som spydspiss

  • I Norge har økologisk landbruk en viktig rolle som pådriver for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. 
  • Regjeringen (Meld. St. 11 (2016-2017) viser til NIBIO rapporten «Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon», som peker på økologisk jordbruks rolle som læringsarena, korrektiv og spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk jordbruk mer miljøvennlig og bærekraftig.
  • Rapporten viser at økologisk landbruk har beveget hele landbruket i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning, og påvirket praksis i den øvrige jordbruksdriften på områder som dyrevelferd, bruk av plantevernmidler, gjødsling og jord- og plantekultur.
  • FNs Organisasjon for mat og landbruk (FAO) beskriver de komplekse utfordringene som klimaendringer, økte miljøproblemer og sterk befolkningsvekst medfører. I sin årlige rapport «The State of Food and Agriculture» for 2016 understreket FAO at politikk for å møte klimautfordringene og for mat- og ernæringssikkerhet må samordnes og integreres.
  • FAO har også pekt på økologisk landbruk og agroøkologi som mulige strategier for å bekjempe sult og sikre et bærekraftig landbruk. 
Tilbake til toppen