Satser på naturens egne prosesser

Helt sør i Vestfold, og sør i Larvik kommune ut mot kysten, ligger Brunlanes. I dette området har det vært bosetting siden steinalderen. Klimaet er mildt og vennlig, jorda er rimelig flat og skogene i området har en rik flora og fauna. 

– For meg gir det ingen mening å drive en rutinemessig bekjemping av skadedyr, med midler som  samtidig dreper de nyttige rovdyrene som regulerer skadedyrene, sier Astrid Bjørnson. Hun driver økologisk produksjon av frukt og bær på svigerforeldrenes gard, Kryssgaarden i Brunlanes.
Astrid Bjørnson er fra i år med som en av #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets Økoløft.

Fant hvor hjertet lå

– Hva var bakgrunnen for at du begynte med økologisk drift?
– Jeg har alltid vært interessert i landbruk og trodde lenge jeg skulle ta over hjemme i Gausdal med mjølk, men interessen for plantedyrking gjorde til at jeg heller starta med det. Jeg har alltid vært opptatt av å ta være på de lokale ressursene, og på videregående på Sogn jord- og Hagebruksskule fikk jeg anledning til å finne ut av hvor hjertet lå og ble mer interessert i økologisk landbruk og matproduksjon.

Så at økologisk var mulig

– Da jeg gikk videre i utdanninga, med økologisk landbruk på Blæstad og så plantevitenskap på NMBU, ble jeg stadig mer sikker på at god agronomi og økologisk landbruk var mulig og spennende.
Det var for meg ingen mening i å skulle drive kjemisk bekjemping av bladlus og midd og samtidig kvitte seg med de rovdyra/predatorene som regulerte skadedyrene. Jeg ville heller satse på prosesser som allerede skjedde fra naturen sin side.
Så i 2015 bestemte jeg meg for å satse hundre prosent på egen frukt- og bærproduksjon og sa opp min faste stilling som landbruksvikar.

– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer, evt. litt historikk om dette har endret seg over tid?
– Den økologiske produksjonen vår er pærer, epler og bringebær. Vi har mange ulike sorter. I tillegg har vi konvensjonell produksjon av sukkermais og frilandsagurk. Jeg ønsker å legge om også disse produksjonene til økologisk, men mangler foreløpig et godt vekstskifte.

Valgte etterspurte sorter

Frukttrærne har hun selv laget i planteskolen på garden. 
– Det har gitt meg mulighet for å velge andre grunnstammer med kvaliteter som passer bedre til økologisk drift med bedre rotsystem som er bedre til å ta opp næring og vann som er tilgjengelig i bakken. Det ga meg også mulighet til å ha sorter som forbrukerne etterspurte, flere ulike sorter som passer til direktesalg, baking, cider, og økologisk drift.

Tar vare på nyttig småkryp

Frukthagen er satt opp med to ulike plantesystem, med egenproduserte pisker i 2017. Det er moderne tettplanting, og det er tradisjonelt, ekstensivt plantesystem. Før etablering ble det tilført grisemøkk fra nabogården for å øke organisk innhold i jorda. Jorda rundt trærne er dekket med mypexduk på drill for å redusere konkurranse fra ugras, heve jordtemperaturen, legge til rette for soppvekst og drenere. Mellom radene har vi et plantedekke som blir slått høyt. Slik skaper vi gode levesteder for nytteorganismene.

Vil gjerne formidle

– Jeg har en leveringsavtale med Telefrukt i Gvarv på noen av fruktsortene, men både bærene og frukt selger jeg fra gårdsutsalget og via REKO-ringer og andre gårdsbutikker. Det er viktig for meg at folk kommer innom gården, får plukke selv og se litt av matproduksjonen. Da kan jeg formidle til kundene hva matproduksjon er.

Krevende å skaffe rette sorter

– Ser du noen spesielle utfordringer som økologisk drift byr på?

– Økologiske råvarer har oftere kortere holdbarhet, så vi må være flinkere til å korte inn på omsetningstida og gi kundene god opplysning om rett lagring før bruk. Jeg regner også med at det kan bli litt vanskelig med markedsføring av bær og frukt i karens år.
Jeg synes også det er en utfordring at økologiske frø og planter finnes i mye mindre mangfold enn konvensjonelle. Det kan være vanskelig å få tak i, og i tillegg er det dyrere.
Med økologisk drift må du som bonde også være i forkant og tenke forebyggende.

Lurt å forebygge

– Er det noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– Ja, nettopp det å forebygge problemer, er viktig. Du må ta vare på jorda og sørge for at jorda hele tiden skal være dekket. Jeg må også tenke på å legge til rette for mikroorganismer og de «husdyra» i bakken som gir plantetilgjengelig næring til kulturplantene. Og så må man passe på å ta vare på å legge til rette for nyttedyr ved hjelp av fuglekasser, naturlige habitater, planter og gjemmesteder.

Se Astrid Bjørnson fortelle om drifta si her: