Andelslandbruk – 2020 oppsummert

Hele 81 andelslandbruk var i drift over hele landet, som til sammen hadde i underkant av 5000 andeler. Andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge samler inn statistikk fra alle andelslandbrukene hvert år. I denne saken oppsummeres hovedtallene for 2020.

Andelslandbruk i alle landets fylker

Siden 2017 har det vært andelslandbruk i alle landets fylker, med flest andelslandbruk i Trøndelag og Akershus, og med Vestfold, Buskerud, Rogaland og Østfold like bak. Etter fylkessammenslåingene ser bildet litt annerledes ut, og de som har flest er nå Viken, Trøndelag og Vestfold og Telemark. 

2020 var et svært godt år for utviklingen av andelslandbruk i Norge, med en økning på hele 14 nye etablerte. Ved utgangen av året utgjorde det til sammen hele 88 andelslandbruk. Syv av disse hadde pauseår. Dermed var det totalt 81 andelslandbruk som hadde aktiv drift i 2020. Det er disse statistikken tar utgangspunkt i. 

Organisering

Størsteparten av andelslandbrukene kan sies å gå under kategorien «bondestyrte» andelslandbruk. Uten at det er noe klart skille, pleier den juridiske formen på disse å være enkeltpersonforetak, mens de mer «forbrukerstyrte» ofte er samvirker. Mange andelslandbruk er en mellomting mellom disse, noe som er naturlig når noe av grunnfundamentet i et andelslandbruk er et samarbeid mellom forbrukere og de som produserer landbruksprodukter.

Av de 81 andelslandbrukene i aktiv drift i 2020 var 36 organisert som enkeltpersonsforetak, 31 som samvirker, og 14 hadde en annen organisering. Det er flere måter å organisere et andelslandbruk på. Både når det gjelder den faktiske involveringen av andelshaverne i produksjonen og hvordan logistikken rundt fordelingen av maten skjer.

Historisk har de aller fleste andelslandbruk i Norge basert seg på høy grad av involvering av andelshaverne, i motsetning til andre land i Europa. Det ser vi på fjorårets tall at fortsatt gjelder. 46 av andelslandbrukene har organisert det slik at det er dugnadsplikt som følger med kjøp av en andel (antall timer varierer), 12 stykker hadde både andeler med og uten dugnadsplikt, og resten hadde det ikke som krav, men organiserte likevel ofte muligheter til å komme ut på jordet å bidra. 

Hvordan fordelingen av maten skjer varierer også. 57 andelslandbruk hadde kun selvhøsting som løsning for fordelingen av andelen, mens flere hadde både løsninger for selvhøsting, mulighet for ferdig høstede andeler som kunne plukkes opp på gården, på et droppunkt eller at det ble kjørt til en bestemt adresse. Det er kun et fåtall som bare baserer seg på ferdig høstede andeler, og totalt var det 74 av 81 andelslandbruk som hadde organisert seg med helt eller delvis selvhøsting. 

Antall andelshavere

Andelslandbrukene har også ulike måter å definere en andel på. I våre målinger defineres én andel likt uavhengig om den går til en person, en hel familie eller til en restaurant. Det gir et godt bilde på antall andeler solgt, men ikke på antall mennesker involvert. Vi har derfor spurt andelslandbrukene både hvor mange andeler de har solgt, men også hvor mange mennesker de anslår spiser av disse andelene. Informasjon fra andelslandbrukene tilsier at opp mot 9400 mennesker spiste av disse andelene. Dette skyldes stort sett at det mange steder er flere som deler en andel og at barn og ungdom som regel bare utgjør en halv andel.

Basert på informasjon fra de 81 andelslandbrukene med aktiv drift, ble det solgt totalt 4723,5 andeler i 2020. Dette tallet gir et snitt på ca. 58 andeler per andelslandbruk i drift. Siden 2019 har det vært en positiv økning på nesten 500 solgte andeler på norske andelslandbruk. De fleste av disse var grønnsaksandeler, men tallet rommer også eggandeler, kjøttandeler mm. Flere rapportert om økende interesse og etterspørsel som følge av koronasituasjonen. Det kommer også frem at tidligere andelshavere som egentlig hadde signalisert at de ikke har tid til forpliktelsen likevel ville fortsette

Om produksjonen

Til sammen utgjorde alle andelslandbrukene i 2020 et areal på 785,9 dekar (ekskludert areal til grønngjødsling). Det er et snitt på 9,7 dekar per andelslandbruk. I 2019 var tallet på 569 dekar, så her har det vært en svært positiv utvikling. Areal brukt til produksjon av grønnsaker, potet, frukt og bær i 2020 var på til sammen 357,2 dekar, noe som gir et snitt på 4,3 dekar per andelslandbruk. Også her er det en økning fra 300,1 dekar i 2019.

Når det gjelder utvalg av produkter hadde samtlige grønnsaksproduksjon, 75 hadde potet, 67 hadde urter, 37 hadde frukt & bær, 38 hadde blomster, 5 hadde honning, 8 hadde kjøtt, 2 hadde meieriprodukter, 5 hadde egg, 1 hadde mel og 1 hadde østerssopp. 32 av 81 oppgav at de drev etter markedshageprinsippet definert på denne forståelsen av begrepet.

Omsetning

Totalomsetningen på de 81 andelslandbrukene med aktiv drift var 15 416 372 kr. Det gir en gjennomsnittsomsetningen på 190 326 kr per bruk. Her igjen er forskjellene veldig store, og noen trekker snittet opp, mens andre ned.

Økologisk drift

De aller fleste andelslandbrukene oppgir å produsere uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Av ulike grunner er likevel ikke alle sertifisert økologisk. Mange har mindre produksjoner, og ser det ikke som nødvendig eller hensiktsmessig å sertifisere seg. Flere oppgir at de ønsker å sertifisere seg på sikt.

45 av 81 produksjoner i drift er likevel enten sertifisert (noen av disse hadde i tillegg Demeter-sertifisering), eller i en karensperiode for sertifisering. 36 produksjoner var ikke sertifisert. Men det viser seg at de største andelslandbrukene som oftest er sertifisert for når vi ser på antall andeler så kommer 78 % av disse fra produksjoner som er økologisk sertifisert eller i karens.

Landbruksdirektoratet publiserer årlig en samlet rapport – «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer» hvor det gjøres beregninger basert på statistikken vi har samlet inn om andelslandbrukene i Norge. Se side 46 for detaljer.