Sansehager for bedre folkehelse

Sansehagefilm

Om sansehageprosjektet

Les om fotodag og generasjonsmøter i sansehagene i denne artikkelen og om pilotprosjektet på Eik sykehjem her.

Prosjektet etablerer og oppgraderer sansehager ved institusjoner for eldre, med spesiell vekt på aktivitet og deltakelse fra beboere, brukere, personalet, pårørende, barnehagebarn og andre frivillige. Disse unike hagene er ikke bare frodige oaser, de er også en arena for å bringe sammen generasjoner, ta med aktiviteter og rutiner ut for å styrke helse og livsglede, og fremme bærekraftig mat. De representerer starten på en grønn revolusjon for institusjoner for eldre!

Prosjektet har som mål å spre inspirasjon og fellesskap på tvers av aldersgrupper, og samtidig gi næring til både kropp og sjel!

Prosjektinstitusjoner:

I 2025 samarbeider vi med fire institusjoner for å etablere og ruste opp sansehager:

Eik sykehjem, Tønsberg
Glitre bofellesskap, Kongsberg (i samarbeid med bybonden i Kongsberg)
Nordseterhjemmet, Oslo
Re helsehus, Revetal (i samarbeid med NaKuHel, Revetalhagen og Permakulturforeninga)

Fra 2026 skal vi samarbeide med:

Ammerudlunden sykehjem, Oslo
Haugerud seniorsenter, Oslo
Lambertseterhjemmet, Oslo
Nes bo- og behandlingssenter, Tønsberg
Risenga bo- og omsorgssenter, Asker
Skavangertun/seksjon vest, Kongsberg
Vågåheimen, Vågå

Hvorfor er dette viktig?

Sansehager handler om mye mer enn planter – de er en investering i bedre helse og økt livskvalitet for både eldre og samfunnet rundt. Dette prosjektet skaper en møteplass som:

Styrker båndene mellom generasjoner.
Bidrar til bedre mental og fysisk helse gjennom nærkontakt med naturen.
Gir økt bevissthet og omsorg for natur og dyrking.
Et nytt rom for aktivitet, besøk, møter, måltider - bare fantasien setter begrensninger
Skaper en mer variert og givende arbeidsdag for de ansatte.
Gir økt bevissthet om og omsorg for natur og dyrking av mat.

Sammen kan vi dyrke frem fellesskap, læring og glede som blomstrer i hele nærmiljøet.

Hva er en sansehage?

Sansehager er ikke bare blomstrende oaser, de er også arenaer for å bringe sammen generasjoner og fremme helse, livsglede, dyrking av egen mat og andre aktiviteter. En sansehage er en dynamisk og inkluderende arena som formes av de som bruker den. En sansehage kan bety forskjellige ting for forskjellige grupper:

Til glede for eldre:

Sansehagen er et sted hvor dufter, lyder, følelser, farger og smaker stimulerer sansene og gir ro, velvære og vekker minner til live. Dette kan bidra til økt trivsel og livsglede blant beboere og brukere.

For barnehager og de yngste:

Når barn besøker hagen, får de muligheten til å utforske naturens underverker. De kan lære om naturens sykluser, fra frø og jord til voksne planter – og hvordan noen planter vokser til å bli mat, mens andre gir mat til insektene som igjen pollinerer – og får en forståelse for hvor viktig naturen og dens økosystemer er for oss alle.

For generasjonsmøter:

Hagen blir en møteplass hvor unge og eldre kan så, vanne, stelle, høste og spise sammen, eller dele historier, opplevelser, leker og kunnskap. Dette styrker fellesskapet og bygger broer mellom generasjonene. Barna skaper liv og røre, mens de lærer og opplever litt om å det å bli eldre. De er også et sted hvor brukere, beboere og pårørende kan møtes for å være sammen eller gjøre noe givende sammen.

Kjøkkenets rolle: Maten binder alt sammen

Vi oppfordrer til å involvere kjøkkenpersonalet på sykehjemmene til å lage smakfulle, økologiske måltider basert på råvarer fra hagen og nærområdet. Resultatet? Sunnere, mer bærekraftig mat – rett fra hagen til tallerkenen!

Dette er en gyllen mulighet til å bringe lokal, økologisk, sesongbasert mat tilbake til bordet, samtidig som det skaper en meningsfull kobling mellom naturen utenfor og maten på innsiden.

Sammen kan vi dyrke frem fellesskap, læring og glede som blomstrer i hele nærmiljøet.

Sparebankstiftelsen DNB finansierer prosjektet

Om Sparebankstiftelsen DNB

Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig stiftelse som gir bidrag til allmennyttige formål:

https://sparebankstiftelsen.no/om-stiftelsen/

Stiftelsen eier rundt 8,9 prosent av aksjene i DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som brukes til ulike samfunnsnyttige prosjekter. Vi støtter prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og gir et positivt bidrag til barn og unge. Vi driver med filantropi – ikke sponsing.Siden opprettelsen i 2002 har stiftelsen bidratt med over 13 milliarder kroner til allmennyttige formål. Her kan du lese mer om historien til stiftelsen.

To hovedformål

Være en langsiktig eier i DNB. Stiftelsens grunnkapital er 130 millioner aksjer i DNB.
Bruke av overskuddet til allmennyttige formål.

Stiftelsen viderefører sparebanktradisjonene, ved å bruke utbyttet fra DNB-aksjene til beste for samfunnet. Du finner mer informasjon om stiftelsens vedtekter, hvem som sitter i styret, årsrapporter og så videre under virksomhetsstyring.

Tiltak i de distriktene som har bygget opp kapitalen prioriteres. Minst 75 prosent av midlene brukes i det opprinnelige hjemmeområdet for Sparebanken NOR. Det omfatter områdene Østfold, Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, samt Ringsaker kommune. Stiftelsen støtter også tiltak av nasjonal betydning over hele landet. Vårt geografiske område.

Vi utløser gode krefter

Stiftelsens visjon er «Vi utløser gode krefter». Denne visjonen beskriver hvordan stiftelsen støtter opp om sivilsamfunnets positive krefter slik at prosjekter og ideer kan realiseres til beste for samfunnet.Vi har følgende fire formålsområder for tildelinger:

Kunst og kultur
Nærmiljø og kulturarv
Natur og friluftsliv
Idrett og lek

Det gis støtte til tiltak som kommer hele befolkningen til gode, med hovedvekt på barn og unge voksne.Stiftelsen støtter tiltak som skaper fellesskap, utløser frivillighet, utvikler ferdigheter, bygger forståelse og fremmer forbilder. Vi gir primært støtte til tiltak til beste for barn og unge og særlig på områder som ikke dekkes av offentlige midler eller støttes av næringslivet.Stiftelsens uavhengige posisjon gjør at den i større grad kan:

Reagere raskt og ta risiko.
Løfte fram interesser, grupper eller aktiviteter som ellers ville ha vanskelig for å bli hørt.
Støtte innovative ideer, som verken faller innunder offentlig velferd eller næringslivets interessefelt.
Være langsiktig og sette mål om å oppnå endringer uavhengig av tidsperspektivet.