Biomangfold - en verden av smaker, lukter og farger

Vi må ta vare på biomangfoldet vårt. Det vil si at vi må ta vare på alle planter og dyr, men også stedene og naturen de bor i, som havet, skogen, fjellet og jorda.

Vi trenger hverandre. Alt liv på jorda er avhengig av andre. Noen dyr spiser planter, andre dyr er kjøttetere. Bier og andre insekter trenger blomster for å overleve. Fuglene spiser insekter. Meitemarken lager god jord, slik at vi mennesker kan plante frø som blir til mat. Dyr og planter i havet samarbeider for å gjøre havet til et godt sted å leve.

Biomangfoldet er nesten som et stort puslespill, hvor hver brikke trenger de andre brikkene for å kunne skape et helt bilde. Gjennom hele verdenshistorien har ulike planter, dyr og insekter forsvunnet og nye har kommet til. Det har skjedd fordi klimaet har endret seg, i perioder har det vært både varmere og kaldere enn det er i dag. Det er nesten som om noen planter, dyr og insekter har utviklet superkrefter, sånn at de har kunnet tilpasse seg og overleve. De som ikke har klart dette har forsvunnet.

Menneskenes måte å leve på har ført til mindre biomangfold på jorda. De siste hundre årene har naturen forandret seg veldig mye på veldig kort tid. Forskere mener at like mange dyr og planter utryddes i dag som under dinosaurenes masseutryddelse. Vi tar ikke godt nok vare på naturen, vi bygger store byer, hytter og veier, hugger ned skogen og forurenser vann og luft. Det har gjort at planter, dyr og insekter utryddes veldig mye raskere nå enn før. Det kan gjøre oss mer sårbare, fordi vi mister flere av puslespillbrikkene som holder hele puslespillet sammen.

Det spiselige biomangfoldet

Mye av det som lever, vokser og gror i verden er spiselig og vi mennesker bruker alt fra korn, grønnsaker, frukt, bær og sopp som mat. Havet gir oss fisk og skalldyr og vi holder husdyr som kuer, sauer, geiter og høner, som gir oss kjøtt, egg og melk.

Maten vi spiser kommer i alle tenkelige former, farger og størrelser. Også de ulike plantene og dyrene kommer i mangfoldige utgaver. All maten vi spiser i verden har utviklet forskjellige egenskaper og tilpasset seg for å overleve på helt ulike steder, som i varme ørkenlandskaper, kalde nordlige områder eller tropiske strøk.

Det spiselige biomangfoldet handler også om kultur og tradisjon. Ulike land og kulturer verden over har utviklet ulike matretter og matlagingsteknikker. I Norge hvor vi har korte somre og lange vintre, har lagring av mat vært viktig. Sylting, safting, syrning, speking og tørking av mat er en del av vår matkultur. Korn har vært en viktig del av maten vår i flere tusen år, grønnsaker og frukt har kun vært dyrket et par hundre.

Har du tenkt på dette? Ta deg en tur på butikken. Hvor mange ulike typer epler finner du?  Kanskje to, tre varianter, som i tillegg kanskje har blitt dyrket i et land på andre siden av kloden? Hvor mange av de hundre ulike typene epler som finnes i Norge finner du i butikken? 

Derfor må vi spise mer mangfoldig!

I dag er vi rundt 8 milliarder mennesker på jorda som alle skal ha mat hver eneste dag. Det er mange frokoster, lunsjer og middager. Vi trenger mat som kan tåle frost, regn, flom, kulde og varme. Tar vi vare på mange ulike matplanter og husdyr er vi tryggere og bedre rustet til å møte endringer i klima og vær. Derfor er det viktig å ta vare på det store, spiselige biomangfoldet vårt, og kanskje særlig de gamle, motstandsdyktige matplantene og husdyrene, de med superkreftene, fordi vi rett og slett ikke vet hvilke planter og dyr vi kommer til å trenge for å få mat i fremtiden.