Mye å hente i vekstskifte

Innover i landskapet mellom Glomma og svenskegrensen, er de vidstrakte, frodige Østfold-åkrene delt opp av større og mindre skogteiger. Her har Thorbjørn Lund og kona Karianne drevet med økologisk planteproduksjon i om lag tjue år.
De driver totalt 1800 dekar og har bygd opp et sjuårig vekstskifte med vekt på produksjoner som bygger opp jordas fruktbarhet.

Nå er Thorbjørn Lund blitt med som #Inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft.

Ettertrakta vare

Økomiljøet i Østfold er på offensiven. Flere bønder her satser på økologisk drift. Og de samarbeider. Da skjer det ting. Dyrking av økologisk raps er høyaktuelt.

– Rapsen er en ettertrakta vare, sier Thorbjørn Lund. – Og den er bra betalt. Norsk Økoraps foredler rapsen til høykvalitets matoljer. At pressresten, rapskake, kan erstatte importsoya i kraftfôr, gjør det også ekstra morsomt å drive med dette.

Økonomisk og agronomisk

– Hva var bakgrunnen for at du valgte å legge om til økologisk drift?

– Vi startet med økologisk planteproduksjon i 2000. Bakgrunnen for at vi la om var først og fremst et ønske om bedre økonomi i planteproduksjonen. Jeg så flere kolleger som la om til økologisk og som lykkes med det. Vi har dyktige økorådgivere her, og det er jo spennende med den agronomiske utfordringen. Det er også en viktig del av motivasjonen.

– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer?

– Vi driver økologisk planteproduksjon på 1800 dekar. Tidligere har vi hatt en ganske ensidig produksjon av høy, men de seinere åra har vi økt kornproduksjonen.

Gunstig i vekstskiftet

– I dag har vi et syvårig vekstskifte der vi produserer Høstraps, Høsthvete/Rughvete, Åkerbønner, Vår- eller høsthvete og så treårig eng som høstes til høy, forteller Lund. – Økologisk høy selger vi til andre økoprodusenter med sau og storfe og til hesteeiere.

Høstrapsen er særlig gunstig, med mange positive effekter i vekstskiftet. Den er spesielt bra å ha som forgrøde, for eksempel før høsthvete. Men også Åkerbønnene forsvarer sin plass i vekstskiftet. De siste årene har sorten Isabell, som har relativt lang veksttid, gitt avlinger omkring 500 - 600 kilo på målet.
Åkerbønnene er en god forgrøde for korn, og såing av åkerbønnene har høy prioritet på våren. Thorbjørn vil gjerne ha dem i jorda tidligst mulig i april. Utover i veksttida, er åkerbønna lite kravstor.

– Nest etter gras, er åkerbønne den veksten det er lettest å lykkes med, sier Thorbjørn Lund, – bare det ikke blir hard tørke i blomstringa. Åkerbønna har stor bladmasse og lite finrøtter, så akkurat det tåler de dårlig. 

Erstatter import-soya

Når åkerbønnene er ferdig treska omkring midten av september, blir de levert til Felleskjøpet. Proteininnholdet ligger på om lag 30 %, og som råvare for kraftôr brukes åkerbønner til å erstatte importert soya.
Rapsen blir også treska og levert til Norsk Økoraps, som sørger for at rapsfrøene blir pressa til topp kvalitet olje til matlaging.

– Rapsfrø er godt betalt. Dessuten kan pressresten, rapskake, også erstatte importert soya i kraftfôret både til fugl, svin og storfe. Det gjør det ekstra gøy å holde på med dette, framholder Lund.

Lund har også kalkuner i konvensjonell produksjon og leverer omlag 25 000 av dem hvert år. På grunn av bygningsmassen de har, kan de per i dag ikke få lagt denne produksjonen om til økologisk.

Obs på kveka

– Ser du noen særlige utfordringer som økologisk drift byr på?

– Den største utfordringen her som i alle planteproduksjoner, er rotugraset og da først og fremst kveke. Med flere høstsådde vekster i vekstskiftet må vi være særlig påpasselige med å drive gode, forebyggende tiltak og ha stor grad av nøyaktighet i bekjempelsestiltakene.

– Er det noe ved din økologiske drift som du tenker at også konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– Jeg tror mange har noe å hente på et mer allsidig vekstskifte og da helst med vekster som bygger opp fruktbarheten og ikke bare reduserer den. Her er høstraps, åkerbønner og eng gode eksempler på produksjoner som kan være både nyttige og lønnsomme.

Ta vare på jordlivet

– Mange flere bønder kan redusere skadelig jordpakking betydelig ved å forsøke å unngå å kjøre på våt jord. Å sørge for å utruste maskinene med hjulutstyr slik at lufttrykket kan reduseres ned mot 0,5 bar under alle operasjoner, vil også være bra for jordstrukturen, mener Lund. – Når vi passer på marktrykket og sørger for god tilførsel av organisk materiale i form av kompost eller tørrgjødsel, vil jordlivet får mat og stimulans til å utvikle seg i den retningen vi ønsker.

Se kort film om hvordan Thorbjørn Lund driver: