Stem for den økologiske maten

Økologi i offentlige innkjøp - Politikerne kan bestemme at barnehager, skoler og offentlige institusjonskjøkken skal kjøpe inn en viss andel økologiske råvarer. En del kommuner og fylker har slike vedtak og har god erfaring med det. Lenke til intern sak??
Kommuner kan også velge å handle fra små- og mellomstore lokale bedrifter, uten å komme i konflikt med regelverket for offentlige anskaffelser, skriver regjeringen.  

Beitebruk og biologisk mangfold – Gjennom arealforvaltningen kan kommunene legge til rette for beitebruk, eller prioritere hytteutbygginger som lett kan skape konflikter mellom landbruket og turistnæringen. Noen kommuner har også forbudt bruk av sprøytemidler på sine arealer. 

Jordvern – Kommunen har ansvar for arealforvaltningen. Politikerne vedtar planer og kan innvilge dispensasjoner fra planene. I mange kommuner mener politikerne at utbygginger er viktigst «akkurat her», viktigere enn vern (både av matjord, skog, myr og andre sårbare områder). Slik blir matjorda bygget ned bit for bit. Den beste matjorda ligger i de tettest befolkede områdene og mange bønder opplever et sterkt press mot jorda si. 

Skolehager – Kommunen har ansvar for skolene. Å legge til rette for økologisk dyrking i skolehager, har mange positive effekter for læring og ernæring, som mer motiverte elever, mer fysisk aktivitet og alle vet at grønnsaker du har dyrket selv, smaker best. Les: Gi barna motvekt til skjermene!

Avrenning og forurensning – kommunen har ansvar for å ha god beredskap for å forhindre forurensning og avverge skade. Renseanlegg er kommunens ansvar. Oslofjorden er nær kollaps på grunn av forurensning fra kloakk og landbruk. Også mange andre steder langs kysten er utsatt for betydelig forurensning med tap av næringsgrunnlag og artsmangfold som følge. 

Her kan du lese mer om hva partiene selv skriver:

Sosialistisk Venstreparti 
SV ønsker å øke tilskuddene til økologisk drift i alle produksjoner, samt ha en opptrappingsplan for at 20 % av norsk landbruk skal være økologisk innen 2030. De skriver også at de vil at offentlige innkjøp skal samsvare med dette målet. De vil også stimulere til jordbyggende og regenerative praksiser i jordbruket og redusere bruken av kunstgjødsel for å redusere utslipp av klimagasser. De skriver også at de vil legge til rette for mer lokal, småskala matproduksjon, eksempelvis gjennom andelsgårder, nabolagshager og urbant jordbruk. 
Om dyrevern nevner SV blant annet at flere griser og kyllinger skal ha tilgang på uteareal og at beitebruken skal økes, slik at husdyr i størst mulig grad får bevege seg fritt ute. De skriver også at det må legges til rette for at artstypiske behov for landbruksdyr blir ivaretatt. 

Miljøpartiet de Grønne
Av alle partiene er det MDG som har flest konkrete punkter knytta til økologisk mat og landbruk i sitt program. De har som mål at minst 20% av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2030, at økologisk landbruk skal styrkes som spydspiss for et mer bærekraftig kretsløpslandbruk, og at det skal sikres finansiering av videregående- og folkehøyskoler innen økologiske og andre bærekraftige fagområder. 
MDG ønsker også at stat, kommuner og fylker bruker innkjøpsmakten sin til å velge kortreist, plantebasert, sunn og økologisk mat, med et mål om minimum 20% økologisk mat. I barnehager vil de gi støtte til egenproduksjon av mat, samt innfører statlige finansierte måltider basert på mer økologisk, lokalprodusert og plantebasert mat, og vil blant annet fase ut import av kraftfor og tilpasse kjøttproduksjonen til det lokale ressursgrunnlaget. De skriver også at produksjonen av matkorn, frukt, bær, grønnsaker og belgvekster bør øke. 
MDG mener at jordbrukspolitikken må stimulere til å ta i bruk miljøvennlige dyrkingsmetoder og sikre god dyrevelferd. I et landbruk hvor bonden ikke lenger er presset til å produsere mest mulig, fortest mulig og billigst mulig vil det være mer rom for dyrevelferd og mindre intensiv drift.

Rødt
Rødt skriver i sitt partiprogram at de vil styrke tilskuddsordningene til økologisk produksjon, samt stimulere og legge til rette for agroøkologisk matproduksjon og innovasjon. De trekker frem at de vil styrke bruken av tradisjonelle norske husdyrraser som utnytter utmarka godt og sikre tilstrekkelige midler over jordbruksavtalen til ei storstilt satsing på norske proteinvekster.
Rødt ønsker å sikre fremtidig rekruttering til landbruket, dyrenes velferd og matsikkerhet og -kvalitet ved en betraktelig bedring bøndenes inntekts- og produksjonsvilkår. Rødt ønsker også å opprette et eget dyrevelferdstilskudd og at alle dyr skal ha tilgang på utendørarealer hele året, i tillegg til arealkrav som sikrer naturlig adferd. 

