Solbær på jordas premisser

På Alhaug gard, som ligger på Nes, den store halvøya midt i Mjøsa, har #Inspirasjonsbonde Helge Hvoslef to tusen økologiske solbærbusker som produserer fire tonn bær i året. 

Med egen foredling og salg blir det både nok av arbeid og en levelig inntekt. 

Helge er med som #Inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT. 

Hva passer her? 

Da familien kjøpte garden i 2002 og umiddelbart la om til karens, stilte de seg spørsmålet: Hva egner seg her? Svaret ble solbær etter «lett på tå»-prinsippet. 
– Solbær trives med den jorda og de klimatiske forholdene denne garden kunne by på, forteller Helge. – Dette er en robust vekst som ikke har behov for kjemisk krigføring, bare buskene får lys og luft.

DDT i morsmelk 

– Hva var bakgrunnen for at du begynte med økologisk drift? 
Jeg arbeidet for NORAD i Kenya på 1980 tallet. Norden og vesten for øvrig hadde da for lengst bannlyst DDT i jordbruket, vel vitende om farene dette stoffet utgjorde. 
Men på en liten øy ute i Victoriasjøen blant hakkejordbrukere, svart nattehimmel og i det du skulle tro var ren natur, ble det oppdaget høye nivåer av DDT i morsmelk. Agroindustrien hadde funnet et marked for de store restlagrene med DDT og solgte det villig vekk til fattige bønder. 

Velprøvd

Det kyniske i de store kapitalkreftene ga meg en grunnleggende skepsis til hva som selges og hvorfor. 
Nå er det blant annet glyfosat som diskuteres, og parallellen med kapitalkrefter og forskning som direkte eller indirekte er bundet opp, er nærliggende. 
Vi endte opp på en gård med godt jordsmonn, med klare tanker om å produsere uten kjemikalier, noe hele verden gjorde for inntil bare noen tiår siden. Dette er jo ikke nytt, snarere ganske velprøvd.

– Kan du fortelle litt om hva du produserer? 
Mens jorda var i karens, tenkte og krysspeilet vi oss fram til hva vi ville produsere. En marginalproduksjon for å vise verden at det var mulig å presse fram noe eksotisk, var ikke aktuelt for oss, men heller; hva egner seg her? 

Hyggelig helseaspekt

Videre ville vi ha noe som kan gi ernæringsmessig kvalitet. Etter en modningsrunde sto solbær fram som en klar kandidat. Solbær trives under de forholdene garden kunne tilby og er - ikke minst - en bærer av vitamin C og et stort innhold av antocyaner. At dette også er pasientmat er veldig hyggelig å vite om og tenke på når utfordringene dukker opp.

Lys, luft og rytme 

– Opplever du at økologisk drift byr på noen spesielle utfordringer? 
Vi har bare 200 solbærbusker på målet og tre meter mellom radene. Da får de lys og luft. Med godt stell kan solbærbuskene gi oss god avling i tjue år. 
Men i og med at vi driver med en flerårig vekst, så bruker vi ikke pløying, som kunne nullstille ugrastrykket. Vi er kort og godt underlagt naturens egen rytme, der alt prøver seg til enhver veksterlig tid. 

Nyttig ugras 

Stadig nye arter dukker opp, og er de aggressive nok, havner de i samlegruppen ugras. Det er de selv totalt uvitende om, de bare fryder seg over egen reproduksjonsevne som kan være fenomenal. 
Her er det at lukingen kommer inn. Det tar tid. 
Men vi slår både gras og ugras og legger det inn i radene som grønngjødsel. Det gir kontinuerlig gjødsling til solbærbuskene, det demper fordamping fra jorda og det demper ugras under dekket. 

Mangfold og samspill

Meitemarken lever det gode liv under dette graslegget. De forbedrer jorda. Insektene gjør bruk av blomstrende ugras og har sikret allsidig mattilgang for seg og sine gjennom vekstsesongen. 
Så en utfordring kan føre til noe godt.

– Er det noe ved økologisk drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av? 
Ja, mye. Jorddekkingen er ett eksempel. Selvsagt kan mange problemer sprøytes og kunstgjødsles vekk for en stund, men livet i jorda blir sultefora og ødelagt. 
Ved å drive på jordas og naturens egne premisser, får vi mulighet for å fange opp utfordringer før de har vokst seg for store.

Lykkelige jord-dyr 

Med våre ti mål med solbær, unngår vi en stor monokultur som i seg selv ville være sårbar. 
Driften vår er etter «lett på tå» -prinsippet. Med små og lette maskiner - og mye arbeid uten maskin - unngår vi jordpakking. Jordlevende dyr er lykkelige for dette og takker med å utføre god jobb med jordforbedring og skape porøs jord. 

Magasinerer vann

Alt overskuddsregnvann magasineres nedover i jorda fordi jorda har den porøsiteten som skal til for å fungere som svamp. I tørketider nyter solbærbuskene godt av denne svampen. 
Dermed slipper vi kunstig vanning, noe vi nesten er alene om her i et område der forsommertørke er vanlig. Kunstig vanning medfører stadig vått bladverk som fremmer soppangrep. Vi unngår det.

Nyttedyr

Solbæråkeren her har en fauna av rovinsekter fordi de ikke er sprøytet bort. Rovinsekter som marihøne og gulløye spiser opp larver som gnager på lauvverk og bær. Meiser og andre småfugler, som har larver på matseddelen, hekker i radene og gjør stor nytte for seg. Over tid oppstår slike balanser som ellers forstyrres og ødelegges ved kjemisk krigføring.

Fars 

– Jeg lever av solbærproduksjonen på ca 4 tonn årlig, forteller Helge. – Og jeg står selv for all foredling og salg, under navnet Fars solbær. 
Femten prosent av avlingen selges som ferske bær. Resten går direkte til innfrysing. Det singelrenses som frossen bær eller saftes. 
Butikker og restauranter i Oslo er et viktig marked, og Slottet tar både fersk og frossen bær samt saft. I tillegg leveres en del lokalt til institusjon som pasientmat. 
– Det setter jeg stor pris på, avslutter Helge. – Da kommer C-vitaminet og de betennelsesdempende stoffene i solbæret til full nytte.

I denne serien med portrettintervjuer vil vi presentere alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT

I samarbeid med de 7 andre samarbeidende organisasjonene, skal vi sette økologisk landbruk på dagsorden og gi konkrete råd og veiledning til bønder som vil legge om eller er nysgjerrige på økologiske driftsmetoder. 
Under "Hva skjer?" på prosjektets forside vil du å finne eksakt dato i nærheten av deg. Inviter gjerne mange kolleger til å bli med!