Samvær mellom ku og kalv som kjepphest

På Telneset i Tynset kommune driver Karianne Telneset gården sammen men mannen Bjørgulf. De produserer melk, med kjøtt som biprodukt, i tillegg  har de også noe skogsdrift. At de skulle drive økologisk, eller gård i det hele tatt, var slett ikke selvsagt da de først møttes.

- Mannen min hadde en dyktig og inspirerende lærer da han gikk på landbruksskolen. Læreren var entusiastisk på vegne av økologisk landbruk og dette smittet over på mannen min. Da vi først møttes var det ingen planer om at vi skulle bli gårdbrukere, men da det seinere ble aktuelt, kom tema om økologisk opp og jeg likte tanken. Ideen om å produsere mat fri for giftstoffer og kunstgjødsel, basert mest mulig på gårdens egne ressurser, var og er tiltalende og givende. Valgte økologisk landbruk som fag sammen, dette var helt nytt. Du må ikke være ekstrem for å kunne være økologisk bonde – det er ikke så mye forskjell mellom konvensjonelt og økologisk i Nord-Østerdalen, her er det ikke så mye sykdom på verken på dyr eller planter.

I tillegg til melk så produserer dere også noe annet, vil du fortelle litt om det?

Vi har en del rabarbra rundt på gården, som en liten kuriositet. I fjor sommer fikk vi Debiogodkjenning på rabarbraplantene, så i år har vi for første gang levert litt rabarbra som skal brukes i Rørosmeieriets yoghurt med jordbær og rabarbrasmak. Det trengs mer lokalprodusert økologisk rabarbra til Rørosmeieriet. Veldig enkelt å få sertifisering på rabarbra når resten av gården drives økologisk. 

Det finnes også en i Rendalen som driver med rabarbra, Tor Strømsmoen som kan mye om dette.

Hvilke utfordringer opplever du med økologisk drift?

Ugraset storsyre må jo nevnes her. Denne forunderlige planten som popper opp i hundretalls på eng du syntes var ganske ugrasfri forrige året.   En annen ting er bruken av utmarksbeite. Vi har hatt høstkalving siden vi tok over. Da har vi benytta utmarka til sinkyr og ungdyr om sommeren. Når myndighetene nå oppfordrer skogeiere til å gjødsle skogen, og gir økonomisk støtte til dette, fjernes vår mulighet til å utnytte utmarksbeite i samme utstrekning. Et alternativ er å kjøpe Nofence, så vi i større grad kan styre hvor dyra skal beite i utmarka, men dette er et kostbart opplegg når vi må ha det på alle dyra. Dette er nok en problemstilling som ikke så mange er klar over. Det bindes mer karbondioksid under jorda enn over, så det er jo et paradoks å gjødsle skogen når dette ødelegger balansen for mikro-organismene i jorda.

Å ha dyr ut og inn i forbindelse med lufting i vårt gamle båsfjøs kan til tider være en utfordring med tanke på HMS. Kyrne skal ikke ha stått inne mer enn noen få dager før de blir yre og glade når de skal luftes. Da er det viktig å ha øyne og ører med seg. Det er jo både en stor glede å se for oss at de er så glade for å komme ut, men det er viktig å være obs. Nå er vi i gang med bygging av løsdriftsfjøs, så da har vi nok ikke det problemet lenger.

Er det noe ved økologisk drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av? 

Bruk av vekstskifte! I større grad bli bevisst på at vi gjødsler og pleier jorda og alt som lever i den, og ikke først og fremst plantene. Det som skjer under bakken er jo helt magisk. Hva om vi hadde gitt like mye energi til det som lever under bakken og insektene våre, og litt mindre fokus på rovdyr som ulv og bjørn? Det blir litt feil fokus for meg. Vi trenger virkelig å stelle mer med alle de små vesenene som vi ikke kan se.

Lufte dyra. Til tross for det jeg sa lenger opp, så er det ingen tvil om at dyra setter pris på å komme ut. Vi tenker at det er helsefremmende på samme måte som for oss mennesker. Vi veit jo at vi har godt av å komme oss ut i frisk luft og få rørt på oss, og er helt sikker på at det samme gjelder for dyra. I tillegg viser de tydeligere ride- og «stå»-adferd i forbindelse med brunst.

