Taper ikke lenger på verpehøns
– Mellomleddene i markedet er den største utfordringen, sier økobonde Runar Sørli fra Sarpsborg i Østfold. Han etterlyser mer «draiv», kreativitet og vilje, hos de som skal selge økobøndenes varer.
Sørli er en familiegård, som ligger i Skjeberg i Sarpsborg kommune, sør i Østfold.
Her driver Runar Sørli sammen med far, sønn og en fast ansatt. De driver Sørli gård og 11 andre gårder i nærområdet. Til sammen har de ca 1400 dekar innenfor en radius på 5 kilometer.
Nå er Runar Sørli også blitt med som #Inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets Økoløft.
Må ville selge
– Nå taper vi ikke lenger på å slakte høns, sier #Inspirasjonsbonde Runar Sørli. – Når forbrukerne bare får gode økoprodukter markedsført, så går salget som en lek. Men man må ville selge varene, understreker han.
Sørli selger alle sine 120 tonn egg under eget merke, Vingulmark, gjennom Norgesgruppen og Coop. Og etter NRK-programmet «FBI redder høna» solgte Coop helt tomt for økohøns i juni. Et nytt parti ble slaktet i august og er ute i butikkene i høst.
Ivrig nabo la om
– Hva var bakgrunnen for at du la om til økologisk drift?
– I utgangspunktet hadde jeg en ivrig nabo, Ole Rød, som la om. Han ville gjerne ha med en til. Jeg var ikke ille vanskelig å overtale, jeg hadde jo tenkt i de banene før og brukte lite kunstgjødsel og sprøyting, så det var i grunnen et kort skritt å legge om. Jeg synes jo også det er spennende med agronomien, og dette har utvikla seg mer og mer etter hvert.
Hemmelige produkter blir sjelden bestselgere
– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer og om dette har endret seg over tid?
– Jeg la om i 2000. I første omgang bare ett jorde med korn. Det var starten. Så i 2003 bygde vi hønehus og la om halvparten av gården og noe leid jord hos de nærmeste naboene, ca 370 dekar. Resten la vi om i 2004. I 2009 leide vi en kugård. Nå driver vi med egg, melk og korn.
Agronomisk greit
– Noen spesielle utfordringer som økologisk drift byr på?
– Agronomien går greit. Vi har et godt fagmiljø, vi samarbeider med naboer og Landbruksrådgivingen. Normale kornavlinger ligger på 400-500 kg pr dekar. Også økonomien ville ikke vært noe særlig bedre ved konvensjonell drift. Men markedet er den store utfordringen.
Hemmelige økoprodukter
– Det har til tider vært utfordrende å få levert økologisk korn. Jeg satser på at det blir bedre i år, men der er det fortsatt en vei å gå, medgir Sørli. – Det blir jo rart, når jeg som bonde får 50 øre økotillegg pr kilo kukjøtt, at prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonelt kjøtt i butikk er så dramatisk mye høyere. Det er ganske drøyt.
– Både Tine og Nortura er altfor dårlige til å selge økologiske produkter, mener Sørli. – Vi har hatt mange møter, men de sprudler ikke akkurat over av gode salgsideer. Jeg tror de er redde for å få B-vare-stempel på de andre produktene sine.
– Men for å selge, må du ha entusiasme, kreativitet og vilje til å selge, fastslår Sørli. – Det er ganske sjeldent at hemmelige produkter blir bestselgere.
Bedre for dyra – og for jorda
– Noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?
– Selvsagt når det gjelder dyrevelferd. Økologisk drift er mer på dyra sine premisser – vi strekker oss lenger for å gi rom for naturlig adferd. Konvensjonelle pleier å komme etter på dette, forteller Sørli.
– Jeg tror også vår oppmerksomhet på å spille på lag med jorda, ta vare på jordstrukturen og ta hensyn til jordlivet, ville være nyttig for mange konvensjonelle bønder. Det kan være gevinst å hente for dem også, ved å tenke mer som oss.
På Sørli har de 7500 høner og på en leid nabogård har de ca 70 melkekuer og 75 ungdyr. Melkekvota er på 567 tonn og alle oksekalvene selges videre som livdyr. På de andre gårdene har de gras og korn. Kornarealet utgjør i alt 920 dekar, og resten er gras.
I denne serien med portrettintervjuer vil vi presentere alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT
I samarbeid med de 7 andre samarbeidende organisasjonene, skal vi sette økologisk landbruk på dagsorden og gi konkrete råd og veiledning til bønder som vil legge om eller er nysgjerrige på økologiske driftsmetoder.