Kristelig folkeparti  
Kristelig folkeparti nevner økologisk landbruk to ganger i sitt partiprogram. KrF skriver, ganske generelt, at de vil intensivere innsatsen for økologisk landbruk. I et annet punkt skriver de at de vil «støtte opp om forskningsinnsatsen på mat og landbruk for å fremme klima- og miljøvennlig matproduksjon, og stimulere til både intensivert innsats på økologisk landbruk og ved fremtidsretta teknologi som for eksempel presisjonslandbruk.»
I sin øvrige landbrukspolitikk skriver KrF at de vil stimulere til økt karbonlagring i dyrkajord i tråd med 4 promille-initiativet Norge forpliktet seg til i fjor. De vil også fremme god jordhelse for å styrke klimatilpasningen i norsk jordbruk, samt forsterke ordningene for å bevare og gjenreise sårbart kulturlandskap. KrF skriver også at de ønsker en økning i bruken av norske fôrressurser, både gjennom økt bruk av grovfôr og norskandel i kraftfôret. 
KrF skriver også i sitt partiprogram at de skal arbeide for god dyrevelferd i norsk matproduksjon, men kommer ikke med noen konkrete tiltak for å fremme dette. 

Venstre
Venstre nevner økologisk landbruk spesifikt én gang i sitt partiprogram, hvor det står at de vil øke andelen økologisk landbruk fordi det er viktig både for naturmangfold og forbrukerens valgfrihet. 
De skriver også at de «vil vri en større del av landbrukssubsidiene over på grønn matproduksjon. For å nå nasjonale mål for matsikkerhet, helse og klima må vi produsere mer korn, poteter, frukt og grønnsaker, og mindre kjøtt basert på importert fôr. Vi vil støtte tiltak for å redusere kjøttforbruket, men samtidig sørge for at hele dyret blir utnyttet.» 
Venstre vil satse på regenerativt landbruk, støtte mer produksjon i urbant landbruk, koloni- og parsellhager, og trekker også frem at Norge har stort potensial for dyrking av planteprotein. 
Venstre vil øke midler til veiledning og tilsyn for at kravene til dyrevelferd overholdes, samt bruke insentiver for at best mulig dyrevelferd skal lønne seg. De ønsker også å øke tilsynet og sette strengere krav for inne- og uteareal. Venstre vil også støtte merkeordninger som gjør det lettere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkter. 

Senterpartiet 
SP nevner økologisk landbruk én gang i sitt prinsipp- og handlingsprogram, kun i forbindelse med at de vil at etterspørselen etter økologiske landbruksvarer skal dekkes gjennom norsk produksjon. 
SP vil satse mer på planteproduksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning. De vil at forbruksvekst av grønnsaker, frukt og bær bør dekkes av norske varer, på samme måte som etterspørsel av ferdigmat og vegetarmat bør dekkes av norske produkter. De vil også stimulere til økt beiting som et virkemiddel for bevaring av kulturlandskap, setring og biologisk mangfold og øke beite-, seter- og husdyrtilskudd for å fremme dette. 
SP vil gjøre det enklere for produsentene å selge varer direkte til forbruker, og vil også legge til rette for at andelslandbruk blir tilgjengelig for flere. De trekker frem urbant landbruk som et tiltak for bærekraftig byutvikling og sterkere forståelse for matproduksjon, og ønsker at alle skolebarn skal få muligheter til å lære om matproduksjon og dyrking i praksis, gjerne gjennom en skolehage. Senterpartiet har svært generell, og lite progressiv politikk på dyrevelferd og nevner dette i et par setninger i sitt program: «Den som eier dyr skal sikre gode forhold for dyrene. Senterpartiet vil opprettholde og utvikle et godt og strengt regelverk for dyrevelferd, basert på kunnskap om dyras behov». De legger også til at «Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å drive god rådgivning, hyppig kontroll og ha et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene».

Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet nevner ikke økologisk landbruk i sitt partiprogram. Om bærekraftig landbruk skriver de at de vil «sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt tilskudd til bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpasning og investering i jord».  AP vil øke selvforsyningsgraden til 50 prosent korrigert for import av fôr og mener at «et bærekraftig og fremtidsrettet jordbruk med økt verdiskaping basert på norske ressurser er en viktig del av klimaløsningen». 
Ap vil gjøre det lett for befolkningen å ta miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg, men sier lite om hvordan de har tenkt å nå disse målene. De har lite konkret politikk om dyrevelferd i landbruket, men skriver at de støtter landbruksnæringens nullvisjon for alvorlige dyrevernsaker og arbeidet med dyrevelferdsprogram for hele næringen.

Høyre
Høyre nevner ikke økologisk mat og landbruk i sitt partiprogram. De vil «styrke bærekraften i det norske jordbruket og matsystemet, og gjennom det bidra til utvikling av distriktsøkonomien og bøndenes levekår.» Høyre vil jobbe for økt norsk grøntproduksjon og styrke merking av norske landbruksprodukter.
Høyre ønsker å ha høye krav til dyrevelferd for alle husdyrslag, og vil øke straffene for brudd på dyrevernsloven. De nevner ingen tiltak som direkte hever dyrevelferden.  

Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet har ingen politikk på økologisk mat og landbruk i sitt partiprogram. Frp nevner verken økologisk bærekraft eller klima under sin landbrukspolitikk, men nevner beitebruk indirekte ved å anerkjenne at «landbruket har også en rolle for å hindre at kulturlandskapet gror igjen i Norge». 
Frp ønsker at det stilles strenge objektive krav til dyrevelferd i alt dyrehold, -transport og -slakt, samt gjøre Mattilsynet bedre rustet til å sikre dyrevelferd, og gi oppfølging og veiledning til produsenter som trenger det. 

Industri- og Næringspartiet
INP omtaler ikke økologisk landbruk i det hele tatt, men bruker formuleringer som at de vil jobbe for et innovativt landbruk tilpasset lokale forhold og tilgjengelige ressurser. De mener at beiteressurser og husdyrhold er bærebjelken i norsk landbruk og vil stimulere til norsk kjøttproduksjon, med fortsatt strenge krav til bruk av antibiotika og en forsvarlig bruk av sprøytemidler.