Vil bli bedre på klima

Følger du den gamle pilegrimsleden sørfra inn mot Trondheim, kommer du gjennom Venn-bygda sør om innsjøen Laugen i Skaun, et tradisjonsrikt og frodig jordbrukslandskap, med røtter tilbake til vikingtida. Her ligger Rekstad gard.

Fra forsvaret til økomelk

Jørgen Soknes har opprinnelig bakgrunn fra forsvaret. Etter at han og samboer Ingvild Rekstad tok over drifta etter hennes foreldre i 2011, har de utvikla driften gradvis. Nå produserer de økomelk, med 72 årskyr i lausdrift. Fra i år er Jørgen også #Inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft.

– Hva er bakgrunnen for at du begynte med/ la om til økologisk drift?

– Gården ble lagt om til økologisk drift her noen år før samdriften Skaun Økomjølk ble startet. Den gangen drev min svigerfar og svigermor fremdeles med båsfjøs i den gamle driftsbygningen på gården.

Jorda godt egnet

Etterspørselen etter økologisk melk var på tur opp i Midt-Norge og man fikk en del støtte til å legge om. Jorda som hørte gården til var også godt egnet, så selv før omlegging var det svært lite bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. 

– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer?

I oktober 2009 ble Skaun Økomjølk DA etablert. Gårdene Lien, Landrø og Rekstad, med mine svigerforeldre, gikk sammen og bygde et samdriftsfjøs med Lely melkerobot og løsdrift. Kun en av de tre gårdene drev konvensjonelt frem til etableringen. 

I 2011 tok min samboer Ingvild over gården etter sine foreldre. Jeg hadde nettopp sluttet etter 7 år i forsvaret men hadde fremdeles jobb utenom gården. I 2013 ble vi foreldre for første gang, og i forbindelse med permisjon tok jeg over mer av Ingvild sine oppgaver i fjøset. Vi var da fremdeles en samdrift sammen med de to andre gårdene.

Generasjonsskifte ble avgjørende

I 2016 var tiden moden for generasjonsskifte på de to andre gårdene også, men de hadde ingen som ønsket å gå inn i driften, så Ingvild og Jørgen kjøpte ut de to andre gårdenes andeler i dyr, bygninger og utstyr. De leier kvotene til de to andre gårdene og leier også mesteparten av arealet.
– Kvoten har også økt i løpet av årene så nå ligger vi på 527.000 liter og har 72 årskyr. Med eid og leid jord disponerer vi rett i overkant av 1000 dekar. Om lag 750 dekar er fulldyrket, og resten er beiter.

Ammetanter

– Av de 72 årskyrene får om lag seks årskyr spesialoppdrag som ammetanter, forteller Jørgen. – Vi velger ut kyr som har spesielt godt lynne og som kanskje kan ha et jur som ikke er av de best egna for melkeroboten. Når kalvene er om lag fem dager gamle, flyttes de fra mora og over til en binge med tre ammetanter og en liten gjeng med jevngamle kalver. Dette fungerer veldig greit.
Slik får alle kalver full apetittfôring, noe som gir god helse og tilvekst på kalvene.
Også denne løsningen krever oppfølging fra bondens side, for eksempel med smitteforebygging, jursjekk og nær kontakt med dyra, men mye arbeid blir også spart ved at kalvene får forsyne seg selv og holder seg fine og friske.
Alle oksekalver selges ved tre måneders alder, de fleste til en bonde i nabolaget som fôrer dem opp.

Slangespredning og lett utstyr

– Ser du noen spesielle utfordringer som økologisk drift byr på?

– De to største utfordringene med økologisk drift er å få store nok avlinger per dekar og ugressbekjempelse. Det første punktet løser vi temmelig godt ved at vi har etablert en god gjødselplan. Vi bruker slangespredning med stripenedlegger for å få mest mulig av nitrogenet ned i bakken.
Vi kjører med lettest mulig utstyr både under gjødselspredning, slåing, pressing og pakking, slik at jordstrukturen er best mulig. 

Sjelden ugressproblem

Ugressbekjempelsen består i å vende enga og bruke bygg eller hvete med gjenlegg, som brukes som kufôr. Ved store ugressproblem holdes enga åpen i to år, men det behovet har vi så og si aldri.

–  Er det noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– Ja, å tenke på best mulig utnyttelse av husdyrgjødsla, er viktig. Det samme med hvilke gressorter som gir bra kvalitet på melka, og det å ta vare på mye nitrogen i gjødsla. Vi kjører en kombinasjon av beiting og fôring inne i sommerhalvåret. Det fungerer bra for oss her. Og så er det det å etablere et godt vekstskifte i stedet for sprøyting som er avgjørende for god ugressbekjempelse.

I denne serien med portrettintervjuer vil vi presentere alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT

I samarbeid med de 7 andre samarbeidende organisasjonene, skal vi sette økologisk landbruk på dagsorden og gi konkrete råd og veiledning til bønder som vil legge om eller er nysgjerrige på økologiske driftsmetoder.