Kan du fortelle litt om hva slags omsetningskanaler dere benytter dere av?

Vi leverer mjølka vår til TINE som selger den videre til Rørosmeieriet. De fleste oksekalvene selges til liv til en bonde i nabobygda. Der kastreres de og får 2 somre i utmarka. Dyr som skal slaktes sendes Røros slakteri, og selges under merkevaren Røros Kjøtt. Vi er opptatt av at kyrne får så kort reisetid som mulig til slakteriet, og det er positivt å bidra til lokal verdiskapning, selv om vi i bunnen er veldig opptatt av samvirkene.

Hvordan jobber dere med jordhelse og dyrevelferd, og hva var bakgrunnen for at dere ble engasjert i dette? Hva er dine beste tips til andre bønder som ønsker å gjøre enkle tiltak for jordforbedring  og dyrevelferd?

Vi praktiserer vekstskifte i den grad i kan her oppe i Nord-Østerdal. For de som har en økologisk nabogård med grønnsak- eller kornproduksjon, måtte det være fint om de kunne samarbeide for å få til et godt vekstskifte som vil være til fordel for begge parter.

Vi tilstreber å kjøre på jorda når det er mest laglig. Det første eng-året gjødsler vi ikke. På den måten gir vi kløveren gode forhold for å etablere seg så den blir i bedre stand til nitrogenfiksering.

Vi har ku og kalv sammen en periode etter kalving. Hovedtyngden av kalvinga har vært i august/september. Da har vi hatt ku og kalv ute på beite sammen på dagtid. Når vi tar dyra inn til kveldsmjølking skiller vi ku og kalv og setter kalvene i binger. På morgenen får de mjølk av oss før de slippes ut sammen med kyrne. Dette er måten vi har fått til samvær ku og kalv i vårt gamle båsfjøs, men ser at det har fordeler å skille mor og barn halve døgnet fordi kalvene også blir vante med å omgås oss. Samvær mellom ku og kalv er mellom én til 2,5 måneder, og målet når nytt fjøs er klart er at alle skal ha cirka 2 måneder samvær. Det dreier seg jo faktisk om pattedyr. Det føles så riktig ut, vi kjenner det langt inni hjertet at det er sånt det skal være. Det er sterke morsinstinkter hos kyr. Det er like vanskelig å skille ku og kalv som har ammet som de som har fått flaske fra bonden. Dette er min store kjepphest. Det kommer til å ta tid før dette skjer i alle besetninger, men det må bare gå den veien. Det er flott å se hvordan kyrne nyter å kunne ha samvær og die kalvene.

Kalver som fødes seinere på høsten får komme løs og suge mjølk av mor på båsen før mjølkinga til de er minimum én måned gamle. For oss er det ingen tvil om at samvær mellom ku og kalv har økt dyrevelferden i besetningen vår betraktelig.

Lufting av kyr og kviger gjennom vinteren mener vi også er bra dyrevelferd. Mosjon og frisk luft er bra for alle.

Hva tenker du at framtidas forbruker vil være opptatt av?

Tenker framtidas forbrukere vil være veldig opptatt av dyrevelferd. De vil vite hvordan maten har hatt det da den var levende dyr. Jo flere oppslag i media om dårlige forhold for dyr, jo større fokus vil dette få. En del av befolkningen vil nok fortsatt tenke mest på prisnivå når de skal handle, godt hjulpet av de største aktørene innen media. Likevel tror jeg perioden med korona har hjulpet oss som matprodusenter. Tror vi nå har fått en del «nye tilhengere» av norskprodusert mat. Men kanskje må det en enda større krise til før alle skjønner verdien av norsk matproduksjon.

Etter hvert som det også kommer tydeligere fram hvor lite antibiotika vi bruker i norsk matproduksjon, og hvor enorm betydning dette har for folkehelsa, tror jeg forbrukerne vil verdsette trygg mat i større grad.

Folk må se sammenhengen, det koster litt mer å spise mat fra dyr som har hatt det godt.

Det er viktig at forbrukere får mer innsikt i hvordan matproduksjon fungerer, og at det ikke bare er om å gjøre å ha den lekreste bilen å kjøre til butikken med, men faktisk innsikt i hvordan maten blir produsert.